9.-10. september

 

Sak 14-012: Omgjøring av vedtak om kritikk. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Klage fra saksøkeren i sak om tvangssalg av en seksjon i et sameie. Tilsynsutvalget hadde tidligere gitt dommeren kritikk for ikke å ha oversendt prosesskriv fra saksøkeren til saksøkte innen rimelig tid etter mottak. Etter begjæring fra innklagede dommer ble vedtaket om å gi kritikk tatt opp til ny behandling.

Tilsynsutvalget fant det fortsatt vanskelig å forstå hvorfor dommeren ikke fortløpende oversendte prosesskivene fra saksøkeren til saksøkte. Et enstemmig utvalg kom til at det var grunn til å stille seg kritisk til dommerens opptreden. Utvalget kunne ikke se at det forelå feil ved lovanvendelsen eller saksbehandlingen som gjorde vedtaket ugyldig. Under dissens (3-2) kom utvalgets flertall til at terskelen for kritikk ikke var overskredet. Ved vurderingen så flertallet blant annet hen til dommerens redegjørelse og utvalgets tidligere praksis i sammenlignbare saker. Utvalgets mindretall kunne ikke se at det forelå nye opplysninger i saken som ga grunnlag for å endre utvalgets vedtak. Mindretallet var fortsatt av den oppfatning at terskelen for å gi dommeren  kritikk var overskredet.

Etter dette ble utvalgets tidligere vedtak omgjort, slik at det ikke ble funnet å være grunnlag for å reagere med  disiplinærtiltak overfor dommeren.

 

Sak 14-027: Dommeratferd. Saksbehandling. Delvis avvisning. Ikke disiplinærtiltak. Klagen knytter seg til behandlingen av sak om samvær og foreldreansvar. Klager var part og innklagede var dommer i saken. Klagen gjaldt i grove trekk innklagedes prosessledelse og bevisavskjæring.  Klagen ble avvist for denne del da dette er forhold som kan brukes som grunnlag for anke eller gjenåpning, og som Tilsynsutvalget derfor ikke har anledning til å prøve. I tillegg var det klaget over dommeratferd i forhold til behandling av vitner og klager. Klager anførte at dommeren hadde opptrådt partisk, uhøflig, krenkende og bryskt under hovedforhandlingen. Tilsynsutvalget fant ikke disse forhold sannsynliggjort, og fant ikke grunnlag for å anvende disiplinærtiltak ovenfor innklagede. Etter Tilsynsutvalgets syn vil parter i slike saker ofte oppleve en dommer som partisk og streng, der avgjørelser og prosessledelse går en selv i mot. En dommer vil også ved enkelte anledninger måtte opptre bestemt der dette er nødvendig for å få saken rett opplyst og behandlet innenfor forsvarlige rammer.

 

Sak 14-032: Dommerskikk, delvis avvisning, ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Klagen gjaldt dommeradferd under hovedforhandlingen i en tvistesak mellom klager og hans svoger.  Svogeren satt i uskiftet bo etter klagers søster. Tvisten mellom klager og hans svoger var grunnet i et hussalg knyttet til booppgjøret etter klagers mor.

Tilsynsutvalget avviste klagen i den utstrekning den gjaldt forhold som kunne danne grunnlag for anke. Tilsynsutvalget fant det ikke sannsynliggjort at dommeren opptrådte aggressivt eller utidig under hovedforhandlingen, og det ble vist til at ingen av prosessfullmektigene hadde noe å bemerke til dommerens oppførsel i hovedforhandlingen.

Utvalget fant heller ikke at dommerens manglende inngripen overfor motpartens barn var kritikkverdig. En dommer bør normalt gripe inn dersom de som er til stede i en rettssak forstyrrer forhandlingene eller motparten, men dette er en avveining som dommeren må foreta ut fra situasjonen i den aktuelle saken. Det må påvises klanderverdig passivitet ut over en viss terskel for at Tilsynsutvalget skal reagere med disiplinærtiltak. Utvalget fant ikke grunnlag for å konstatere at dommeren i dette tilfellet handlet kritikkverdig, og det var derved ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.

