18. mars

Sakene 14-077 og 14-085: Forent til felles behandling. Dommeradferd. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. To klager fra en advokat og en rettsoppnevnt sakkyndig i en foreldretvist ble forent til felles behandling. Klagene relaterte seg både til dommerens opptreden i et saksforberedende møte og uttalelser i kjennelsen. Klagerne har begge påtalt dommerens opptreden og prosessledelse i tilknytning til den sakkyndiges forklaring under rettsmøtet. Klagerne har også til felles at de mener dommeren uttalte seg kritisk og krenkende om den sakkyndige i kjennelsen, samt  stigmatiserende og fordomsfullt om partene. Utvalget uttalte at dommeren som utgangspunkt har ansvar for sakens opplysning og hva som er aktuelle tema - også hva det er nødvendig å høre om fra den sakkyndige og hvordan forklaringen bør legges opp. Dommeren kan i den anledning sette grenser for aktørene, og dommeren har både rett til å stille kritiske spørsmål til den sakkyndige og rett til å la advokatene stille slike spørsmål. Dommeren bør imidlertid ikke kommentere den sakkyndiges oppfatninger og/eller gi uttrykk for egne personlige oppfatninger. Utvalget fant ikke grunnlag for å konstatere at dommeren under rettsmøtet gikk utenfor de rammer styringsretten setter eller opptrådte på annen måte som foranlediger disiplinærtiltak. Når det gjelder rettsavgjørelsen kom utvalget til at dommeren ikke uttalte seg på noen kritikkverdig måte om den sakkyndige, og at personbeskrivelsene av partene ikke gikk lenger enn akseptabelt. Utvalget uttalte at dommerens beskrivelse og sammenlikning av bostedene til partene var lite skjønnsom, og kan bli oppfattet stigmatiserende. Dommerens kommentarer fremsto også unødvendige for å begrunne resultatet i saken. Utvalget kom etter en samlet vurdering til at dommerens utforming av avgjørelsen ikke var av en slik karakter at det gir grunnlag for disiplinærtiltak.

 

Sak 14-083: Dommeradferd. Sen saksbehandlingstid. Delvis avvisning. Ikke disiplinærtiltak. Klage fra tiltalt i straffesak. Klagen gjaldt administrasjonen av ankesaken, påstand om at en av fagdommerne sovnet under ankeforhandlingene og at rettens behandling av et sakkyndig vitnes salærkrav tok uforholdsmessig lang tid. Klagen ble inngitt ni måneder etter ankeforhandlingen, men klager opplyste at han først ble gjort kjent med at en av fagdommerne skulle ha sovnet samme dag som klagen ble innsendt. Utvalget avviste den delen av klagen som gjaldt administreringen av ankeforhandlingen, mens de øvrige punkter i klagen ble tatt til behandling. Ingen av de andre aktørene som var til stede har underbygget påstanden om at en av dommerne skal ha sovnet, og utvalget fant ikke dette forholdet godtgjort. Når det gjaldt saksbehandlingstiden for den sakkyndiges salærkrav kom utvalget til at dommeren ikke kunne lastes for at den sakkyndige først fikk innvilget sitt krav 7 måneder etter at det først ble fremsatt. Kravet ble først fremmet av det sakkyndige vitnet selv. Retten returnerte da kravet under henvisning til at kravet måtte fremmes sammen med forsvarers salæroppgave. Dette ble begrunnet med at vedkommende ikke var oppnevnt som sakkyndig av retten, men engasjert som sakkyndig vitne av en av partene. I salæroppgaven som forsvareren senere innga, ble det ikke fremmet noe krav knyttet til det sakkyndige vitnet. Forsvareren fremmet kravet per e-post til en av rettens saksbehandlere den 23. mai 2014. Ved en inkurie ble ikke kravet videreformidlet til dommeren før i september 2014. Det er uheldig, men ikke noe dommeren kan lastes for. Fra han fikk kjennskap til kravbrevet til vedtak ble fattet gikk det i underkant av fire uker. Tilsynsutvalget kan ikke se at denne tidsbruken er kritikkverdig. Det var derved ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.

