4. juni

 

Sak 80/13: Habilitet, disiplinærreaksjon, kritikk, dommerfullmektig, klagefrist, delvis avvisning.

Klagen er rettet mot en tingrettsdommer, en tidligere dommerfullmektig og sorenskriveren. I tingrettsdommeres fravær i forbindelse med hovedforhandling og domskriving i en større økonomisk straffesak, administrerte dommerfullmektigen tingrettsdommerens øvrige portefølje. Herunder en sak mellom klagerne og et selskap. Samtidig som dommerfullmektigen hadde ansvaret for saken, fikk han tilbud om, og takket ja til, jobb i selskapet. Dette forholdet ble ikke opplyst til klagerne. Tilsynsutvalget presiserte at de aktuelle problemstillinger angår andre sider av dommer-habilitet og integritet enn tilsvarende forhold som kan brukes som ankegrunn og som gjelder forhold utvalget ikke kan vurdere, jf. domstolloven § 236 fjerde ledd. De etiske sider av en dommers saksbehandling og forhold til egen habilitet tilligger det utvalget å vurdere innenfor rammen for gjeldende krav til god dommerskikk. Mangel på informasjon, den befatning dommerne hadde med saken, hvordan de fordelte ansvaret og forholdt seg til eventuelle beslutninger i saken, reiser spørsmål av prinsipiell og allmenn dommeretisk interesse og betydning. Utvalget fant det kritikkverdig at dommerfullmektigen verken bekjentgjorde for sakens aktører at en av partene var hans kommende arbeidsgiver, eller fratrådte saken. Utvalget la til grunn at tingrettsdommeren ble involvert i den innledende fase i dommerfullmektigens kontakt med selskapet. Sorenskriveren var ikke informert før i ettertid. Utvalget uttalte at slik saken er opplyst opptrådte tingrettsdommeren lite skjønnsomt i sin veiledning av dommerfullmektigen, men at det ikke er godtgjort forhold som overstiger terskelen for kritikk, og derved ikke grunnlag for disiplinærtiltak ovenfor tingrettsdommeren. Tilsynsutvalget fant at sorenskriverens håndtering av henvendelsene fra klagerne ble gjort på tilfredsstillende måte, og fant ikke grunnlag for disiplinærtiltak ovenfor sorenskriveren.

 

Sak 92/13: Dommeratferd. Saksbehandling. Ikke disiplinærtiltak.

Klagen knytter seg til saksbehandlingen i forbindelse med en varetektsfengsling som innklagede dommer behandlet i tingretten. Klager bisto siktede som forsvarer. Varetektsfengslingen av siktede ble ved innklagedes kjennelse forlenget med fire uker. Klager anfører bl.a. at fengslingskjennelsen som retten sendte ham samme dag som fengslingsmøtet, var uferdig og i realiteten ble skrevet neste dag, etter fengslingsfristens utløp. Klager hevder dommeren har opptrådt uærlig og antyder at det er begått dokumentfalsk. Tilsynsutvalget fant at dette er svært alvorlige anklager som ikke bør fremsettes av en advokat ovenfor en dommer, med mindre det foreligger svært klare holdepunkter for at påstandene er sanne. Tilsynsutvalget fant det ikke sannsynliggjort at innklagede har handlet slik det påstås i klagen.

 

Sak 15/14: Saksbehandling. Ikke disiplinærtiltak. Avvisning.

Klagen knytter seg til et konkursbo som innklagede dommer behandlet i tingretten. Tilsynsrådet la til grunn at klager er direkte berørt av de forhold som klagen gjelder i kraft av å være styreleder i det konkursrammede selskap, og at han derfor har klagerett. Klagen er tredelt. Det første klagepunktet relaterer seg til at dommeren ikke skal ha fulgt opp konkursloven § 121. Bostyrer leverte ikke to årsredegjørelser innen fristen, og klager mener dommeren skulle ha purret på disse. Tilsynsutvalget anså manglende purring som et løpende forhold, og klagen var derfor rettidig for begge forholdene. Tilsynsutvalget fant at det i dette boet har vært løpende kontakt mellom bobestyrer og retten bl.a. gjennom prosesser som er initiert av klager. Store deler av bobehandlingen synes derfor å være belyst. Manglende oppfølgning av bostyrers innsendelse av årsredegjørelser kan medføre at uheldige forhold ikke avdekkes tidlig nok. Tilsynsutvalget kunne likevel ikke se at manglende oppfølgning av bostyrer på dette punkt alene kan anses for å være brudd på god dommerskikk.

