21. mars

TU-sak 17-119 Omgjøring. Dommeratferd. Delvis avvisning. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Klagen ble i vedtak 6. november 2017 avsluttet som åpenbart grunnløs, men etter nye opplysninger fra klager ble saken tatt opp til ny behandling. Klagen gjaldt behandlingen av siktede i forbindelse med en begjæring om fortsatt varetektsfengsling.Den delen av klagen som gjaldt rettens beslutning om siktedes fremstilling  og avgjørelsen om at saken skulle behandles uten at siktedes forsvarer var tilstede, er prosessuelle avgjørelser som kan angripes ved anke. Tilsynsutvalget avviste derfor denne delen av klagen. Dommerens avgjørelser vedrørende politiets bruk av tvang og maktmidler i rettslokalet er i utgangspunktet en dommeravgjørelse som utvalget ikke kan overprøve. Utvalget uttalte at dersom det er klart at en siktet blir behandlet unødvendig krenkende uten at dommeren griper inn, kan det tenkes at utvalget kan vurdere den etiske siden av dommerens handlemåte. Tilsynsutvalget kunne imidlertid ikke se at det var påvist slike forhold i denne saken. Utvalget fant det videre ikke sannsynliggjort at dommeren bevisst unnlot å skrive at forsvareren ikke var tilstede i møtet, og at en slik forglemmelse ikke var i strid med god dommerskikk. Tilsynsutvalget fant det heller ikke sannsynliggjort at dommeren hadde opptrådt spydig eller krenkende. Avslutningsvis fant utvalget grunn til å bemerke at saken fikk en uheldig håndtering, og at dette synes å ha sammenheng med dommerens manglende forberedelser. Dersom dommeren ser at det ikke blir tid til nødvendige forberedelser, har dommeren ansvar for å utsette eller forskyve behandlingen av saken slik at den kan bli tilfredsstillende forberedt. Tilsynsutvalget ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak overfor dommeren. 

 

TU-sak 17-138 Dommeratferd og sen saksbehandling. Delvis avvisning. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Saken gjaldt krav om betaling av advokatsalær, hvor klager var en av partene. Den delen av klagen som gjaldt sen saksbehandling var inngitt over fem måneder etter lagmannsrettens siste avgjørelse. Tilsynsutvalget kunne ikke se at klager hadde rimelig grunn til å oversitte klagefristen, og denne delen av klagen ble avvist. Klager anførte videre at dommeren hadde vært sendrektig i sin saksbehandling, vist krenkende atferd og fordomsfull innstilling. Tilsynsutvalget fant at klager hadde fått svar på sine henvendelser, og at det ikke forelå sendrektig saksbehandling. Klager hadde også fått veiledning både skriftlig og i planleggingsmøte. Klagers anførsler om krenkende atferd var ikke støttet av øvrig dokumentasjon i saken. Når det gjaldt anførselen om at dommeren avbrøt klager gjentatte ganger, viste utvalget til at dommeren har plikt til å sørge for nødvendig fremdrift i saken og skal også sørge for å klargjøre anførsler og påstander. Det var etter dette ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak overfor dommeren.  

 

