11.-12. september

Avgjørelser fra Tilsynsutvalgets møte i september 2018.

TU-sak 18-040 Dommeratferd. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak.

Saken gjaldt et rettsforlik om fordeling av eiendeler etter et samlivsbrudd. Klageren anførte at dommeren lo hånlig av henne, at dommeren fremsatte nedlatende bemerkninger og flørtet med motpartens prosessfullmektig, samt at klager ble presset til forlik. Utvalget uttalte at det er vanlig at dommere at særmøter med partene, og at det ligger innenfor utførelsen av meklingsoppdraget at dommeren redegjør for sin oppfatning av saken og prosessrisikoen. Utvalget fant det ikke sannsynliggjort at dommeren hadde utøvd forlikspress overfor klageren. Tilsynsutvalget fant det heller ikke sannsynliggjort at dommeren hadde opptrådt ubehøvlet eller nedlatende overfor klager, eller at dommeren hadde flørtet med motpartens prosessfullmektig. Det ble vist til klagers opplysninger og oppfatning ikke var støttet av de øvrige tilstedeværende. Tilsynsutvalget fant etter dette ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.

TU-sak 18-042 Dommeratferd. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak.

Saken gjaldt et krav om heving av et kjøp, subsidiært krav om erstatning og prisavslag. Klager anførte at dommeren utøvde utilbørlig forlikspress og opptrådte partisk. Tilsynsutvalget fremhevet viktigheten av at dommerne har respekt for at parter har behov for, og ønsker, at saken avgjøres ved dom. Gjennom sin opptreden i saken, gikk dommeren lagt i å forsøke å få partene til å innlede forliksforhandlinger. Utvalget uttalte at dommerens gjentatte initiativ for å få partene til å innlede forliksforhandlinger fremsto som lite skjønnsomt, og at gjentatte initiativ til forliksforhandlinger i seg selv kan oppleves som et forlikspress. Utvalget fant likevel ikke at dommerens opptreden innebar at grensen for god dommerskikk var overskredet. Videre viste utvalget til at det verken i klagen eller i de øvrige uttalelsene, var vist til konkrete uttalelser eller annen atferd som underbygger at klager ble forsøkt presset eller overtalt til å inngå forlik, eller at det kunne stilles spørsmål ved dommerens nøytralitet. Det ble også vist til at begge parter var representert med prosessfullmektig. Tilsynsutvalget fant etter dette ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.

TU-sak 18-045 Dommeratferd. Delvis avvisning. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak.

Saken gjaldt en konflikt i forbindelse med et leieforhold. Deler av klagen knyttet seg til dommerens undersøkelser under befaringen og spørsmål vedrørende fullmaktsforhold, samt innsigelser mot egen prosessfullmektig. Disse anførslene var utenfor utvalgets myndighetsområde, og ble dermed avvist. Klager anførte videre at dommeren presset dem til forlik og var forutinntatt. Slik saken var opplyst, fant Tilsynsutvalget det ikke sannsynliggjort at dommeren, gjennom ordbruk eller annen atferd, utsatte klager for et forlikspress. Utvalget viste til at partene forhandlet seg frem til innholdet i rettsforliket uten dommerens medvirkning, og at klager var representert med prosessfullmektig. At dommeren ga inntrykk av at det var et godt forlik, ga etter utvalgets syn ikke tilstrekkelig grunn til å stille spørsmål ved dommerens nøytralitet. Når det gjaldt klagers anførsel om at dommeren hysjet på en tilhører/vitne og unnlot å gripe inn da prosessfullmektigen hysjet på klager og flere av deres vitner, viste utvalget til at det ligger innenfor en dommers rett og plikt til å påse at avhør gjennomføres på en verdig og forsvarlig måte, samt uten avbrytelser fra andre. Videre hadde klageren reagert på at dommeren ikke besvarte et brev. Utvalget viste her til at tidsbruken hadde vært uheldig lang, men at dommeren hadde besvart raskt etter purring og beklaget tidsbruken. Sett i lys av dette fant utvalget ikke at tidsbruken ga grunnlag for disiplinærtiltak. Når det gjaldt opplysningen om at rettsboken inneholdt feil angivelse av hvem som var tilstede, la utvalget til grunn at dette skyldtes en skrivefeil. Dette var uheldig, men ga ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Tilsynsutvalget fant etter dette ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.

TU-sak 18-050 Sen saksbehandling. Delvis avvisning. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak.

Saken gjaldt bobehandling etter konkurs. Selv om deler av klagen gjaldt forhold som lå lenger tilbake i tid enn tre måneder før klagen ble inngitt, fant utvalget at klagen rettet seg mot et sammenhengende forhold. Klagefristen var dermed ikke utløpt for noen del av klagen. Videre gjaldt deler av klagen misnøye med bostyrer og en kjennelse. Disse klagepunktene var utenfor Tilsynsutvalgets myndighetsområde, og ble dermed avvist. Videre gjaldt klagen det forhold at dommeren ikke sørget for tilstrekkelig administrasjon og fremdrift i bobehandlingen. Klager viste til at den samlede bobehandlingen tok 16,5 måneder, at klager ikke ble varslet om at bobehandlingen kom til å ta såpass lang tid, at bostyrer flere ganger ble anmodet om å avslutte bobehandlingen, og at det var svært begrenset aktivitet i boet. Utvalget viste til at retten ble holdt løpende orientert om fremdriften i saken, og at dommeren fulgte opp fremdriften i saken på en forsvarlig måte. Også administreringen av forholdene rundt klagers bankkonto, ble etter utvalgets syn også håndtert på en forsvarlig måte. Utvalget kunne heller ikke se at dommeren hadde foranledning til å gripe inn i en e-postutveksling mellom klager og bostyrer. Tilsynsutvalget fant etter dette ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.

