14. november

Avgjørelse fra Tilsynsutvalgets møte 14. november

Sak 18-002 Dommeradferd. Delvis avvisning. Ikke grunnlag for disiplinærvedtak.Klage fra advokat, vedrørende dommerens behandling av salærkrav i bistandsoppdrag. Deler av klagen gjaldt forhold hvor den absolutte klagefristen var oversittet, og deler av saken gjaldt forhold som utvalget ikke kunne vurdere. Én anførsel ble vurdert som åpenbart grunnløs. I løpet av Tilsynsutvalgets klagebehandling, fattet dommeren en beslutning om å avslå forskuddskrav. Enkelte formuleringer i dommerens beslutning knyttet til hva som kan anses som «rimelig og nødvendig arbeid» ble gjort til en del av klagesaken. Utvalget vurderte også en anførsel om at advokaten i beslutningen ble identifisert med sine klienter. Utvalget bemerket at utsagn i beslutningen må vurderes i lys av den sammenheng de er fremsatt. Som et generelt utgangspunkt viste Tilsynsutvalget til at dommere har et ansvar for å utforme premisser i rettsavgjørelser på en hensynsfull måte overfor berørte personer. Det ble videre vist til dommeres plikt til å gi en dekkende beskrivelse av de faktiske forhold, og til å gjøre rede for de vurderinger som ligger til grunn for den enkelte avgjørelse. Utvalget kom til at dommeren i denne saken ikke hadde gått ut over rammene for god dommerskikk. Det ble i den sammenheng vist til at formuleringene inngikk som et ledd i dommerens samlede vurdering og begrunnelse for beslutningen. Utvalget kom videre til at det ikke hadde skjedd en identifikasjon mellom advokat og klient, på en måte som var i strid med de dommeretiske retningslinjene.

Sak 18-016 Dommeratferd. Delvis avvisning. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak.Saken gjaldt en foreldretvist, hvor klager var en av partene. Den delen av klagen som gjaldt dommen, var forhold klager hadde kjennskap til da dommen ble forkynt fem måneder før klagen ble inngitt. Denne delen av klagen ble dermed avvist. Utvalget la til grunn at klagefristen ikke var oversittet for de øvrige anførslene i klagen. Klageren anførte at dommeren hadde bedt den sakkyndige kommentere informasjon om uetisk oppførsel, samt hatt direkte kommunikasjon med motparten. Tilsynsutvalget kunne ikke se at det var opplyst eller sannsynliggjort at dommeren hadde opptrådt klanderverdig i sin behandling av saken etter at dommen var anket. Videre anførte klageren at dommeren hadde påvirket forholdet til barna, på grunnlag av uttalelser barna hadde gitt til den sakkyndige om noe dommeren hadde sagt. På grunnlag av de øvrige uttalelsene i saken, kunne ikke Tilsynsutvalget se bort ifra at barna hadde misforstått eller fått informasjon fra andre. Det ble dermed ikke reagert med disiplinærtiltak.

 

Sak 18-070, 18-071 og 18-072 Dommeratferd. Delvis avvisning. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak.Saken gjaldt en foreldretvist, hvor klager var en av partene. Klagene var svært omfattende, og gjaldt i hovedsak faktum i saken, rettens saksbehandling og bevisvurdering, samt innvendinger mot rettsavgjørelsen. I tillegg anførte klager at den ene innklagede dommeren hadde vært inhabil ved behandlingen av saken. Disse anførslene gjaldt forhold utvalget ikke har myndighet til å vurdere, og ble dermed avvist. Videre anførte klageren at det ikke ble satt av nok tid til gjennomføring av saken, og at tiden ble skjevt fordelt mellom partene. Utvalget viste til at det i foreldretvister er viktig at det blir satt av tilstrekkelig tid, slik at partene opplever å bli hørt. Tidsplanen i den foreliggende sak var utvilsomt stram, men utvalget kunne likevel ikke se at den avsatte tid til ankeforhandling eller den konkrete saksavviklingen i seg selv var uforsvarlig eller ble gjennomført i strid med god dommerskikk. Utvalget viste blant annet til at ingen av prosessfullmektigene hadde gitt utrykk for at partene ble forskjellsbehandlet ved fordelingen av tid. Videre gjaldt klagen en uttalelse fra den ene dommeren. Utvalget viste til at ingen av uttalelsene i saken ga uttrykk for at de opplevde dommerens utspørring eller kommentarer som respektløs eller krenkende overfor klager. Klageren anførte også at dommerne manglet nødvendig personlige egenskaper og kompetanse. Til dette uttalte utvalget at det er spørsmål om uetisk dommeradferd utvalget kan vurdere og reagere på, og at disse forhold ikke gjelder spørsmål om slik adferd. Tilsynsutvalget fant etter dette ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.