TU-sak 17-141 Dommeratferd. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Uttalelsene om god dommerskikk. Klagen gjaldt en straffesak for overtredelser av vegtrafikkloven, og klager var tiltaltes forsvarer. Klagefristen for deler av klagen løp ut den 5. desember 2017, samme dag klagen ble datert og to dager før klagen ble mottatt hos Tilsynsutvalget. Utvalget la til grunn at klagen ble innen fristen.. Klager anførte at dommeren skal ha gitt et tydelig signal om at han mente at klager hadde fabrikkert tiltaltes forklaring. Utvalget fant at det forelå grunnlag for å konstatere at dommeren stilte spørsmålene på en slik måte at både forsvareren satt igjen med det samme inntrykket. Videre anførte klager at han ble aggressivt irettesatt for å ha nikket til tiltalte under hans forklaring og at dommeren var brysk og gav uttrykk for irritasjon under klagers prosedyre. På grunnlag av uttalelsen fra aktor og en av meddommerne, la utvalget til grunn som sannsynliggjort at dommeren gav synlig uttrykk for irritasjon og at dette førte til at atmosfæren ikke var god. Dette vitnet om uheldig atferd og møteledelse fra dommerens side, men slik saken var opplyst for utvalget var det imidlertid ikke sannsynliggjort at dommeren hadde overtrådt terskelen for god dommerskikk. Tilsynsutvalget fant imidlertid grunn til å komme med en kritisk merknad til dommerens opptreden. Utvalget bemerket at en dommer bør bestrebe seg på å opptre saklig og korrekt overfor aktørene i retten, og ikke la irritasjon og utålmodighet gå ut over dem. Det er bla viktig at dommeren viser respekt for den rollen og de oppgavene en forsvarer har i en straffesak. Med disse kommentarer fant utvalget ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.

 

TU-sak 17-143 Dommeradferd, delvis avvisning, ikke disiplinærreaksjon. Saken gjaldt dommerens behandling av en tvistesak vedrørende advokatansvar og krav om erstatning. Utvalget fant det ikke sannsynliggjort at dommeren kom med krenkende utsagn, eller at hans avbrytelser og irettesettelser av klagers advokat var et uttrykk for partiskhet eller var gjort på en nedverdigende, nedsettende eller respektløs måte. Utvalget uttalte at avbrytelser og innskrenket anledning til å forklare seg om forhold som dommeren mener ikke vedkommer saken, kan oppleves krenkende og sårende for en part. Dommeren har likevel etter loven plikt til å påse at forhandlingene skjer konsentrert og forsvarlig. Videre skal han nekte forhandlinger om forhold han mener ikke vedkommer saken. Dommerens beslutning om å blant annet nekte privat lydbåndopptak i retten, ble ikke gjort på en måte som bærer preg av at han var partisk eller på annen måte opptrådte respektløst eller krenkende overfor klager.

 

TU sak 17-144 Dommeratferd. Delvis avvisning. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Klagen gjaldt en straffesak, hvor klager var tiltaltes forsvarer. Klagers anførsel om at tiltalte ikke fikk anledning til å forklare seg om forhold av betydning for sakens utfall, er forhold som kan gjøres til gjenstand for anke. Denne delen av klagen ble derfor avvist. Klagers anførsel om at dommeren kjeftet høylytt var ikke støttet av de andre aktørene i saken, og var derfor ikke tilstrekkelig sannsynliggjort. Utvalget fant det imidlertid sannsynliggjort at dommeren ba tiltalte holde munn, og at dette var uheldig. Sett hen til at verken meddommerne eller aktor opplevde at dommeren behandlet tiltalte ufint eller respektløst, fant utvalget imidlertid at dommeren ved dette utsagnet ikke overtrådte terskelen for god dommerskikk. Når det gjaldt det at dommeren avbrøt klager under prosedyren, uttalte utvalget at dette ikke er kritikkverdig så lenge det skjer innen rimelighetens grenser. Om dommerens kommentar om at forsvarer burde kjenne Høyesteretts norm, mente utvalget at hvorvidt dommeren var enig med forsvarer eller ikke burde fremkomme i dommen og ikke som en kommentar under prosedyren. Videre anførte klager at dommeren opptrådte nedlatende, frekt og lite hensynsfullt. Utvalget la til grunn at dommeren lot sin frustrasjon gå utover klager under hennes prosedyre, og at dette i seg selv vitnet om en uheldig atferd fra dommerens side. Videre var utsagnet om Høyesteretts norm egnet til å underbygge en oppfatning om at dommeren var nedlatende og lite respektfull overfor klager. Utvalget fant under tvil at dommerens opptreden ikke overskred terskelen for god dommerskikk. Det ble dermed ikke reagert med disiplinærtiltak overfor dommeren.