Tilståelsesdom
Tilståelsesdom er en forenklet fremgangsmåte hvor straffesaken avgjøres uten tiltalebeslutning og hovedforhandling. For den som er siktet kan en slik behandling være en fordel fordi den skaper mindre publisitet. I tillegg blir den hurtigere avgjort.
Vilkårene
En tilståelsesdom krever at bestemte vilkår er oppfylt. Blant annet kan lovbruddet ikke medføre fengsel i mer enn ti år. Den som er siktet må også gi en uforbeholden tilståelse som styrkes av det politiet vet om saken. Han eller hun må også samtykke i at saken behandles som tilståelsesdom (se straffeprosessloven § 248 på lovdata.no).
I promillesaker er det nok at sden som er siktet erklærer seg skyldig (hvis personen ikke husker noe på grunn av ruspåvirkning, kan han/hun heller ikke tilstå noe).
Hva skjer først?
Hvis politiet mener saken kan behandles som tilståelsessak, blir den siktede spurt om han eller hun samtykker i dette i politiavhør. Hvis den siktede samtykker, sender påtalemyndigheten saken til retten med et forslag på hva straffen skal være. Vanligvis blir siktede innkalt til rettsmøte kort tid etter at saken er oversendt fra politiet. Siktede får også kopi av siktelsen og politiets straffeforslag.
Alternativet til tilståelsesdom er hovedforhandling med meddommere, vitner og full bevisførsel. Dette kalles straffesak i meddomsrett.
Saker hvor aktor/politiet krever særreaksjon eller forvaring, kan ikke avgjøres som tilståelsesdom.
Hvem deltar i rettsmøtet?
En tilståelsessak behandles av kun én dommer. I tillegg er ett rettsvitne til stede. Rettsvitnet ser til at det som protokolleres stemmer med det som har foregått (rettsvitner deltar i alle saker med bare én dommer).
I tillegg møter siktede (i noen tilfeller kan siktede samtykke til å delta på videokonferanse).
Siktede har som regel ikke krav på forsvarer på det offentliges regning. Forsvarer skal derimot oppnevnes hvis politiet foreslår en straff på mer enn 6 måneder. Alle kan uansett skaffe en forsvarer forutsatt at man selv betaler for det.
Det er ingen faste regler for om politiet skal møte. Dette avgjøres i hvert enkelt tilfelle.
Hva skjer i rettsmøtet?
Siktede må avgi en uforbeholden tilståelse i rettsmøte. Det betyr at siktede må forklare seg om de straffbare forhold. Forklaringen må dekke hele det objektive forholdet, altså det som faktisk har skjedd, og skyldkravet må være oppfylt. Siktede får også lov til å kommentere aktors forslag til straff.
I alle tilståelsesdommer skal siktede gis strafferabatt som følge av sin tilståelse, se straffeloven på lovdata.no.
Det er vanligvis ingen vitner i slike saker. Fornærmede med bistandsadvokat blir varslet om rettsmøtet. Det vil ikke sendes varsel til andre fornærmede.
Erstatningskrav fra fornærmede kan behandles i samme sak. Hvis fornærmede ønsker å forklare seg om erstatningskravet, må fornærmede eller bistandsadvokaten varsle retten i forkant.
Dom avsies vanligvis til slutt i rettsmøtet.
Meddomsrett - hovedforhandling i straffesak
Kort forklart
- Vi kaller en sak for meddomsrettsak når meddommere er med på å avgjøre en straffesak i tingretten. Da blir som regel retten satt med én fagdommer og to meddommere.
- Meddommerne trekkes ut til hver sak fra et utvalg av personer som er oppnevnt av bystyret eller kommunestyret for fire år av gangen.
- I saker om forbrytelser hvor strafferammen er fengsel i mer enn seks år, kan retten settes som forsterket rett. I en forsterket rett er det to fagdommere og tre meddommere.
- I en meddomsrettssak har alle dommerne en stemme hver når saken skal avgjøres.
Før rettssaken (hovedforhandlingen)
Tiltale og innkalling
Straffesaken starter med at påtalemyndigheten tar ut tiltale og sender tiltalebeslutning og bevisoppgave til tingretten. Tiltalebeslutningen beskriver den straffbare handlingen de mener er gjort og hvilke lover som er brutt.
Bevisoppgaven lister opp hvilke bevis påtalemyndigheten vil føre, som f.eks. vitner, video eller dokumenter.
Domstolene skal behandle saken så raskt som mulig, og helst finne et tidspunkt for hovedforhandlingen innen to uker. Rettsmøtet som behandler straffesaken kalles hovedforhandling.
Rett på forsvarer
En som er tiltalt, har rett til å ha forsvarer til stede når en sak skal behandles, både ved avhør hos politiet og i domstolene. Retten oppnevner en forsvarer som det offentlige betaler. Tiltalte kan som regel velge forsvarer selv. Hvis en tiltalt velger en forsvarer som bor utenfor domstolens rettskrets, må tiltalte som regel betale forsvarers utgifter til reise og opphold.
