Straffesaker under etterforskningen

Oversikt over hvordan domstolen behandler ulike typer straffesaker.

Kommunikasjonskontroll

Under en etterforskning kan det være nødvendig å avlytte de mistenktes telefonsamtaler. Ved såkalt kommunikasjonskontroll kan politiet høre innholdet i alle samtaler, se meldinger som sendes og se hvor telefonene til de mistenkte befinner seg.

Strenge vilkår for overvåkning

Kommunikasjonskontroll er svært inngripende for den personlige friheten. Det er derfor strenge vilkår for å kunne tillate kommunikasjonskontroll. Politiet må innhente godkjennelse fra retten før de starter med dette.

Reglene om kommunikasjonskontroll står i straffeprosessloven kap 16a på lovdata.no.

Brukes i alvorlige saker

Kommunikasjonskontroll kan kun brukes i de mest alvorlige sakene. Det vanligste er ved mistanke om grove narkotikaforbrytelser og organisert kriminalitet. Det må være mest sannsynlig at de mistenkte har begått slike straffbare handlinger. Det er også et vilkår at avlytting eller kontroll vil være av vesentlig betydning for å oppklare saken, og at oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeligere.

Tidsperiode og klageadgang

Tidsperioden for kommunikasjonskontrollen settes normalt til fire uker.

De mistenkte blir naturlig nok ikke varslet om at politiet ønsker kommunikasjonskontroll. For å ivareta de mistenktes rettigheter, oppnevnes det alltid en advokat. Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll fører kontroll med politiets og påtalemyndighetens bruk av kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesning. Kontrollutvalget behandler enhver klage fra enkeltpersoner eller organisasjoner som mener at de har blitt urettmessig utsatt for kommunikasjonskontroll. Enkeltpersoner kan også kontakte utvalget og be om informasjon om de har vært underlagt kommunikasjonskontroll.

Besøksforbud

Besøksforbud brukes for å forebygge vold og trusler. Dette skjer ved å nekte en person å oppholde seg nær eller kontakte en annen person.

Reglene om besøksforbud finner du i straffeprosessloven kap 17a på lovdata.no.

Besøksforbud kan ilegges dersom det er grunn til å tro at en person vil

  • begå en straffbar handling overfor en annen person
  • forfølge en annen person
  • på annet vis krenke en annens fred

Besøksforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys å

  • oppholde seg på et bestemt sted, eller
  • forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person. 

Besøksforbudet skal gjelde for en bestemt tidsperiode, maksimalt for ett år av gangen.

Kravene for at en person skal få besøksforbud i eget hjem er strengere, og et slikt forbud kan vare i maksimalt tre måneder av gangen. 

Det trenger ikke å foreligge en dom før en person ilegges besøksforbud. Politiet ilegger besøksforbudet, som da gjelder fra når personen det gjelder er gjort kjent med forbudet.

Domstolens behandling av besøksforbudet

Politiet (påtalemyndigheten) skal innen fem dager etter at en beslutning om å ilegge en person besøksforbud er gjort kjent for vedkommende, bringe beslutningen inn for retten.

Blir beslutningen å ikke ilegge besøksforbud, kan dette bringes inn for retten av den forbudet var ment å beskytte.

Domstolen innkaller til rettsmøte for både den besøksforbudet rettes mot og den det skal beskytte. Hvis ingen av disse møter opp, vil retten som regel ta stilling til besøksforbudet med utgangspunkt i saksdokumentene. Det er vanlig at den besøksforbudet er rettet mot, møter i retten.

Brudd på besøksforbud

Brudd på et besøksforbud er straffbart, se straffeloven § 168 på lovdata,no.

Førerkortbeslag

Hvordan behandler tingretten en sak hvor du står i fare for å miste førerkortet ditt på grunn av at du har kjørt for fort eller i beruset tilstand?

Tap av førerrett og beslag av førerkort

Ved grove brudd på vegtrafikkloven kan en polititjenestemann midlertidig tilbakekalle føreretten og ta førerkortet fra føreren og/eller eieren av bilen (se vegtrafikkloven § 33 nr  3 på lovdata.no). Dersom den mistenkte ikke samtykker i det midlertidige tilbakekallet av føreretten og beslaget, må spørsmålet sendes tingretten til avgjørelse innen tre uker.

Midlertidig inndragelse og beslaglegging

Hvis noen med skjellig grunn mistenkes for et straffbart forhold som kan medføre tap av førerrett, vil personen som hovedregel måtte regne med at førerretten inndras og førerkortet beslaglegges fram til straffesaken er endelig avgjort.

