26. april

Sak 16-107: Dommeradferd. Delvis avvisning. Ikke grunnlag for kritikk. Klagen gjaldt en jordskiftesak om plassering av grensemerker, avklaring av veirett og gjenåpning av vei.  Klager anførte at rettens utsending av dokumentene i saken var mangelfull og at enkelte dokumenter var uleselige, samt at jordskiftedommeren var lite fleksibel i forhold til fastsetting av tid og sted for rettsmøter. Tilsynsutvalget viste til at utvalget ikke kan vurdere prosessuelle forhold som fastsetting av tid og sted for rettsmøtet, og denne delen av klagen ble avvist. Utvalget påpekte også at de ikke kan instruere en dommer om saksbehandlingen. Tilsynsutvalget tolket videre klagen slik at klagen gjaldt dommerens adferd under saksforberedelsen, i forbindelse med utsending av dokumenter. Utvalget viste til at det må være påvist konkrete forhold for at utvalget skal kunne reagere med disiplinærtiltak, og at slike forhold ikke var sannsynliggjort. Tilsynsutvalget fant ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak overfor dommeren.   

 

Sak 16-116: Dommeradferd. Delvis avvisning og ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Klagen har tilknytning til en begjæring om midlertidig sikring. Det ble avholdt muntlige forhandlinger og det ble inngått rettsforlik. Klager anførte at han hadde inngått rettsforliket på sviktende grunnlag fordi han ikke fikk den nødvendige orienteringen fra dommeren om de skattemessige virkningene av rettsforliket. Tilsynsutvalget uttalte at hvorvidt klageren burde få eller fikk orientering om skattemessige konsekvenser av dommeren angår gyldigheten av rettsforliket som bare kan angripes ved ugyldighetssøksmål. Dette var et forhold Tilsynsutvalget ikke kunne vurdere, og denne delen av klagen ble avvist. Klageren anførte videre at dommeren trakk på skuldrene og sa at han ikke hadde peiling på skatt. Dette var ikke bekreftet verken fra motpartens advokat eller hans egen advokat. Det var heller ikke påvist andre klanderverdige forhold fra dommerens side i tilknytning til forliket. Advokatene hadde ikke noe å utsette på prosessledelsen eller måten dommeren orienterte partene. Tilsynsutvalget hadde dermed ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.

 

Sak 16-117: Dommeradferd. Ikke grunnlag for kritikk. Klagen gjaldt et sak hvor klager ikke hadde fått beskjed om at et planlagt telefonmøte var blitt utsatt. Klager anførte at dommeren opptrådte i strid med god dommerskikk ved at han ikke fikk informasjon om at møtet var utsatt, at det feilaktig ble opplyst at det var lagt igjen beskjed på hans mobilsvarer om at møtet var utsatt, at det i en epost fra dommeren samme dag fremgikk at hun ikke kunne se at klager hadde ringt henne tilbake og at dommeren ikke reagerte på at en saksbehandler i en epost til dommeren omtalte klager som «litt opptrekt». Utvalget bemerket at det var uheldig at klager ikke ble informert om utsettelsen. Utvalget la videre til grunn at dommeren ikke hadde formidlet riktige opplysninger om hva hun hadde foretatt seg for å informere klager om avlysningen. Utvalget fant dette uheldig, og viste forståelse for at klager opplevde at ansvaret for den situasjonen som var oppstått ble skjøvet over på ham. Dommeren burde både ha sørget for at klager fikk informasjon om avlysningen, og, når dette ikke ble gjort, sørget for at klager fikk en beklagelse da han ba om en forklaring. Når det gjaldt uttalelsen fra saksbehandleren fant ikke utvalget grunnlag for å kritisere dommeren. Tilsynsutvalget viste til at det må foreligge uheldig dommeratferd over en viss terskel for at utvalget skal reagere med kritikk, og at dommerens opptreden ikke oversteg denne terskelen. Tilsynsutvalget fant ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak overfor dommeren.

