29. januar

TU-sak 17-120 og 17-124 Dommeradferd, forhåndsstandpunkt, forlikspress, opptreden i klageprosess, kritikk.TU-sak 17-120 gjaldt klage fra to advokater som med kort mellomrom hadde prosedert hver sin sivile sak for sorenskriveren. TU-sak 17-124 gjaldt klage fra mor i en foreldretvist. Alle klagene gjaldt dommerens prosessledelse og opptreden i rettsmøter. Sakene ble inngitt med kort mellomrom, og ble forent til felles behandling. Sorenskriveren møtte til muntlig forklaring for utvalget. Utvalgets flertall fant det sannsynliggjort at sorenskriveren i hovedsak hadde opptrådt som beskrevet i klagene, og konkluderte med at sorenskriverens opptreden i rettsmøtene var i strid med god dommerskikk, og at han skulle gis kritikk for dette. Tilsynsutvalgets mindretall pekte på noen uheldige sider ved sorenskriverens prosessledelse, herunder at hans fokus på effektivitet, fremdrift og styring kunne gå ut over partenes behov for å bli hørt og fremføre sine synspunkter. Hans opptreden med avbrytelser, og uttalelser om hva som var relevant i sakene, kunne føre til at partene opplevde det som at sorenskriveren hadde bestemt seg for resultatet. Dette var uheldig dommerstyring, men ga etter mindretallets vurdering ikke grunnlag for kritikk. Tilsynsutvalget besluttet å behandle sorenskriverens opptreden i klageprosessen etter eget tiltak. I TU-sak 17-124 innhentet sorenskriveren uttalelser både fra motpartens advokat og den sakkyndige, og vedla disse til Tilsynsutvalget. Tilsynsutvalget uttalte at dette svekket bevisverdien av uttalelsene, og at det var uheldig at innklagede involverte seg i saksforberedelsen på en måte som kunne påvirke vitner og utvalgtes bevisvurdering i klagesaken. I forbindelse med behandlingen av klagesakene kom sorenskriveren dessuten med diverse uttalelser om klagerne som utvalget også fant grunn til å vurdere. Sorenskriveren viste til at han var i en vanskelig situasjon på grunn av mediekjøret rundt klagesakene, og at hans opptreden måtte ses i lys av dette. Tilsynsutvalget uttalte at det var forståelig at medieoppslagene var ubehagelige og vanskelige å håndtere, og at de var en personlig belastning for sorenskriveren. Utvalget kunne likevel ikke se at dette kunne forsvare sorenskriverens opptreden i klageprosessen. Utvalget bemerket at kravet til korrekt og saklig opptreden også gjelder for dommere som klages inn til Tilsynsutvalget. Utvalget påpekte at advokater har høy terskel for å klage på dommere, og særlig på en sorenskriver. Dette underbygger behovet for at innklagede behandler en klager profesjonelt og med respekt. Ved vurderingen av sorenskriverens opptreden under klageprosessen, la utvalget vekt på at han tidligere har fått påtale fra Tilsynsutvalget for måten han har uttrykt seg på overfor en klager. Et enstemmig utvalg fant det kritikkverdig at sorenskriveren i nye saker, på nytt brukte ord og uttrykk som fremsto som lite saklige, fremmet beskyldninger, samt truet med anmeldelse mv. Slik opptreden bidrar til å bekrefte at det er ubehagelig å klage dommere inn til Tilsynsutvalget og er egnet til å svekke tilliten til dommerstanden. Tilsynsutvalget konkluderte enstemmig med at sorenskriverens opptreden i klageprosessen var i strid med god dommerskikk, og at han skulle gis kritikk for dette.

TU-sak 17-131 Dommeratferd. Delvis avvisning. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Klagen gjaldt krav om skjønn ved overtagelse av grunn til fremtidig boligutbygging, hvor klager var en av grunneierne som var saksøkt av kommunen. Deler av klagen var rettet mot en av skjønnsmedlemmene. Ettersom Tilsynsutvalget kun kan behandle klager på fagdommere, ble denne delen av klagen avvist. Klagers anførsel om saksbehandlingsfeil ble avvist som følge av at det kunne brukes som grunnlag for ny behandling av saken. Videre anførte klager at dommeren skulle ha grepet inn mot nedsettende karakteristikker fra motpartens advokat, samt forstyrrelser fra publikum. Utvalget viste til at klagers oppfatning ikke deles av innklagde eller de andre profesjonelle aktørene som avga merknader til klagen. Tilsynsutvalget fant det derfor ikke sannsynliggjort at innklagedes opptreden og prosessledelse var i strid med god dommerskikk, og det ble ikke funnet grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.

TU-sak 17-133 Dommeratferd. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Klagen gjaldt en sak etter barneloven, hvor klager var en av partene. Deler av klagen rettet seg mot tiden som var satt av til partsforklaring under hovedforhandling og tingrettens dom i saken. Klager hadde imidlertid selv presisert at klagen kun gjelder dommerens atferd overfor henne under hovedforhandlingen, og utvalget la dette til grunn. Klageren anførte at dommeren hadde opptrådt i strid med god dommerskikk ved at han var partisk, gav uttrykk for et forhåndsstandpunkt og opptrådte respektløst overfor klager. Dommeren bekreftet at han hadde stilt klager spørsmål som kan ha blitt oppfattet som krevende, men at dette måtte påregnes som følge av anklagene klager hadde fremsatt. Tilsynsutvalget viste til de øvrige uttalelsene i saken og at klager var den eneste som oppfattet at dommeren handlet i strid med god dommerskikk. Utvalget fant dermed ikke slik atferd sannsynliggjort, og det ble ikke funnet grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak overfor dommeren.