22. juni

TU-sak 17-128 Dommeradferd. Delvis avvist. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Klagen gjaldt manglende tildeling av bostyreroppdrag. Klagen var rettet mot både tidligere og nåværende avdelingsleder for den avdelingen ved domstolen som behandler konkurssaker. Klagen mot tidligere avdelingsleder ble avvist som for sent fremsatt. Klageren anførte at han utsettes for en usaklig forskjellsbehandling, ved at han ikke lenger tildeles konkursbo fra tingretten. Han klaget videre over at han ikke hadde fått varsel eller forklaring på hvorfor andel bostyreroppdrag var blitt redusert. Utvalget presiserte at de ikke har myndighet til å vurdere om advokaten skulle vært oppnevnt i enkeltsaker, om han i det hele tatt skal oppnevnes eller i hvilken grad han eventuelt skal bli oppnevnt. Tilsynsutvalgets myndighet er begrenset til kun å vurdere er om dommeren i forbindelse med oppnevningen har opptrådt i strid med god dommerskikk. Utvalget la i denne forbindelse til grunn at tildelingen av konkursboer, som annen dommervirksomhet, må være forsvarlig. Utvalget kan således vurdere om dommeren fører en praksis som innebærer en vilkårlig eller usaklig forskjellsbehandling. Klagen ble ansett å rette seg mot at dommeren, i kraft av sin rolle som leder for avdelingen, gjennom instrukser eller på annen måte, har bidratt til en usaklig forskjellsbehandling av advokaten. Utvalget fant ikke at det var tilfellet. Utvalget kom videre til at advokaten via e-postkorrespondanse med dommeren, hadde fått tilfredsstillende svar vedrørende listene for bostyrere.

 

TU-sak 17-140 Dommeratferd. Disiplinærtiltak i form av kritikk. Klagen gjaldt dommerens uttalelse i partenes forrige klagesak, TU-sak 17-089. Klageren anførte at dommeren ga feilaktige opplysninger i tilknytning til den forrige klagesaken. I den forrige klagesaken fant utvalget etter en totalvurdering at det ikke var grunnlag for å reagere med kritikk, men kom med en uttalelse om god dommerskikk som følge av den lange saksbehandlingstiden og innklagedes manglende varsling om forsinkelsen. Klagers anførsler i denne klagen, samt dommerens svar i denne forbindelse, etterlot tvil om dommeren ga korrekte opplysninger til Tilsynsutvalget i sak 17-089. At dommerens svar til utvalget etterlot slik tvil, anså utvalget som alvorlig. Dommerens utdypende forklaring endret ikke grunnlaget for Tilsynsutvalgets konklusjon i sak 17-089, men ga et annet bilde av det faktiske hendelsesforløp. Det dommeren nå forklarte om misforståelse mellom dommeren og rettens forværelse, burde ha blitt avdekket ved behandlingen av 17-089. At dommeren ikke ga utvalget den utfyllende informasjon forut for behandlingen av forrige sak, anså utvalget for sterkt beklagelig og egnet til å svekke tilliten til domstolene. Tilsynsutvalget fant at forholdet var over terskelen for å ilegge disiplinærtiltak i form av kritikk.

 

TU-sak 18-011 Dommeratferd. Delvis avvist. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Klagen gjaldt tvist i forbindelse med kjøp og oppføring av en zipline, hvor klager var saksøkers samboer. Ettersom klager var vitne i saken, fulgte hovedforhandlingen fra starten og at ziplinen var på klager og saksøkers felles eiendom, fant utvalget at klager hadde klagerett. Den delen av klagen som gjaldt bevisvurdering, innholdet i dommen og at nye bevis ble tillatt lagt fram, ble avvist som følge av at dette er forhold som kan brukes som ankegrunn. Når det gjaldt det forhold at dommeren brukte en måned på å skrive dommen, uttalte utvalget at dette ikke ble anses som en så betydelig forsinkelse at det kan begrunne disiplinærtiltak. Klagen gjaldt videre at dommeren favoriserte motparten og forskjellsbehandlet partene og vitnene under hovedforhandlingen. Utvalget viste til at anførslene ikke ble støttet av de øvrige uttalelsene i saken. Videre viste utvalget til at parter og vitner i en rettssak må forvente å få kritiske spørsmål. Utvalget påpekte også at det i klagen ikke var konkretisert hvordan dommeren ga uttrykk for et forhåndsstandpunkt, og at det var ulike oppfatninger om hva som var tilfellet. Tilsynsutvalget la til grunn at motpartens prosessfullmektig fikk lenger tid til sin prosedyre, men at dette kan skyldes flere forhold. Dette ga ikke grunnlag for å konstatere at dommeren opptrådte partisk. Utvalget viste også til at det ikke er krav om at dommere har lest alle dokumenter i en sak før hovedforhandlingen starter. I alt fant Tilsynsutvalget det ikke sannsynliggjort at dommeren hadde opptrådt i strid med god dommerskikk.