 

Sak 16-118: Dommeratferd. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Klagen gjelder dommerens opptreden i en foreldretvist, der klager har anført en rekke forhold knyttet til dommerens saksbehandling samt opptreden i  et rettsmøte. Klager anførte at dommeren unnlot å behandle en inhabilitetsinnsigelse mot sakens sakkyndige. Etter hvert ble den sakkyndige erstattet med en annen sakkyndig. Dommerens rettslige vurdering av om en sakkyndig er habil er forhold som Tilsynsutvalget ikke kan behandle. I tillegg er det anført at saksbehandlingen er vært unødig belastende og tung. Tilsynsutvalget kom til at det ikke er påvist forhold som gir grunnlag for kritikk, siden saksbehandlingen og tidsbruken ble vurdert til å være til barnets beste.  Videre anførte klager at tingrettsdommeren hadde presset han til å inngå rettsforlik og truet med å komme frem til et annet resultat enn det som ville fremgå av rettsforliket under rettsmøtet den 26. september 2016. I tillegg truet dommeren med at klager risikerte å bli ansvarlig for motpartens saksomkostninger hvis klager ikke undertegnet rettsforliket. Tilsynsutvalget oppfattet anførselen slik at klager ikke er uenig i samværsavtalen som ble inngått, men at han ikke ønsket å inngå rettsforlik der sakskostnadene ble delt mellom partene, herunder at han ikke var tilstrekkelig informert om prosessen og sine rettigheter. Ut over klagers beskrivelse av hendelsen, har det ikke fremkommet opplysninger som tilsier at dommeren presset klager til å inngå forliket. Utvalget legger ut fra det som er opplyst til grunn at klager var skeptisk til å inngå forliket på grunn av punktet om sakskostnadene. I den forbindelse informerte dommeren om konsekvensene av en videre prosess med hovedforhandling og dom. Tilsynsutvalget fant ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak overfor dommeren.

 

Sak 17-001: Dommeradferd. Delvis avvisning. Ikke grunnlag for kritikk. Klagen gjaldt en jordskiftesak om bruksordning av felles uteareal til eierseksjoner. Klagerne anførte at det forelå feil saksbehandling ved forsikringsavleggelsen, og at flere innsendte dokumenter ble tilbakeholdt av jordskifteretten. Videre gjaldt store deler av klagen forhold knyttet til vurderingen og avgjørelsen av dommerens habilitet. Disse anførslene gjaldt forhold som kan brukes som grunnlag for anke eller gjenåpning, og denne delen av klagen ble derfor avvist. Klagerne anførte også at dommeren behandlet partene ulikt i rettsmøtet, herunder ulike krav til fremleggelse av forklaringer, at dommeren under befaringen hadde konferanse med motparten på tomannshånd, at han konsekvent tiltalte motparten med fornavn, at han aktivt støttet motpartens interesser og at han avviste klager på en brysk måte. I tillegg stiller de seg undrende til at dommeren tok kontakt med dem over telefon. Tilsynsutvalget fant det ikke sannsynliggjort at dommeren hadde opptrådt klanderverdig. Utvalget viste til at flere av forholdene ligger innenfor en dommers styringsplikt. I dette innbefattes en plikt til å sørge for konsentrerte partsforklaringer, samt at alle parter får forklare seg på en balansert måte, uten avbrytelser. Utvalget fant det ikke sannsynliggjort at dommeren styrte forhandlingene i strid med sine plikter, heller ikke at han forskjellsbehandlet partene eller opptrådte partisk i rettsmøtet. Når det gjaldt telefonsamtalen, viste utvalget til at det ikke er kritikkverdig eller uvanlig at dommere tar kontakt med parter eller andre aktører for avklaringer og informasjon. Tilsynsutvalget fant ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak overfor dommeren. 

 

Sak 17-006: Dommeradferd. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Saken gjaldt krav om erstatning etter heving av franchiseavtale. Klagerne anførte at lagdommeren opptrådte kritikkverdig under ankeforhandlingen ved å avbryte dem under partsforklaringene og ikke gi dem tiden som var avsatt til deres forklaringer. En av klagerne ble avbrutt på en arrogant måte. De anførte videre at dommeren stadig gav uttrykk for tidspress og at han var uhøflig og manglet respekt for deres sak og det de hadde å forklare. Det må være påvist konkrets forhold f.eks i form av krenkende utsagn eller annen klanderverdig opptreden fra dommerens side for at Tilsynsutvalget skal kunne reagere med disiplinærtiltak. Tilsynsutvalget fant ikke slike forhold sannsynliggjort. Utvalget la til grunn at klagerne ble avbrutt under partsforklaringene. Dette var ikke bestrid av innklagede og var bekreftet av begge prosessfullmektigene. Det er i seg selv ikke kritikkverdig å avbryte en part dersom dette skjer på en saklig og korrekt måte. Dommere har et vidt spillerom i forhold til å tilrettevise parter, stille spørsmål og lede forklaringen inn på relevante spor. Utvalget viste videre til at klagernes beskrivelse av dommeren som arrogant og uhøflig ikke ble støttet i de øvrige uttalelsene som var inngitt. Det forelå dermed ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak i saken.

