9. november

Sak 16-058 Dommeradferd. Delvis avvisning. Ikke grunnlag for kritikk.Klager var saksøker i en erstatningssak. Den delen av klagen som var rettet mot de to dommerfullmektigene som hadde forbredt saken, gjaldt forhold som fant sted forut for januar 2016. Tilsynsutvalget fant ikke at det forelå et vedvarende forhold som gjorde at klagefristen ikke var oversittet, og denne delen av klagen ble avvist. Klager anførte videre at sorenskriveren hadde misbrukt sin stilling og tittel til å bestemme kommunikasjonsform i saken og satt "umiddellbare frister" i strid med tvisteloven. Tilsynsutvalget viste til at dette er prosessuelle beslutninger som utvalget ikke kan vurdere. Klager anførte også at sorenskriveren hadde en negativ holdning til saken, at han ikke fremsto som upartisk og nøytral og at han overtrådte hensynet til korrekt behandling og likebehandling. Tilsynsutvalget påpekte at saksbehandlingen samlet sett ikke var optimal fra domstolens side. Det var imidlertid ingen av de anførte formuleringene eller utsagnene som oversteg terskelen for disiplinærreaksjon. Utvalget kunne heller ikke se at det var grunnlag reagere med disiplinærtiltak på grunn av forsiket oversendelse av prosesskriv og dokumentliste, og det var ikke sannsynliggjort at det var fremsatt uriktige opplysninger i rettssaken eller klagesaken. Tilsynsutvalget fant ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak overfor dommeren. 

 

Sak 16-062, 16-064 og 16-068 Dommeradferd. Delvis avvisning. Ikke grunnlag for kritikk. Klagerne var ankemotpart og vitner i en barnefordelingssak. Klagerne anførte at det var feil og mangler i dommen og at deres forklaringer i større grad burde ha blitt vektlagt. Denne delen av klagen gjaldt forhold som utvalget ikke kan vurdere, og ble derfor avvist. Videre anførte klagerne at dommeren ikke var interessert i å høre på vitnene, at de ble møtt med stadige avbrytelser og at dommeren var tydelig uinteressert. Utvalget påpekte at tidsplanen fremsto som stram, og at det er dommerens oppgave å styre prosessen under vitneavhørene. Dette innebærer blant annet at dommeren kan gripe inn for å hindre unødvendige gjentagelser, påse at vitnene holder seg til tema og dersom det er nødvendig stille spørsmål som kan oppleves som kritiske eller ubehagelige. På grunnlag av uttalelsene i saken la Tilsynsutvalget til grunn at innklagede ikke hadde opptrådt kritikkverdig i saken. Det forelå ikke grunnlag for disiplinærtiltak mot lagdommeren.

 

Sak 16-060 Dommeradferd. Ikke grunnlag for kritikk. Klager var saksøkers prosessfullmektig i en småkravsprosess. I forbindelse med berammelse av rettsmøte til sluttbehandling i saken, ble han ringt opp av innklagede tingrettsdommer og kjeftet på i en nedlatende tone fordi han ikke hadde gitt retten tilbakemelding om tidspunkt for sluttbehandling. Klager anførte videre at innklagede senere har løyet om innholdet i telefonsamtalen og at det var grunn til å stille spørsmål rundt innklagedes nøytralitet. Klageren hadde ikke konkretisert klagen utover at han ble "kjeftet" på av innklagede. Utvalget uttalte at det ville være en flytende grense mellom uttalelser som gir uttrykk for saklig kritikk og uttaleser som er eller med rette kan oppleves  som ubehøvlet eller krenkende. I den foreliggende saken måtte utvalget konstatere at klager og innklagede var uenige om hvordan telefonsamtalen forløp. Etter utvalgets syn var det, slik saken fremstod, ikke sannsynliggjort at innklagede hadde ordlagt seg på en måte som gav grunnlag for disiplinærreaksjon. Utvalget fant videre at innklagede, ved å signalisere at hun vurderte å ta direkte kontakt med klagerens klient for å få saken berammet raskt, ikke hadde handlet i strid med de dommeretiske prinsippene. En slik opptreden gav i seg selv ikke grunn til å trekke dommerens nøytralitet i tvil. Det forelå dermed ikke grunnlag for disiplinærtiltak.

 

Sak 16-065 Dommeratferd. Ikke grunnlag for kritikk. Klagen gjaldt tingrettsdommerens opptreden i forbindelse med en rettsmekling. Den underliggende tvisten omhandlet felling av trær. Klager anførte at det var feil ved saksbehandlingen. Videre var det påberopt mangler ved rettsforlikets innhold, herunder mangler ved innkallingen, spørsmålet om gyldig fravær og feil ved fullmakten og signeringen. Dette var forhold som kunne brukes som grunnlag for fornyet behandling av saken og ble avvist av utvalget. Utvalget oppfattet klagers anførsler slik at dommeren bevisst hadde forskjellsbehandlet partene, at han snakket med motparten om forhold som ikke berørte tvisten, og at meklingen pågikk 4,5 time uten pauser, mat og drikke. Klager anførte til slutt at tingrettsdommeren hadde tvunget frem rettsmeklingen og rettsforliket. Utvalget uttalte at det må være påvist forhold over en viss terskel for at utvalget kan konkludere med disiplinærtiltak. Utvalget kunne ikke se at det var påvist forhold som oversteg denne terskelen. Utvalget fant det heller ikke sannsynliggjort at klageren ble utsatt for utidig press fra dommerens side for å delta i rettsmeklingen og signere rettsforliket. De øvrige opplysningene i saken støttet ikke klagerens anførsler. Det var dermed ikke grunnlag for disiplinærtiltak i saken.

Sak 16-069 Dommeradferd. Delvis avvisning og ikke grunnlag for kritikk. Klagen knyttet seg til et avholdt rettsmøte. Saken gjaldt tvist om veirettigheter og behandling av forslag til jordskifteløsning. Klager anførte at han satt i over to timer uten å få uttale seg i rettsmøtet, mens de andre partene fikk uttale seg flere ganger. Utvalget uttalte at dette var et forhold som kunne brukes som ankegrunn og som Tilsynsutvalget ikke kunne vurdere. Denne delen av klagen ble avvist. Videre anførte klager at da han bad om ordet fikk han beskjed at jordskiftedommeren visst hva klager mente. Dette gjorde klager oppbrakt. Utvalget fremholdt at det må være påvist konkrete forhold for at utvalget kan reagere med disiplinærtiltak. At klager ble avvist med informasjon om at dommere visste hva han mente har trolig sin bakgrunn, som opplyst av en annen part, at det hadde vært flere møter i saken. Etter utvalgets syn kunne muligens ordvalget til dommeren vært noe annerledes, uten at det kan karakteriseres som klanderverdig. Utvalget fant at de forholdene som var påberopt ikke gav grunnlag for å konkludere med at dommeren har opptrådt i strid med god dommerskikk. Det forelå ikke grunnlag for disiplinærtiltak.