For å varetektsfengsle siktede, må det være skjellig grunn til å mistenke personen for en straffbar handling som kan gi fengsel i mer enn seks måneder.
I tillegg må minst én av disse grunnene være til stede:
- fare for at personen rømmer og ikke møter til rettssaken
- fare for at personen ødelegger bevis, for eksempel ved å kontakte og påvirke vitner, truer vitner eller tilpasser forklaringen sin til andres forklaringer
- sterk fare for gjentakelse av straffbare handlinger
- personen ber selv om å bli varetektsfengslet
Må vurdere varetekt opp mot forbrytelsen
Å sitte i fengsel før en eventuell straffesak er et stort inngrep i siktedes frihet. Varetekt skal derfor ikke brukes hvis det står i misforhold til det siktede er mistenkt for. Dommeren skal alltid vurdere om fengsling er et uforholdsmessig inngrep, og om andre tiltak enn fengsling er mer egnet.
I saker hvor strafferammen er ti år eller mer, er det utvidet adgang til varetekt. Retten skal blant annet legge vekt på om løslatelse av siktede vil støte allmennhetens rettsfølelse eller skape utrygghet.
En siktet som ikke var tilregnelig da de straffbare forholdene ble begått, kan bli varetektsfengslet hvis det for eksempel er en betydelig fare for liv og helse. Siktede kan også bli vurdert for alternativ behandling (psykiatrisk behandling) i stedet for varetekt.
Fengslingstidens lengde
Innen 48 timer fra politiet har pågrepet siktede, skal tingretten behandle spørsmålet om varetektsfengsling i et rettsmøte. Etter å ha hørt både påtalemyndighetens begrunnelse og forklaringen til siktede, bestemmer dommeren hvor lenge siktede skal sitte i varetekt. Det er mest vanlig å gi fire ukers varetekt.
Påtalemyndigheten kan be om forlenget fengsling. Dette vil retten behandle i et nytt rettsmøte. Hvis grunnen for fengslingen faller bort, slipper siktede fri tidligere.
Etter norsk lov er det ingen bestemt frist for hvor lenge en siktet kan sitte i varetekt.
Internasjonale menneskerettighetskonvensjoner stiller imidlertid krav til rettsbehandlingen. Saken skal opp for retten «etter rimelig tid». Hva som er rimelig tid avhenger av hvor kompleks saken er.
Medieforbud og brev- og besøksforbud
Av hensyn til etterforskningen kan retten bestemme at siktede ikke skal ha tilgang til aviser, radio eller TV.
Retten kan også bestemme at siktede ikke kan få besøk, ringe eller skrive og få brev, eller at dette bare kan skje under kontroll.
Fullstendig eller delvis isolasjon
Delvis isolasjon betyr at siktede ikke får samvær med enkelte andre innsatte. Disse kan være siktet i samme sak, og delvis isolasjon blir gjort av hensyn til etterforskningen.
Ved fullstendig isolasjon får ikke siktede være sammen med noen andre innsatte.
Det er strenge regler for bruk av isolasjon. Derfor bør bruk av isolasjon begrenses så mye som mulig.