 

Sak 14-036: Dommeratferd. Saksbehandling. Lang saksbehandlingstid. Delvis avvisning. Ikke disiplinærtiltak. Klagen knytter seg til behandlingen av sak i jordskifteretten som gjaldt krav om rettsutgreiing for avklaring av rettigheter til en eiendom klager eide. Innklagede er jordskifterettsleder og behandlet saken. På klagetidspunktet var det gått ett år og syv måneder siden kravet ble fremsatt. Klager anførte at domstolen enda ikke hadde foretatt seg noe og klaget over lang saksbehandlingstid. Tilsynsutvalget kunne ikke se at innklagede kunne lastes for lang saksbehandlingstid i den aktuelle saken, og la vekt på at innklagede hadde arbeidet aktivt for å redusere restanser og saksbehandlingstid etter han ble leder av domstolen.

I tillegg ble det klaget på innklagedes opptreden i media. Opptredenen i media hadde ikke direkte sammenheng med klagers sak, og Tilsynsutvalget fant ikke dette forholdet kritikkverdig. Tilsynsutvalget fant at klage over saksbehandlingen for øvrig er forhold som kan brukes som ankegrunn og som utvalget derfor ikke kan vurdere. Tilsynsutvalget kunne ikke se at anførsler om at rettsmøte var dårlig forberedt og at partenes plassering forsterket en kunstig konflikt var sannsynliggjort.

 

Sak 14-037 og 14-065: Dommeratferd. Delvis avvisning. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Klager fra prosessfullmektig og vitne i en foreldretvist ble behandlet samlet.

Vitnet anførte at tingrettsdommeren ikke ivaretok vitnet på en god måte da hun avga forklaring under hovedforhandlingen. Ifølge vitnet var dommeren var kort, sur og til tider uhøflig. Prosessfullmektigen anførte at dommerens opptreden under hovedforhandlingen overfor saksøkeren, hans prosessfullmektig og vitner var utilbørlig, usaklig, uprofesjonelt, uhøflig og svært ubehagelig. Dommerens opptreden ble også anført å være uheldig under to saksforberedende rettsmøter.

Etter Tilsynsutvalgets vurdering var det ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at dommerens opptreden under hovedforhandlingen hadde vært slik som beskrevet av klagerne. De øvrige profesjonelle aktørene i saken hadde uttalt at  de ikke hadde registrert eller kunne huske at dommeren hadde opptrådt slik at det var grunnlag for kritikk. Andre holdepunkter enn klagernes påstander forelå ikke. Det var derved ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak. De deler av prosessfullmektigens klage som gjaldt dommerens atferd i saksforberedende rettsmøter ble avvist som for sent framsatt. 

 

Sak 14-039: Dommeratferd og sen saksbehandling. Kritikk. Klage fra saksøkeren i en konkurssak. Klagen gjaldt ansvarlig dommeres håndtering av saken fra konkursbegjæring kom inn til tingretten til konkurs ble åpnet fem og en halv måned senere.

Klageren anførte at håndteringen av saken ikke var i tråd med god dommerskikk og viste til at dommeren rettsstridig ga en rekke uformelle og ubegrunnede beslutninger om utsettelse basert på saksøktes ord. Ifølge klageren ga dommeren nye utsettelser på tross av at saksøkte gjentatte ganger brøt lovnader gitt retten. Klageren anførte at dommeren gjennom dette bidro til å legitimere ulovlig drift hos saksøkte og til vesentlig økning av konkursrekvirentenes tap eller fare for tap. Videre anførte klageren at dommeren var passiv både når det gjaldt å opplyse saksforholdet utover saksøktes lovnader og å ta stilling til konkursbegjæringen.       