Beslag over lengre tid

For saker der det er snakk om beslag over lengre tid, har Høyesterett gitt følgende retningslinjer for vurderingen i Rt (Retstidende) 2006 side 254:

«Etter vegtrafikkloven § 33 nr. 3 kan det besluttes midlertidig tilbakekall av førerrett overfor den som med skjellig grunn mistenkes for et straffbart forhold som kan medføre tap av førerrett. Når det gjelder betingelsene for midlertidig tilbakekall, er det fastslått i Høyesteretts praksis at det ved beslag over et lengre tidsrom er nødvendig med en konkret påvisning av at det faktisk er behov for et slikt tiltak, se Rt-2004-2044. Av praksis følger for øvrig at sentrale momenter i vurderingen av tilbakekall og om dette vil være et uforholdsmessig inngrep, særlig vil være lovovertredelsens alvor, hvilken trafikksikkerhetsrisiko domfelte representerer, hvor sterke bevis som foreligger mot ham og hvilket behov han har for å beholde førerkortet, se blant annet Rt-2005-160, Rt-2005-605 og Rt-2005-1252.»

Tingrettens behandling av saken

Tingretten avgjør saken i et rettsmøte. Den siktede blir innkalt til møtet, og vil få anledning til å forklare seg. For de fleste er det en stor belastning å miste førerkortet. Det er viktig at den siktede legger fram dokumentasjon i rettsmøtet for hvorfor førerkortbeslaget medfører en så stor belastning. Hvis den siktede har innvendinger mot siktelsen, eksempelvis at hen mener fartskontrollen må være feil, er det viktig å begrunne hvorfor det er feil. I enkelte saker er det vitner, og det er adgang til å føre vitner for retten.

Ved fartsoverskridelser som fører til kort beslagstid, og hvor det foreligger sterke bevis for farten føreren er målt til, skal det svært mye til for at førerkortet ikke beslaglegges fram til saken er avgjort.

Dom i sak etter vegtrafikkloven

Ved fartsoverskridelser og promillekjøring er tapstiden fastsatt nokså skjematisk i forskrift om tap av retten til å føre motorvogn (lovdata.no).

Fartsoverskridelser

Minstetid for tap av førerretten er tre måneder. Tap av førerrett i tre måneder ilegges i følgende tilfeller:

Fartsgrense 30 km/t

Fart 56 km/t

Fartsgrense 40 km/t

Fart 66 km/t

Fartsgrense 50 km/t

Fart 76 km/t

Fartsgrense 60 km/t

Fart 86 km/t

Fartsgrense 70 km/t

Fart 106 km/t

Fartsgrense 80 km/t

Fart 116 km/t

Fartsgrense 90 km/t

Fart 126 km/t

 

For flere oversikter for tap av førerkort på gunn av fartsoverskridelse, se forskriften § 2-2 (lovdata.no).

Tapstiden kan settes ned med 20-30 prosent hvis fartsoverskridelsen skjedde i umiddelbar tilknytning til en ellers aktsom forbikjøring.

For promillekjøring, se forskriften kapittel 3 (lovdata.no).

Straff i saken: Virkningen skal vektlegges

Ved fastsettelsen av perioden for tap av førerrett skal det legges vekt på virkningen tap av førerretten antas å få, hvis virkningen vil bli vesentlig verre enn det som normalt kan påregnes. Avgjørende ved vurderingen er likevel hensynet til trafikksikkerheten.

Høyesterett om inndraging for yrkessjåfører

Høyesterett uttalte følgende om yrkessjåfører og inndragningstid i Rt 2005 side 641:

«Forsvareren har også anført at tap av førerretten vil ramme domfelte uforholdmessig hardt. Han er drosjeeier, forsørger ektefelle og to barn og har betydelig gjeld. Domfelte har ikke mulighet til å skaffe seg inntekter på annen måte. Forsvarer har blant annet vist til vegtrafikkloven § 33 nr. 1 siste ledd og forskriften § 1-3. Lagmannsretten uttalte:

«Til dette bemerker lagmannsretten at det spesielt for yrkessjåfører må stilles særlige krav til aktsomhetsnivået i trafikken. Det vil gjelde generelt at alle yrkessjåfører, på samme måte som andre som er avhengige av bil i sitt yrke, vil bli rammet hardt dersom de må la bilen stå. Det har ikke vært hensikten bak regelverket at yrkessjåfører skal nyte godt av kortere tapstid enn andre som ikke er avhengig av bilen til daglig, og det kan ikke sees at As situasjon er vesentlig annerledes enn for andre yrkessjåfører. Virkningen er ikke mer byrdefull enn for andre yrkessjåfører som blir utsatt for tap av førerett, og det kan ikke sees å foreligge slike særdeles formildende omstendigheter som er omtalt i vegtrafikkloven § 33 nr. 1 sjette ledd. Også her må hensynet til trafikksikkerheten og den alminnelige lovlydighet være utslagsgivende. »

(28)   Jeg er her i det vesentlige enig i lagmannsrettens begrunnelse, og slutter meg til at det ikke er grunnlag for å gå under minstetiden etter §33 nr. 1 sjette ledd.»

