12. november

 

Sakene 15-060 og 15-067 Dommeradferd. Avvisning. Innklagede dommer var rettens leder under ankeforhandling i straffesak i lagmannsretten. To av klagerne var tilhørere i salen under ankeforhandlingen. Det fremgår av dl § 237 første ledd at "andre personer som mener at dommeren har overtrådt bestemmelsen i § 236 og som selv er direkte berørt av dette" kan fremsette klage. De ble ikke ansett for å være "direkte berørt" idet dommeren ikke kom med noen direkte henvendelse til klagerne. Tilsynsutvalget uttalte at det ikke var tilstrekkelig å være indignert på vegne av andre for å ha klagerett. Klagen fra de to tilhørerne ble avvist. Den andre klagen, fra et vitne i saken, var fremsatt tre måneder og en dag etter gjennomført ankeforhandling. Tilsynsutvalget fant at klager ikke hadde rimelig grunn til å oversitte klagefristen på tre måneder. Tilsynsutvalget vurderte videre om det forelå særlige grunner for å ta klagen til behandling av eget tiltak idet klagefristen bare var oversittet med en dag, men kunne ikke se at slike forhold forelå. Klagen ble avvist. 

 

Sak 15-061. Dommeradferd. Dels avvisning. Ikke grunnlag for kritikk. Uttalelse om god dommerskikk. Klagen gjaldt administrering av en barnevernsak. Klager var rettsoppnevnt sakkyndig i saken. Klagen var knyttet til dommerens kommentarer og holdninger til de private partene under hovedforhandlingen, samt for liten tid til bevisføring. Klager tok også opp saksfremdriften forut for hovedforhandlingen i klagen. Tilsynsutvalget kom til at klager ikke hadde klagerett for sistnevnte forhold, og denne delen av klagen ble avvist. Påståtte mangler ved bevisføringen kunne påberopes som ankegrunn og denne delen av klagen ble avvist etter dl § 236 fjerde ledd. Det fremstod for utvalget som klart at deler av rettforhandlingene ble preget på en negativ måte av dommerens prosessledelse. Det ble påpekt av et flertall av aktørene at dommeren tidvis både var brysk og utålmodig, særlig i forhold til de private partene, og at prosessledelsen skapte en anstrengt stemning i retten. Det må foreligge uheldig dommeradferd over en viss terskel for at utvalget skal reagere med kritikk. Tilsynsutvalget fant etter en samlet vurdering at denne terskelen ikke var overtrådt. Det var dermed ikke grunnlag for kritikk. Tilsynsutvalget fant imidlertid grunnlag for en uttalelse om god dommerskikk i forbindelse med prosessledelse i barnevernsaker, jf. domstolloven § 236 tredje ledd. Tilsynsutvalget uttaler at dommeren i barnevernsaker må være seg bevisst at partene er i en særlig sårbar og vanskelig situasjon, og at dette forsterker behovet for god prosessledelse. Det er også dommerens ansvar å sørge for at tidsnød ikke blir et overskyggende tema i saken.

 

Sakene 15-062 og 15-070 Saksbehandling. Tatt til behandling av eget tiltak. Kritikk. To klager som gjaldt berammelse av hovedforhandling i sivil sak om overprøving av akuttvedtak etter barnevernloven. Etter at klager hadde mottatt uttalelsene fra innklagede, ble klagene trukket. Tilsynsutvalget vurderte opplysningene som hadde fremkommet om berammingspraksisen som så alvorlige at de besluttet at denne delen av klagene skulle tas til behandling av eget tiltak, jf. dl § 237 tredje ledd. De øvrige forholdene som ble tatt opp i klagene ble ikke undergitt realitetsbehandling idet klagene var trukket. Tilsynsutvalget påpekte at i stedet for å beramme saken "straks" den kom inn til tingretten, avventet man tilsvar fra sakens øvrige parter. Det tok hhv en og to måneder fra stevningen var mottatt til tingretten startet arbeidet med å beramme hovedforhandling. Hovedforhandling i den ene saken ble berammet i underkant av tre måneder etter at anken var mottatt av tingretten og ble senere utsatt og stanset. I den andre saken var hovedforhandling ikke berammet før fylkesnemnda behandlet saken, i underkant av fire måneder etter at tingretten mottok anken. En slik tidsbruk var uakseptabel. Som domstolleder hadde innklagede et overordnet ansvar for berammingspraksisen i tingretten. Når den berammingspraksis som ble fulgt av tingretten var i strid med loven, og dette dessuten hadde medført uakseptabel lang saksbehandlingstid i to konkrete saker, gav dette grunnlag for disiplinærtiltak i form av kritikk.

 

Sak 15-071. Dommeradferd. Ikke grunnlag for kritikk. Innklagede behandlet en begjæring om midlertidig forføyning. Klager anførte at dommeren opptrådte i strid med god dommerskikk ved utformingen av domspremissene knyttet til sakskostnadsspørsmålet. Formuleringene var egnet til å virke sårende eller infamerende for han som profesjonelt engasjert prosessfullmektig for saksøkte. Tilsynsutvalget uttalte som et generelt utgangspunkt at dommere har et ansvar for å utforme domspremissene på en hensynsfull måte overfor berørte parter. Det bør ikke brukes formuleringer som kan påføre disse unødvendige belastninger. En dommer har plikt til å gi en dekkende beskrivelse av de faktiske forhold, og til å gjøre rede for de vurderinger som ligger til grunn for den enkelte avgjørelse. Det må foreligge uheldig dommeradferd over en viss terskel for at utvalget skal reagere med kritikk. Tilsynsutvalget kom til at dommerens handlemåte ikke oversteg denne terskelen. Innklagedes uttalelser kunne vært tonet ned, men er i form og innhold ikke av en slik karakter at de bør bli oppfattet som "klart sårende eller infamerende".  Tilsynsutvalget fant ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak overfor innklagede.