Tilsynsutvalget viste til at dommerens saksstyring i liten grad hadde vært synlig for klageren gjennom prosessen. Dommerens beslutning om å utsette behandlingen ved å stille saken i bero ble ikke meddelt noen av partene. Utvalget fant det også høyst uklart hva som ligger i en slik beslutning og hvilken konsekvens den ville ha fått om ikke klageren hadde fulgt opp saken overfor sorenskriveren. Klagerens protester mot ytterligere utsettelser burde ha medført at dommeren brakte saken tilbake i formelle former. Tilsynsutvalget fant at det var i strid med god dommerskikk  at konkursbegjæringen over lang tid og  i en uryddig prosess ble liggende uten noen realitetsbehandling. Utvalget fant grunn til å reagere med disiplinærtiltak i form av kritikk.

 

Sak 14-040: Dommeradferd. Saksbehandling. Delvis avvisning. Ikke disiplinærtiltak. Klagen knytter seg til behandlingen av tre forskjellige saker som innklagede dommerfullmektig i tingretten hadde til behandling. Klager hevder generelt at dommerfullmektigen skal ha en forutinntatt antipati mot ham som kom til uttrykk i opptreden og avgjørelser. Klager, som er advokat, var part i den første saken og prosessfullmektig i de to siste sakene. I klagen som knytter seg til sak om gjeldsordning, anfører klager at innklagede har opptrådt uvennlig ovenfor han og fastsatt et for høyt fratrekk for husleie hos skyldneren. Anførslene begrunnes ikke nærmere og fastsettelsen er påanket. Dette er således et forhold Tilsynsutvalget ikke kan vurdere og klagen blir på dette punkt å avvise. Når det gjelder innklagedes behandling av den andre saken, en sak om bruksrett til en fast eiendom, anfører klager at innklagede avbrøt han straks han hadde fått ordet. Da han prøvde å fortsette ba innklagede han om å holde kjeft. Tilsynsutvalget kom til at innklagede, som en følge av klagers manglende respekt for hennes inngripen, ble så provosert at det rant over for henne og at hun kom med et upassende utbrudd om at klager nå må holde kjeft.  Utbruddet sett i sammenheng med den forutgående provokasjon medfører ikke reaksjon i form av kritikk. Tilsynsutvalget la vekt på at innklagede umiddelbart etterpå beklaget utbruddet. Siste del av klagen knytter seg til innklagedes håndtering av sak som gjaldt mangel ved fast eiendom. Klager anfører at innklagede hadde en oppfarende adferd, krevde begrunnelse for å oppnevne meddommere, brøt av diskusjon om vitneførsel og virket forutinntatt. Påstandene er ikke underbygget nærmere og Tilsynsutvalget kan vanskelig se at innklagedes handlemåte uansett overskrider rammene for god dommeradferd.

 

Sak 14-050: Dommeratferd. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Klage fra saksøkeren i sak om tvangssalg av seksjon i et sameie. Tilsynsutvalget har tidligere behandlet en klage fra samme klager for dommerens opptreden i det samme sakskomplekset (sak 12/14). Den nye klagen gjaldt forhold som fant sted etter at det første klagen var framsatt. 

Klageren anførte at dommeren opptrådte i strid med kravet til effektivitet da han unnlot å oppnevne  medhjelper etter at tvangssalg var besluttet, at dommeren insinuerte at klageren løy, at dommerens pålegg om retting av begjæringen om tvangssalg og varsel om rettergangsbot var uttrykk for en hevnaksjon samt at dommerens brev til de saksøktes prosessfullmektig inneholdt kritikkverdige uttalelser og  gjengivelser.

På bakgrunn av dommerens redegjørelse kunne ikke Tilsynsutvalget se at det var kritikkverdig at dommeren ventet med å oppnevne medhjelper. Utvalget fant ikke grunnlag for å konkludere med at pålegget om retting eller varselet om rettergangsbot var begrunnet i hevnmotiver hos dommeren.  Utvalget kunne heller ikke se at dommerens uttalelser i brev og e-post var av en slik karakter at det var kritikkverdig. Det var derved ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.