Førerkortbeslag
Tap av førerrett og beslag av førerkort
Ved grove brudd på vegtrafikkloven kan en polititjenestemann midlertidig tilbakekalle føreretten og ta førerkortet fra føreren og/eller eieren av bilen. Hvis den mistenkte ikke samtykker til dette, sendes saken videre til tingretten innen tre uker.
Midlertidig inndragelse og beslaglegging
Hvis noen med skjellig grunn mistenkes for et straffbart forhold som kan medføre tap av førerrett, må personen som hovedregel regne med at førerretten inndras og førerkortet beslaglegges fram til straffesaken er endelig avgjort.
Tingrettens behandling av saken
Tingretten avgjør saken i et rettsmøte. Den siktede får anledning til å forklare seg, legge fram dokumentasjon på hvorfor førerkortbeslaget medfører en stor belastning og begrunne eventuelle feil hen mener siktelsen måtte inneholde. I enkelte saker er det vitner, og det er adgang til å føre vitner for retten.
Dom i sak etter vegtrafikkloven
Ved fartsoverskridelser og promillekjøring er tapstiden fastsatt nokså skjematisk i forskrift om tap av retten til å føre motorvogn.
Tap av førerrett ved fartsoverskridelser
Minstetid for tap av førerretten er tre måneder. Tap av førerrett i tre måneder ilegges i følgende tilfeller:
- Når fartsgrensen er 30 km/t og registrert fart er 56 km/t.
- Når fartsgrensen er 40 km/t og registrert fart er 66 km/t.
- Når fartsgrensen er 50 km/t og registrert fart er 76 km/t.
- Når fartsgrensen er 60 km/t og registrert fart er 86 km/t.
- Når fartsgrensen er 70 km/t og registrert fart er 106 km/t.
- Når fartsgrensen er 80 km/t og regsitrert fart er 116 km/t.
- Når fartsgrensen er 90 km/t og regsitrert fart er 126 km/t.
For flere oversikter for tap av førerkort på gunn av fartsoverskridelse, se forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker.
Tapstiden kan settes ned med 20-30 prosent hvis fartsoverskridelsen skjedde i umiddelbar tilknytning til en ellers aktsom forbikjøring.
Straff i saken: Virkningen skal vektlegges
Når retten skal bestemme hvor lenge noen skal miste førerretten, skal retten legge vekt på hvilken virkning tap av førerrett har for den siktede. Det avgjørende ved vurderingen er likevel hensynet til trafikksikkerheten.
Andre trafikkfarlige forseelser
For andre trafikkfarlige forseelser som uaktsom kjøring ved forbikjøring, brudd på vikeplikt, påkjøring bakfra, utforkjøringer med mer, se forskrift om tap av retten til å føre motorvogn, § 2-5.
Kommunikasjonskontroll
Under en etterforskning kan det være nødvendig å avlytte de mistenktes telefonsamtaler. Ved kommunikasjonskontroll kan politiet høre innholdet i alle samtaler, se meldinger som sendes og se hvor telefonene til de mistenkte befinner seg.
Strenge vilkår for overvåkning
Kommunikasjonskontroll er svært inngripende for den personlige friheten. Det er derfor strenge vilkår for å kunne tillate kommunikasjonskontroll. Politiet må innhente godkjennelse fra retten før de starter med dette.
Reglene for kommunikasjonskontroll finner du i straffeprosessloven kapittel 16 a.
Brukes i alvorlige saker
Kommunikasjonskontroll kan kun brukes i de mest alvorlige sakene. Det vanligste er ved mistanke om grove narkotikaforbrytelser og organisert kriminalitet. Det må være mest sannsynlig at de mistenkte har begått slike straffbare handlinger. Det er også et vilkår at avlytting eller kontroll vil være av vesentlig betydning for å oppklare saken, og at oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeligere.
Varighet og klageadgang
Tidsperioden for kommunikasjonskontrollen settes normalt til fire uker.
De mistenkte blir naturlig nok ikke varslet om at politiet ønsker kommunikasjonskontroll. For å ivareta de mistenktes rettigheter, oppnevnes det alltid en advokat. Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll fører kontroll med politiets og påtalemyndighetens bruk av kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesning. Kontrollutvalget behandler enhver klage fra enkeltpersoner eller organisasjoner som mener at de har blitt urettmessig utsatt for kommunikasjonskontroll. Enkeltpersoner kan også kontakte utvalget og be om informasjon hvis de har vært underlagt kommunikasjonskontroll.
Besøksforbud
Besøksforbud brukes for å forebygge vold og trusler. Dette skjer ved å nekte en person å oppholde seg nær eller kontakte en annen person.
Reglene om besøksforbud finner du i straffeprosessloven kap 17 a.
Besøksforbud kan ilegges dersom det er grunn til å tro at en person vil
- begå en straffbar handling overfor en annen person
- forfølge en annen person
- på annet vis krenke en annens fred
Besøksforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys å
- oppholde seg på et bestemt sted, eller
- forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person.
Besøksforbudet skal gjelde for en bestemt tidsperiode, maksimalt for ett år av gangen.
Kravene for at en person skal få besøksforbud i eget hjem er strengere, og et slikt forbud kan vare i maksimalt tre måneder av gangen.
Det må ikke foreligge en dom før en person ilegges besøksforbud. Politiet ilegger besøksforbudet, som da gjelder fra når personen det gjelder er gjort kjent med forbudet.
Domstolens behandling av besøksforbudet
Politiet bringer beslutningen inn for retten. Domstolen kaller inn til rettsmøte for både den besøksforbudet rettes mot og den det skal beskytte. Det er vanlig at den besøksforbudet er rettet mot, møter i retten.
Brudd på besøksforbud
Brudd på et besøksforbud er straffbart etter straffelovens § 168.