TU-sak 18-054 Dommeratferd. Delvis avvisning. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak.

Saken gjaldt en skiftetvist i et dødsbo hvor klager var en av arvingene. Klagen gjaldt i stor grad misnøye med dommerens bevisvurdering og slutning, hvilket ligger utenfor Tilsynsutvalgets myndighet å vurdere. Denne delen av klagen ble derfor avvist. Klager anførte at motpartens advokat opptrådte klanderverdig under rettsmøtet, og at dommeren ikke reagerte på dette. Videre hadde klager anført at dommeren var partisk og at kjennelsen inneholdt uriktige anklager og ærekrenkelser. Klagers anførsel var ikke støttet av de øvrige uttalelsene i saken. Anførslene om uriktige anklager og ærekrenkelser var ikke nærmere underbygget av klager, og kjennelsen inneholdt heller ingen formuleringer som var egnet til å underbygge klagers anførsel. Utvalget fant det dermed ikke sannsynliggjort at dommeren hadde opptrådt i strid med god dommerskikk, og det ble ikke reagert med disiplinærtiltak. 

TU-sak 18-065 Dommeratferd. Delvis avvisning. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak.

Klagen gjaldt en foreldretvist. Klagen var fremsatt seks måneder etter at dommen var avsagt, og klagefristen var dermed utløpt. Tilsynsutvalget fant imidlertid grunnlag for å behandle ett av forholdene i klagen. Dommen inneholdt feil navn og dato, og i denne saken innebar det et brudd på taushetsplikten. Tilsynsutvalget uttalte at dommere har plikt til å påse at taushetsplikten ikke brytes. Utvalget la til grunn at feilen i denne saken var en ren slurvefeil, og ikke et utrykk for partiskhet, forutinntatthet eller manglende nøytralitet fra dommerens side. Dommeren rettet også feilen umiddelbart etter å ha blitt gjort oppmerksom på feilen. Utvalget fant derfor at dommeren atferd i denne saken ikke var alvorlig nok til å reagere med disiplinærtiltak.

TU-sak 18-069 Dommeratferd. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Uttalelse om god dommerskikk.

Saken gjaldt gyldigheten av et vedtak fattet av klager. Klager anførte at sorenskriverens prosessledelse var partisk og forutinntatt, og at sorenskriveren behandlet klagers representanter ufint og respektløst. Utvalget bemerket at en dommer har et betydelig grad av skjønn ved utøvelsen av prosessledelsen. Dommerens prosessledelse skal likevel gjennomføres med tilstrekkelig grad av objektivitet og med respekt for aktørene i retten. Utvalget merket seg at sorenskriveren og motpartens prosessfullmektig hadde en annen oppfatning og opplevelse av prosessledelsen enn det som kom til utrykk i klagen og i redegjørelsen fra klagers prosessfullmektig. I forhold til spørsmålet om sorenskriveren titulerte motpartens prosessfullmektig med fornavn, anså utvalget det som mest sannsynlig at dette hadde skjedd. Utvalget påpekte at dette var uheldig. Sorenskriveren og prosessfullmektigen var ikke tidligere bekjente, og utvalget la derfor til grunn at navnebruken var en utilsiktet glipp som ikke ga grunnlag å stille spørsmål ved sorenskriverens nøytralitet. Heller ikke sorenskriverens anmodning om at motpartens prosessfullmektig skulle «ordne opp» i saken, ga tilstrekkelig grunnlag for å trekke nøytraliteten i tvil. Klagen gjaldt videre at sorenskriveren viste en «ovenfra og ned holdning» og «latterliggjorde» ett av vitnene. Til dette uttalte utvalget de må bygge din bevisvurdering på en samlet vurdering av de skriftlige redegjørelsene fra de som var tilstede. Basert på disse redegjørelsene fant utvalget, under noe tvil, at det ikke var sannsynliggjort at sorenskriverens opptreden oversteg terskelen for uheldig dommeratferd. Utvalget fant imidlertid grunnlag for å gi en uttalelse om god dommerskikk, jf. domstolloven § 236 tredje ledd. Utvalget la til grunn at prosessledelsen ikke ble gjennomført på en heldig og tillitsvekkende måte, og uttalte at en dommer må være bevisst på at ordvalg og opptreden under hovedforhandlingen blir nøye observert og tolket av sakens parter. Utvalget forutsatte at sorenskriveren for fremtidige saker merker seg at ordvalg og opptreden i denne saken ikke ble opplevd som tillitvekkende av klager. Tilsynsutvalget fant etter dette ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.