Hva innebærer det å være mistenkt, siktet eller tiltalt?
En etterforskning i en straffesak starter ofte med at noen får status som mistenkt i saken. Dette er ikke en formell status, og utløser ingen rettigheter.
Hvis du er mistenkt for et lovbrudd, kan du få status som siktet på forskjellige tidspunkt under politiets etterforskning. Det kan for eksempel være hvis du
- blir pågrepet av politiet
- blir varetektsfengslet
- blir ransaket
- får eiendeler beslaglagt
Hemmelige etterforskningsskritt som kommunikasjonskontroll, gir deg ikke status som siktet.
Som siktet får du flere rettigheter, som rett til innsyn i dokumenter og rett til forsvarer.
Politiet kan frafalle siktelsen, som betyr at du ikke lengre blir regnet som siktet.
Når etterforskningen er avsluttet, kan påtalemyndigheten ta ut en tiltalebeslutning. Du får da status som tiltalt. Det er flere krav som må være oppfylt for å ta ut en tiltalebeslutning. Den aller viktigste er at påtalemyndigheten skal være helt sikker på at du har begått den handlingen du er siktet for. Vanligvis er det også et krav at du har forstått at handlingen var ulovlig, og at du gjorde det med vilje (forsett). I noen tilfeller er det nok at du handlet uforsiktig (uaktsomt).
Krav på å bli sett på som uskyldig
Du har krav på å bli sett på som uskyldig under hele saken, fra etterforskningen starter til dommen er klar.
Politiet har plikt til å klarlegge både det som taler mot deg og det som taler til fordel for deg. Underveis skal du få muligheter til å forsvare deg mot anklagene. Det betyr at du ved politiavhør skal bli kjent med hva saken gjelder og hva du er mistenkt for.
Under etterforskningen har du til en viss grad rett til å kreve tiltak som kan avkrefte mistanken mot deg, for eksempel ved et rettslig vitneavhør. Hvis du er siktet, skal du også få beskjed om rettsmøtene i saken. Der har du rett til å være til stede og uttale deg.
Rett til forsvarer
Du har rett til å få hjelp av en forsvarer under hele saken, fra etterforskningen starter til saken avsluttes. Dette skal politiet opplyse om ved politiavhør.
Når dekker staten kostnadene?
Det offentlige betaler for advokaten
- når siktede er varetektsfengslet
- i saker som gjelder besøksforbud i eget hjem
- i saker som pådømmes som tilståelsessak, hvis det er spørsmål om å idømme ubetinget fengselsstraff i mer enn 6 måneder
- under hovedforhandling i tingretten og i ankedomstolen (med noen unntak)
Det offentlige betaler som hovedregel ikke for advokaten
- under etterforskningen hvis siktede ikke er varetektsfengslet
- i rettssaker om førerkortbeslag eller besøksforbud som ikke gjelder eget hjem
- i rettssaker om promillekjøring / ruspåvirket kjøring
- i rettssaker om forelegg (bot) som ikke er vedtatt
- i rettssaker som bare gjelder inndragning
Fritt valg av forsvarer
Du kan vanligvis velge hvilken advokat du vil ha som forsvarer i saken. Det må spesielle grunner til for at du ikke skal få oppfylt ønsket ditt, for eksempel hvis advokaten er opptatt i lang tid slik at rettssaken din blir veldig forsinket.
Hvis du velger en forsvarer utenfor distriktet, må du regne med at du selv må betale advokatens utgifter til reise, opphold og krav på fraværsgodtgjøring.
Hvis du ikke ber om en bestemt forvarer, blir en av de faste forsvarerene i distriktet oppnevnt.
Du kan når som helst skifte forsvarer, hvis det ikke fører til forsinkelse i saken. Du har også rett til å engasjere en forsvarer som du betaler selv. Det er bare de faste forsvarerne, utnevnt av en domstol, som har plikt til å påta seg et oppdrag. Andre advokater må vanligvis også fullføre et oppdrag de allerede har sagt ja til. Det betyr at advokaten også skal hjelpe deg hvis saken blir anket.
Forsvarerens rolle
Forsvareren skal gi råd og kan opptre på dine vegne. Forsvareren skal sørge for at alt som taler til din fordel kommer fram. Selv om du sitter i varetektsfengsel med brev- og besøksforbud, har du krav på å få snakke med eller skrive brev til forsvareren din. Politiet eller andre har ikke lov til å avlytte samtalene du har eller åpne brevene du får.
Forsvareren har taushetsplikt, og politiet kan ikke kreve å få opplysninger om det du har fortalt. En forsvarer kan ikke representere flere personer som har motstridende interesser.
Advokatforeningen beskriver reglene for hvordan advokater skal arbeide. Som klient kan du klage til Disiplinærnemnden for advokater, hvis du mener at advokaten har opptrådt i strid med reglene. Hvis du er misfornøyd med forsvareren, kan du også kontakte påtalemyndigheten eller domstolen for å få en annen forsvarer.
Ingen plikt til å forklare deg
Det er politi og påtalemyndighet som har bevisbyrden, og som må skaffe nødvendige bevis i saken. Du har ingen plikt til å forklare deg eller på annen måte skaffe bevis mot deg selv. Du har i utgangspunktet plikt til å møte i rettssaken du er innkalt til. Domstolen vil informere om unntak fra dette. Kontakt advokaten din hvis du er usikker.