Det andre klagepunktet relaterte seg til at innklagede ikke skal ha sørget for at saken er tilstrekkelig opplyst, ved å pålegge bostyrer å imøtekomme fremsatte provokasjoner. Denne del av klagen er gjenstand for anke og kan ikke prøves av Tilsynsutvalget. Det siste klagepunktet var at retten ikke har avsagt kjennelse som avgjør spørsmål om bostyrers habilitet. Tilsynsutvalget fant ikke grunn til å kritisere dommeren for sendrektighet i behandlingen av dette spørsmålet. Tidsbruken skyldtes i det vesentlige innspill fra klager.

 

Sak 16/14 og 17/14: Dommeradferd, forening av klagesaker, ikke disiplinærreaksjon. To klager mot samme tingrettsdommer ble behandlet samlet. En part og et vitne sendte selvstendige klager. Begge klagene gjaldt dommeradferd under hovedforhandling i samme foreldretvist, og klagesakene ble forent til felles behandling. 

Anførslene gjaldt dommerens opptreden i retten, og det ble i klagene beskrevet at dommeren hadde opptrådt forutinntatt ovenfor begge klagerne, at dommeren var partisk og han kom med uttalelser på en useriøs og nedlatende måte.

Innklagede bestred klagernes anførsler, og anførte at den prosessledelsen han utøvet var nødvendig. Ingen av de øvrige aktørene kunne slutte seg til klagernes beskrivelser av dommerens opptreden, selv om de bekreftet at partens boforhold og spørsmål om flytting var et tema under hovedforhandlingen. Det fremgår imidlertid av disse uttalelsene at partens selvstendighet i forhold til sine foreldre var et sentralt tema i foreldretvisten. Utvalget uttalte at dommeren har ansvar for å sørge for sakens opplysning i en sak etter barneloven. Parter og andre engasjerte personer må innenfor saklige rammer tåle at det blir stilt kritiske spørsmål omkring forhold som angår organisering i tilknytning til alternativt bosted for barnet. Utvalget ser ikke holdepunkter for annet enn at dommeren stilte spørsmål som sakens faktum foranlediget, og at han har holdt seg godt innenfor rammen for nødvendig prosessledelse.

Tilsynsutvalget tilføyde at det ikke er ønskelig at parter eller vitner føler seg partisk og krenkende behandlet i et rettsmøte. Innklagede har påpekt at saken var preget av et høyt konfliktnivå, noe utvalget la til grunn. Dette antas å ha farget klagernes opplevelser. Tilsynsutvalget kan ikke basere sin vurdering av dommerens opptreden på angitte subjektive opplevelser uten bevismessig dekning, men må forholde seg til objektive og beviste fakta. Ut i fra det som fremgikk av uttalelsene fra øvrige aktører, er klagerne de eneste som oppfattet dommerens opptreden utilbørlig. Tilsynsutvalget fant ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak overfor tingrettsdommeren.

 

Sak 23/14: Delvis avvisning, ikke disiplinærreaksjon. Klage på sorenskriver. Deler av klagen ble avvist fordi den var for sent fremsatt, delvis på grunn av oversittelse av ettårsfristen i domstolloven § 237 fjerde ledd, og delvis på grunn av oversittelse av tremånedersfristen. De deler av klagen som gjaldt forhold som kan påankes ble også avvist fra behandling, jf. domstolloven § 236 fjerde ledd. Klager anførte at sorenskriveren trenerer saker hvor klager er involvert. Tilsynsutvalget fant ikke at det var påvist slike forhold som var anført i klagen.

 

Sak 28/14: Dommeratferd. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Klage på tingrettsdommer fra prosessfullmektig i en tvistesak. Klagen gjaldt innholdet i et brev fra dommeren der prosessfullmektigen ble bedt om å rette stevningen for å oppfylle tvistelovens krav. Klageren anførte at brevet var krenkende og stigmatiserende. Blant annet oppfattet klageren en formulering om at retten og motparten måtte "gjette" seg til hva som ble påberopt som nedverdigende og uakseptabelt.

Tilsynsutvalget vurderte dommerens brev, men kunne ikke se at dommeren hadde overtrådt grensen for hva som er akseptabelt å skrive i et slikt brev. Det ligger i veiledningsansvaret å påpeke hva som mangler ved stevningen, og det var ikke grunnlag for å konstatere at dommerens hadde uttrykt seg nedlatende eller uakseptabelt.  Utvalget påpekte at dommeren ideelt sett kanskje kunne ha valgt et annet ord enn "gjette" og dermed formulert seg litt annerledes. Formuleringene var imidlertid klart innenfor det akseptable og ikke i strid med god dommerskikk. 

Det var derved ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.