I en tilståelsessak blir straffesaken avgjort uten tiltalebeslutning og hovedforhandling. Dette kan være en fordel for den som er siktet. I alle tilståelsesdommer skal siktede få strafferabatt for å ha tilstått. Tilståelsessaker blir vanligvis avgjort raskere enn andre straffesaker.
Hva skal til for å få en tilståelsesdom?
For å få en tilståelsesdom, må siktede:
• gi en uforbeholden tilståelse
• samtykke til at saken blir behandlet som tilståelsessak (i promillesaker er ikke samtykke nødvendig)
Siktede kan ikke få tilståelsesdom hvis:
• siktelsen kan gi lengre fengselsstraff enn ti år
• aktor/politiet krever særreaksjon eller forvaring
I politiavhøret spør politiet om siktede ønsker å få saken behandlet som tilståelsessak. Hvis siktede sier ja, sender politiet saken videre til tingretten og foreslår en passende straff. Vanligvis blir siktede innkalt til rettsmøte kort tid etterpå.
Alternativet til tilståelsesdom er hovedforhandling med meddommere, vitner og full bevisførsel. Dette kaller vi straffesak i meddomsrett.
Hvem deltar i rettsmøtet?
En tilståelsessak blir behandlet av én dommer. I tillegg er siktede og et rettsvitne til stede. I noen tilfeller møter også aktor.
Tingretten skal oppnevne en forsvarer, hvis politiet foreslår en straff på mer enn seks måneder. I slike saker betaler det offentlige for forsvareren. En siktet som ikke får oppnevnt forsvarer, kan selv betale for egen advokat.
Hva skjer i rettsmøtet?
Siktede må avgi en uforbeholden tilståelse i rettsmøtet, og forklare seg om alle sider av de straffbare forholdene i siktelsen.
Aktor foreslår en straff, som siktede får kommentere.
Det er vanligvis ingen vitner i rettsmøtet.
Retten kan behandle erstatningskrav fra fornærmede i rettsmøtet. Hvis fornærmede ønsker å forklare seg om erstatningskravet, må fornærmede eller bistandsadvokaten varsle retten i forkant.
Dommen er vanligvis klar samme dag.