 

 

Sak 14-113 og 14-114: Forent til felles behandling. Dommeradferd. Delvis avvisning. Kritikk. En klage fra en part og et vitne i en foreldretvist ble forent til felles behandling. Klagene dreide seg om dommerens opptreden i forbindelse med hovedforhandlingen. Spørsmålet om forlik var oppe flere ganger, både før og under hovedforhandlingen. Partens advokat opplyste i sin uttalelse til utvalget at dommeren før hovedforhandlingens dag to, spurte om hun hadde gjort sin klient klar over at "- dette vil komme til å bli veldig dyrt for ham" eller lignende, i forbindelse med at hun opplyste at partene ikke hadde blitt enige. Dommeren forklarte dette med at det var formidlet til prosessfullmektigen "i et tilfeldig møte i et fortrolig øyeblikk" og ikke ment for hennes klient. Utvalget uttalte at dette er en grunnleggende gal oppfatning av advokatrollen. En advokat vil i konkrete pågående saker alltid være en representant for sin klient. Den informasjon som gis advokaten fra en dommer eller andre må forutsettes å bli formidlet videre til klienten. Dette følger direkte av advokatens rolle som rådgiver. Det som formidles til advokaten, må anses å være formidlet til klienten. Utvalget la grunn at det som ble formidlet var at parten ville tape saken om han ikke inngikk forlik, og dermed komme i et omkostningsansvar. En slik uttalelse under saken kan vanskelig forstås annerledes enn at dommeren dermed gir inntrykk av at han har tatt standpunkt til sakens realitet. Utvalget mente at dommeren hadde opptrådt i strid med de etiske prinsipper for dommeradferd punkt 3 og 6, og fattet vedtak om kritikk.

 

Sak 14-115: Dommeradferd. Ikke disiplinærtiltak. Klage fra part i foreldretvist. Klagen var relatert til dommerens opptreden i et saksforberedende møte etter barneloven § 61 nr. 1. Klager viste til at dommeren hadde en irritert og glefsende stemmebruk, at hun avbrøt hans advokat på en oppfarende måte, og at hennes opptreden var respektløs. Tilsynsutvalget fant det ikke påvist klanderverdig opptreden fra dommerens side under rettsmøtet. Det er ikke gitt noen konkrete holdepunkter for at klagerens beskrivelser er korrekte, verken hva gjelder dommerens stemmebruk, kroppsspråk, styring av tidsbruk eller vitneførsel. Den forbeholdne støtten, uten konkrete eksempler, som fars advokat har gitt klagen er ikke egnet til å fastslå at dommeren opptrådte på en måte som foranlediger kritikk. Verken mors advokat eller den sakkyndige har bekreftet de samme opplevelser som klageren. Klageren viste også til at dommeren hadde sagt at han hadde bortført barnet fra moren.  Utvalget fant det sannsynliggjort at dommeren brukte ordet "bortført" om at far hadde holdt barnet borte fra mor, og at det var et sterkt uttrykk som fremsto som unødvendig. Selv om begrepsbruken var uheldig, konkluderte utvalget med at terskelen for når utvalget kan reagere med disiplinærtiltak ikke var overskredet. Tilsynsutvalget  fant derfor ikke grunnlag for  å reagere med disiplinærtiltak.

 

15-004: Dommeradferd. Klagefrist. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Klage fra part i tvist om mangel ved kjøp av bolig. Klagen ble inngitt etter utløpet av klagefristen, men utvalget tok klagen til behandling med den begrunnelse at klageren hadde rimelig grunn til at klagefristen ble oversittet. Klagen gjaldt dommerens opptreden under hovedforhandlingen. Klager har opplyst at dommerfullmektigen fremsto irritert og uinteressert. Klageren har ikke fått støtte i sitt syn fra noen av de profesjonelle aktørene, og utvalget kom til at de påklagede forhold ikke var sannsynliggjort. Det var derved ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.