 

TU-sak 18-012 Dommeratferd. Delvis avvist. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Klagen gjaldt en straffesak, hvor klager var tiltalt. Den delen av klagen som gjaldt saksbehandlingen og prosessledelsen falt utenfor hva utvalget kan vurdere, og ble avvist. Videre gjaldt klagen det forhold at dommeren var negativt innstilt, autoritær og dominerende, og hadde et negativt kroppsspråk. Tilsynsutvalget påpekte at dommere ofte blir nøye observert, og at det er viktig at dommere er oppmerksom på egen atferd og kroppsspråk. Videre uttalte utvalget at selv om det kunne legges til grunn at dommeren hadde vært streng, fant utvalget det ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at dommerens oppførsel var grov eller ubehøvlet, eller på annen måte over den terskel av klandreverdighet som kan medføre disiplinærtiltak. Tilsynsutvalget fant det ikke sannsynliggjort at dommeren hadde opptrådt i strid med god dommerskikk.

 

TU-sak 18-027 Dommeratferd og sen saksbehandling. Delvis avvist. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Klagen gjaldt en konkursbobehandling, hvor klager var en av aksjonærene i selskapet som begjærte oppbud. Selv om deler av klagen gjaldt forhold som lå tilbake i tid, fant utvalget at bobehandlingen kunne sees på som et sammenhengende forhold. Klagefristen ble dermed ikke ansett som utløpt for noen av punktene i klagen. Den delen av klagen som gjaldt misnøye med bostyrers og medhjelperens arbeid var utenfor Tilsynsutvalgets myndighetsområde. Også dommerens avgjørelse om å avslutte bobehandlingen var utenfor utvalgets myndighetsområde, og kunne derfor ikke behandles. Disse delen av klagen ble avvist. Når det gjaldt anførselen om at dommeren ikke hadde reagert på klagers innsigelser, fant utvalget at innsigelsene var besvart på en forsvarlig måte. Videre anførte klager at saksbehandlingen var forsinket. Utvalget viste til at forsinkelsen må være betydelig og at dommeren må kunne klandres for forsinkelsen for at det skal kunne ilegges disiplinærreaksjon. Denne terskelen var ikke overskredet. Utvalget viste til at dommeren besvarte klager to uker etter å ha blitt kjent med henvendelsen. Sist anførte klager at dommeren ikke sjekket bostyrers habilitet. Utvalget viste til at dommeren hadde foretatt en slik vurdering, og at utvalget ikke har myndighet til å vurdere dommerens konkrete vurdering. Tilsynsutvalget fant etter dette ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.

 

TU-sak 18-028 Dommeratferd. Delvis avvist. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Klagen gjaldt en foreldretvist, hvor klager fra mors prosessfullmektig. Den delen av klagen som gjaldt dommerens opptreden forut for, og under de muntlige forhandlingene, var inngitt over 5 måneder etter at forholdet fant sted. Tilsynsutvalget fant ikke at klager hadde gitt noen rimelig grunn til å oversitte klagefristen. Innholdet i anførslene ga heller ikke grunn til å behandle klagen av eget initiativ, og denne delen av klagen ble derfor avvist. Når det gjaldt opplysninger i et brev, la utvalget til grunn at klagen var fremsatt innen tre måneder etter at klager ble kjent med opplysningene. Klagefristen var dermed ikke utløpt for dette forholdet. Tilsynsutvalget fant det klart at opplysningene i brevet ikke ga grunnlag for å ilegge noen disiplinærreaksjon. Det ble vist til at brevet ikke ga noen presis angivelse av hvilke opplysninger dommeren skulle ha gitt eller hvem i domstolen som skal ha gitt opplysningene. Tilsynsutvalget fant etter dette ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.