 

Sak 18-077 Dommeratferd. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak.Saken gjaldt en barnevernssak, hvor dommeren hadde hatt en samtale med barnet. Klager anførte at dommeren hadde meddelt avgjørelsen til barnet før den var avsagt. På generelt grunnlag påpekte Tilsynsutvalget viktigheten av at parter og særlig barn blir godt informert om hva som skal skje og rammene for barnesamtalen, slik at det ikke oppstår misforståelser. Som dommeren selv hadde påpekt, ville det vært bedre om dommeren hadde gitt mer informasjon til klageren og barnet om hva som skulle foregå. Tilsynsutvalget fant det imidlertid ikke sannsynliggjort at dommeren hadde uttalt seg slik klageren hevdet, og viste til uttalelsen fra saksbehandleren som hadde vært til stede i samtalen. Utvalget kunne ikke se bort ifra at barnet hadde misforstått det som ble sagt. Tilsynsutvalget fant etter dette ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.

 

Sak 18-078 Sen saksbehandling. Delvis avvisning. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak.Saken gjaldt en tvangsfravikelse, hvor klager var utleier. Deler av klagen gjaldt innsigelser mot bevisvurderingen, rettsanvendelsen, samt begrunnelsen og resultatet i kjennelsen. Disse anførslene gjaldt forhold utvalget ikke har myndighet til å vurdere, og ble dermed avvist. Videre anførte klageren at dommeren ikke behandlet saken med tilstrekkelig fremdrift. Tilsynsutvalget viste til at det var fortløpende aktivitet i saken fra den ble mottatt av tingretten til kjennelsen ble avsagt, og at saksbehandlingstiden således ikke skyldtes manglende aktivitet fra dommerens side under saksforberedelsen. Videre viste utvalget til at utvalgets myndighet til å overprøve prosessledende avgjørelser som etter sin art er uangripelige, er begrenset. Utvalgets myndighet er for slike avgjørelser begrenset til å vurdere om dommeren i tilknytning til de aktuelle avgjørelsene har opptrådt i strid med god dommerskikk. Utvalget la til grunn at årsaken til tidsbruken fremsto som saklig begrunnet. Tilsynsutvalget fant etter dette ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.

 

Sak 18-079 Dommeradferd. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Klage fra advokat på dommerens håndtering av den skriftlige saksforberedelsen i en jordskiftesak, herunder dommerens behandling av en avvisningsbegjæring. Utvalget kom til at dommeren kunne behandlet begjæringen på en bedre måte. Utvalget uttalte at beslutningen om – og begrunnelsen for – å utsette spørsmålet om avvisning til etter første rettsmøte, med fordel kunne vært truffet og formidlet på en mer formell og tydeligere måte. Utvalget mente imidlertid ikke at terskelen for å reagere med disiplinærtiltak var overskredet. Utvalget fant ikke grunnlag for øvrige anførsler knyttet til forutinntatthet og forhåndsstandpunkt.

 

Sak 18-086 Dommeradferd. Ikke grunnlag for disiplinærvedtak. Saken gjaldt en foreldretvist, hvor klager var part i saken. Utvalget fant det ikke sannsynliggjort at dommeren var dårlig forberedt, at hun opptrådte truende og partisk eller at hun hadde dannet seg et negativt bilde av klageren. Utvalget var heller ikke enig med klager i at det var i strid med god dommerskikk at dommeren la til rette for forliksforhandlinger. Ut i fra sakens opplysninger, herunder uttalelser fra de profesjonelle aktørene i saken, la utvalget til grunn at det oppsto en tilspisset situasjon mellom advokaten og dommeren under deler av hovedforhandlingen, og at tonen mellom dem tidvis var amper. Klagers advokat uttalte at han var delaktig i den situasjonen som oppsto, og at ordvekslingen dem imellom lå innenfor det som profesjonelle aktører må tåle. Utvalget uttalte at dommere har et selvstendig ansvar for å holde en saklig og korrekt tone i retten. Selv om de profesjonelle aktørene ikke opplever en amper tone problematisk, kan dette oppleves annerledes for partene. Utvalget kom imidlertid ikke til at dommeren hadde overtrådt terskelen for god dommerskikk.