Dette skjer i rettssaken
- Retten blir satt (kontroll av dommernes habilitet og opplesing av tiltalebeslutning)
- Aktors innledningsforedrag og forsvarers innledende merknader
- Tiltaltes forklaring
- Fornærmede og vitners forklaring (hvis fornærmede har bistandsadvokat, kan fornærmede forklare seg før tiltalte)
- Gjennomgang av realbevis (bilder, dokumenter, gjenstander)
- Sakkyndiges forklaring
- Sluttinnlegg av aktor, forsvarer og bistandsadvokat
- Tiltaltes eventuelle sluttkommentar
- Domskonferanse (etter rettssaken)
Les mer detaljer om gangen i en rettssak.
Anke i lagmannsretten
Tingrettens avgjørelser kan ankes til lagmannsretten. Både den som er domfelt og påtalemyndigheten kan anke. Påtalemyndigheten kan også anke til fordel for tiltalte. Ankefristen er på to uker. Den som er fornærmet eller krenket ved en straffbar handling, har ikke rett til å anke dommen om hen er misfornøyd med tingrettens dom. Det kan heller ikke pårørende eller etterlatte.
Hva kan ankes?
Tingrettens avgjørelser kan ankes til lagmannsretten Både den som er domfelt og påtalemyndigheten kan anke. Ankefristen er på to uker. Den som er fornærmet, pårørende eller krenket ved en straffbar handling har imidlertid ikke rett til å anke straffesaken om han eller hun er misfornøyd med tingrettens dom.
Anken kan gjelde
- bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet
- straffutmålingen
- saksbehandlingen
- lovanvendelsen
Hvis den tiltaltes anke gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, må dette presiseres i anken. Dette innebærer at det i en ny rettssak skal tas stiling til om tiltalte har gjort det som han er tiltalt for eller ikke. Da skal lagmannsretten vurdere alle sider av saken, dette kalles full ankebehandling.
Hvis anken bare gjelder saksbehandlingen i tingretten, skal du beskrive den feilen som du mener er gjort. Det er også en fordel om du forklarer hvorfor du mener at dommen er gal. Hvis det er kommet inn nye bevis i saken, bør også dette nevnes.
Anker over kjennelser og beslutninger
Anker over kjennelser og beslutninger (altså ikke dommene) i tingrettene behandles av tre lagdommere. Som hovedregel avgjøres saken ut i fra saksdokumentene.
Ikke alle anker behandles
Lagmannsretten skal vurdere alle anker, men ikke alle anker fremmes til full ankebehandling i lagmannsretten, se straffeprosessloven på lovdata.no. Hvis lagmannsretten nekter å behandle anken, skal den gi en skriftlig beslutning hvor det skal fremgå hvorfor anken ikke ble tatt inn til full ankebehandling.
I saker hvor påtalemyndighetens påstand var idømmelse av bot, inndragning eller tap av førerkort, og retten ikke avsa dom for annen straffereaksjon, er utgangspunktet at anken ikke fremmes. Likevel kan lagmannsretten kan samtykke til å behandle en slik sak når saklige grunner taler for det.
I andre saker kan anken avvises når lagmannsretten finner det klart at den ikke vil føre frem. En anke fra påtalemyndigheten som ikke er til fordel for siktede kan avvises når retten mener at anken gjelder spørsmål av mindre betydning.
Hvem skriver anken?
Forsvareren din kan deg råd om du bør anke eller ikke, og kan hjelpe deg med å skrive ankeerklæringen. Du kan også få hjelp til dette i domstolen, hos påtalemyndigheten eller en ansatt i fengselet. Ankeerklæringen må undertegnes av deg.
Hvordan behandles anken?
Meddomsrett
Retten settes med to fagdommere og fem meddommere som avgjør spørsmålet om skyld og straff. Det skal være minst to av hvert kjønn. Fagdommere og meddommere er sammen om alle avgjørelser, og alle stemmer teller likt. Det må være et kvalifisert flertall blant de syv for at den tiltalte skal dømmes skyldig. Det vil si at minst fem må stemme for domfellelse. I tillegg må minst en av fagdommerne være blant disse. I motsatt fall er tiltalte å anse som uskyldig og blir frifunnet.
Alle andre avgjørelser i saken avgjøres ved alminnelig flertall. Fagdommere og meddommere er sammen om alle avgjørelser.
Begrenset ankebehandling
Begrenset ankebehandling vil si at det ikke er selve skyldspørsmålet som ankes. I stedet er straffeutmålingen, lovanvendelsen eller saksbehandlingen som ankes. Rettens sammensetning i begrensede anker er som følger:
Anke over straffeutmålingen i saker med strafferamme på mer enn seks års fengsel: To fagdommere og fem lekdommere.
Anke over straffeutmålingen i saker med strafferamme på inntil seks års fengsel: Tre fagdommere.
Anke over lovanvendelsen (om tingretten har anvendt loven riktig): Tre fagdommere.
Anke over saksbehandling (om tingretten har begått feil i saksbehandlingen): Tre fagdommere.