Andre trafikkfarlige forseelser

For andre trafikkfarlige forseelser som uaktsom kjøring ved forbikjøring, brudd på vikeplikt, påkjøring bakfra, utforkjøringer med mer, se forskriften § 2-5 på lovdata.no..

Varetektsfengsling

Varetektsfengsling innebærer at den som er siktet i en sak settes i fengsel før straffesaken mot hen starter.

For at en siktet skal bli varetektsfengslet, må det være skjellig grunn til å mistenke hen for en straffbar handling som kan medføre fengsel i mer enn seks måneder. "Skjellig grunn" betyr at det må være mer sannsynlig at siktede har gjort det hen beskyldes for, enn det motsatte.

I tillegg må minst én av disse grunnene være til stede.

  • Fare for at personen rømmer og ikke møter til rettssaken
  • Fare for at personen ødelegger bevis, for eksempel ved å kontakte og påvirke vitner, truer vitner eller tilpasser sin forklaring til andres forklaringer
  • Sterk fare for gjentakelse av straffbare handlinger
  • Siktede selv ber om å bli varetektsfengslet

 Vilkårene i straffeprosessloven § 171 på lovdata.no. 

Bruk av varetekt må vurderes opp mot forbrytelsen

Varetekt kan ikke brukes hvis dette vil stå i misforhold til det siktede er mistenkt for. Dommeren skal alltid vurdere om fengslingen representerer et uforholdsmessig inngrep overfor siktede, og om andre tiltak enn fengsling kan brukes.

Det er utvidet adgang til varetekt i saker hvor strafferammen er ti år eller mer. Beviskravet skjerpes ved at det må foreligge forhold som særlig styrker mistanken. I tillegg skal det legges vekt på om løslatelse av siktede er egnet til å støte allmennhetens rettsfølelse eller skape utrygghet.
Se mer om dette i straffeloven på lovdata.no

Må ha vært tilregnelig

Hvis siktede ikke var tilregnelig da de straffbare forhold ble begått, kan hen i utgangspunktet ikke varetektsfengsles. Hvis det er sannsynlig at sak om overføring til tvunget psykisk helsevern blir reist, og vilkårene for varetektsfengsling for øvrig er oppfylt, kan også en utilregnelig siktet bli varetektsfengslet.

Det er politiet som fremstiller siktede for dommeren. I fengslingsmøtet møter aktor, og siktede skal alltid ha forsvarer til stede.

Fengslingstidens lengde

Senest tre dager etter at politet har pågrepet og varetektsfengslet en person, skal spørsmålet om videre varetektsfengsling behandles av domstolen i et såkalt fengslingsmøte. I fengslingsmøtet ber påtalemyndigheten (politiet) om at siktede varetektsfengsles for en nærmere angitt periode. Det er mest vanlig å gi fire ukers varetekt. Etter å ha hørt begge sider, bestemmer dommeren varetektstiden. Når denne tiden er utløpt, skal siktede løslates med mindre påtalemyndigheten ber om forlenget fengsling. Da må det holdes et nytt fengslingsmøte i domstolen. Siktede kan løslates tidligere, hvis grunnen for fengslingen faller bort.

Etter norsk lov er det ingen bestemt frist for hvor lenge en person kan sitte i varetekt.

Internasjonale menneskerettighetskonvensjoner stiller imidlertid krav til rettsbehandlingen. Saken skal opp for retten «etter rimelig tid». Hva som er «rimelig tid» må sees i sammenheng med hvor kompleks saken er.

Medieforbud og brev- og besøksforbud

Av hensyn til etterforskningen kan retten bestemme at siktede ikke skal ha adgang til Internett, aviser, radio eller TV.

Retten kan bestemme at siktede ikke kan motta besøk, sende eller motta brev og lignende eller bruke telefon. Noen ganger bestemmer retten at besøk, brevveksling og telefonering bare kan skje under kontroll av politiet.

Fullstendig eller delvis isolasjon

Delvis isolasjon betyr at siktede ikke får ha samvær med enkelte andre innsatte. Det kan være siktede i samme sakskompleks, og blir gjort av hensyn til etterforskningen.

Ved fullstendig isolasjon blir siktede utelukket fra fellesskap med alle andre innsatte.

Det er strenge regler for bruk av isolasjon. Det blir forsøkt å begrense varigheten av isolasjon så mye som mulig.