Bremser sammenslåing av tingretter

Flertallet på Stortinget bremser sammenslåingen av tingretter i Østfold og Romerike

Et flertall på Stortinget bestående av Ap, Frp, Sp og SV ønsker å bremse de frivillige sammenslåingene av Fredrikstad, Halden, Moss og Sarpsborg tingretter, og tingrettene Nedre og Øvre Romerike. De ber Regjeringen legge frem en egen sak før sammenslåingene gjennomføres, og at prosessen settes på vent frem til sakene er behandlet i Stortinget.

De to sammenslåingene kommer begge fra lokale initiativ fra tingrettene selv. De ansatte og lederne i de fire tingrettene i Østfold ønsker selv en sammenslåing for å bygge en robust, faglig sterk og kostnadseffektiv domstol i et nytt tinghus sentralt plassert i Østfold. Sammenslåingen av Nedre og Øvre Romerike tingrett er også et lokalt initiativ med støtte fra medarbeiderne i de aktuelle domstolene.

- Jeg er dypt bekymret over utviklingen i denne saken. Dette var en unik mulighet til å bygge samlete og faglig sterke domstoler som vil gi et bedre tilbud til innbyggerne og de som bruker domstolene i disse regionene, sier Sven Marius Urke, direktør i Domstoladministrasjonen.

Domstoladministrasjonen har hele tiden støttet disse lokale initiativene. I Østfold er det sykkelavstand mellom de fire tingrettene. I Østfold er planen at den nye domstolen skal samles i et nytt, moderne og sikkert tinghus.

Regjeringen har hatt begge sakene ute på høring. Sakene ble lagt frem for Stortinget i budsjettproposisjonen for 2020, og Kongen vedtok sammenslåingene i statsråd i vinter. Det var FrPs statsråd Jøran Kallmyr som fremmet saken i statsråd.

Urke reagerer på at Stortinget bremser prosessene.

- Dette har vært frivillige prosesser, som er kommet etter et lokalt initiativ. De ansattes organisasjoner har gitt sin støtte til sammenslåingene, sier Urke.

Det er nylig gjennomført en tilsvarende prosess i Vestfold som har vært svært vellykket. Tilslutningen blant domstolenes medarbeidere og brukere har vært stor.

- Erfaringene fra Vestfold viser hva innbyggerne på den andre siden av Oslofjorden og i Romerike vil gå glipp av dersom Stortinget skulle ønske å stanse disse prosessene, sier Urke.

Urke mener Stortinget nå opptrer meget uklokt i håndteringen av domstolene.

- Domstolene er den tredje statsmakt. Vi har behov for trygge og stabile rammevilkår. Domstolene må, for å være relevante, utvikle seg i pakt med tidens krav. Denne ekstra runden om frivillige og lokalt initierte prosesser i Østfold og Romerike, og forsøket på å stoppe den nasjonale strukturprosessen for domstolene allerede før den demokratiske høringsprosessen er avsluttet, viser dessverre at partiene ikke tar sitt politiske ansvar for utvikling og drift av domstolene på alvor, sier Urke.

Domstolene har hatt utfordringer med å holde fristene for saksbehandling som Stortinget har satt. Da Domstoladministrasjonen ble opprettet i 2001 var det for å sikre domstolene uavhengighet, for å drifte domstolene effektivt og for å utvikle domstolene i takt med endrede behov i samfunnet.

- Domstolene er, uavhengig av hvilke partier som har sittet i regjering, ikke blitt prioritert av Stortinget. Hverken når det gjelder økonomiske midler eller muligheter til utvikling. Resultatet ser vi i Riksrevisjonens rapport fra i fjor. Vi sliter med å holde fristene for saksbehandling som Stortinget selv har satt. For at denne ordningen skal fungere er Domstoladministrasjonen avhengig av at politikerne lytter til faglige råd og har respekt for den rolle Domstoladministrasjonen har fått tildelt for utviklingen av domstolene i Norge, sier Urke.

 

Til toppen