 

Sak 17-007: Dommeradferd. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Uttalelse om god dommerskikk. Saken gjaldt en anke over fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven. Klageren anførte at dommeren under utspørringen av henne som vitne fremstod som forutinntatt. Hun opplevde at dommeren var opptatt av å stille henne, og hennes tidligere arbeidsgiver i en dårlig posisjon og at spørsmål ble stilt i en nedlatende tone. Tilsynsutvalget viste til de Etiske prinsipper for dommeradferd pkt 3 og pkt. 6. Utvalget la til grunn at dommeren stilte spørsmål og kom med kommentarer slik disse var gjengitt i klagen. Det må foreligge uheldig dommeratferd over en viss terskel for at utvalget skal reagere med kritikk. Tilsynsutvalget kom under tvil til at dommerens opptreden ikke oversteg denne terskelen. Ved denne vurderingen ble det særlig lagt vekt på at en dommer har et vidt spillerom når det gjelder å stille kritiske spørsmål som er egnet til å opplyse saken. Selv om dommeren i denne saken hadde gått langt i å signalisere sitt syn på saken gjennom sine spørsmål og kommentarer, fant utvalget ikke at dommeren hadde overtrådt prinsippene for god dommerskikk på en tilstrekkelig kvalifisert måte. Utvalget fant at dommerens opptreden var av en slik karakter at det var grunnlag for å komme med merknader til opptredenen. Utvalget påpekte at dommeren ikke må stille spørsmål på en slik måte at det gir grunnlag for å tvile på dommerens nøytralitet. Etter utvalgets syn er det meget mulig å stille inngående og kritiske spørsmål uten at dommerens syn på vitnets vurderinger skinner tydelig gjennom. Rene kommentarer til vitners forklaringer bør dommere i alminnelighet avstå fra. Videre påpekte utvalget at dommere har et betydelig ansvar for at vitner behandles med respekt og at forhandlingene gjennomføres med en saklig, korrekt og nøytral tone.  Det forelå dermed ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak i saken.

 

Sak 17-015: Dommeradferd. Ikke grunnlag for kritikk. Klagen gjaldt en straffesak om kjøring under ruspåvirket tilstand, og klager var meddommer i saken. Klager anførte at hun under domskonferansene ikke fikk lov til å stille spørsmål, og at meddommernes argumenter ble "kneblet" ved bruk av maktretorikk og nedlatende oppførsel. Uansett hva de ønsket å ta opp, ble det avfeid på en arrogant og bestemt måte. Utvalget påpekte at meddommerne er en viktig ressurs for domstolene, og at dommerne har en viktig oppgave i å ivareta meddommerne. Dette betyr ikke at en meddommer fritt disponerer tiden og bestemmer domskonferansens agenda. Når dommeren styrer domskonferansen på en verdig og korrekt måte, gjør han ikke noe galt i sette sluttstrek. Utvalget fant ikke klagers anførsler sannsynliggjort, og viste til at klagers versjon verken var bekreftet av fagdommerne eller de andre meddommerne. Tilsynsutvalget så ingen holdepunkter for at rettens leder eller de andre fagdommerne tok lett på oppgaven i å veilede klageren, svare på hennes spørsmål og la henne få tid og rom til å argumentere for sitt syn. Ut fra klagen og uttalelsene kunne det synes som at klager hadde andre forventninger til rollen som meddommer enn det som faktisk er situasjonen under en domskonferanse. Utvalget påpekte at det var uheldig at domsslutningen ble sendt rundt for signering før klager var ferdig med sine merknader, men viste til at dette ikke ble iverksatt av dommerne. Dette var også et marginalt forhold som ikke var i nærheten av å kvalifisere for disiplinærtiltak. I forhold til klagers anførsler om at fagdommerne burde ha grepet inn mot den behandlingen hun ble utsatt for, viste utvalget til at det ikke var noen grunn til å reagere. Videre anførte klager at prosessen gikk alt for fort. Utvalget viste til at det snarere så ut som at det av hensyn til klageren ble brukt svært god tid. Tilsynsutvalget fant ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak overfor dommerne.