Den samiske dimensjonen i domstolene

Sorenskriver Finn-Arne Schanche Selfors i Indre Finnmark tingrett. Foto:Domstoladministrasjonen

I anledning samenes nasjonaldag 6. februar har vi tatt en prat med sorenskriver Finn-Arne Schanche Selfors i Indre Finnmark tingrett i Tana om den samiske dimensjonen i domstolene.

Les saken på samisk her.

Indre Finnmark tingrett ble etablert i 2004 med hovedformål om å ivareta den samiske dimensjon innenfor domstolene. Selfors har vært sorenskriver her siden etableringen. Her er alle dommere og saksbehandlere samiskspråklige, og her gjennomføres rettsmøter både på samisk og norsk. Og når aktor gir beskjed om behov for tolk, så er det ikke nødvendigvis den tiltalte som har behov for tolk. Det er sannsynligvis heller aktor selv som behøver det.

– Her er samisk språk en helt naturlig del av rettsmøtet. Det å kunne forklare seg på et språk dommerne forstår, og ikke gjennom en tolk, er en rettssikkerhetsgaranti. Og når de fleste samisktalende skjønner norsk, så blir det ofte slik at tolkingen skjer av hensyn til de ikke-samisktalende aktørene, forteller Selfors.

Forestill deg at du er tiltalt eller vitne i en rettssak og skal møte i retten og snakke et språk som ikke er morsmålet ditt. Heldigvis har alle i dag rett til å snakke det språket de vil i rettsmøter, og domstolene har mange tolker som kan stille opp.

– Formelt sett er retten til å snakke samisk begrenset til domstoler der hele eller deler av rettskretsen inngår i det såkalte samiske språkforvaltningsområdet. I praksis vil nok de fleste domstolene ikke motsette seg å la samisktalende snakke samisk. Retten til å bruke et språk i retten må likevel ses i sammenheng med det språket retten selv, altså dommerne, bruker. Jeg tror at det vil være en barriere for mange samisktalende å kreve å få snakke samisk i retten hvis man vet at dette er et språk som dommerne ikke forstår, forklarer Selfors.

Finn-Arne Schanche Selfors inne i Indre Finnmark tingrett
Finn-Arne Schanche Selfors inne i Indre Finnmark tingrett.
Foto: Domstoladministrasjonen

Takknemlig lensmann

Selfors trekker frem en historie om en lensmann som skulle vitne.

– Jeg visste at han var samisktalende, men det var ikke avklart på forhånd hvilket språk han skulle bruke. Jeg spurte ham da, først på samisk og deretter på norsk, om han ønsket å forklare seg på samisk eller norsk. Det tok noen sekunder før han svarte, og jeg kunne se på ham at han var litt berørt. Han svarte da på samisk at han gjerne ville snakke samisk. I pausen etterpå kom han bort til meg og takket meg. Han sa at det var første gang at noen offentlige myndigheter hadde spurt ham om han ønsket å snakke samisk, og at han satte stor pris på at han fikk lov til å snakke morsmålet sitt i retten, forteller Selfors.

– I Indre Finnmark tingrett tar vi hensyn til samiske sedvaner, rettsoppfatninger og samerett for øvrig. Da får man også rettferdige og riktige avgjørelser, sier Selfors.

Indre Finnmark tingrett jobber mye med å få på plass samiske språkversjoner av ulike lover og veiledere.

– Det er gjort et grunnarbeid med å utvikle juridiske grunnbegreper, blant annet prosessuelle begreper, slik at saker lettere kan administreres på samisk. For å kunne bruke samisk mer aktivt også i domsskrivingen, så er det viktig å få oversatt flere lover til samisk, og ikke bare sameloven og reindriftsloven. Blant det viktigste vil være samiskspråklige versjoner av domstolloven, tvisteloven, straffeprosessloven og straffeloven. Vi har for øvrig selv startet et arbeid med å oversette den nye arveloven, forteller Selfors.

Ble bekymret for at rettskretsen skulle splittes opp

Selfors synes domstolkommisjonen har utredet den samiske dimensjonen på en meget god måte. Da Stortinget foreslo å splitte opp rettskretsen på to nye tingretter i Finnmark, ble Selfors bekymret.

– Domstolkommisjonen foreslo å styrke den samiske dimensjonen. Spesielt ved å videreutvikle og utvikle Indre Finnmark tingrett til å bli en samisk ressursdomstol. Regjeringen sluttet seg i det vesentlige til dette i sitt strukturforslag. Det var derfor en stor overraskelse da det på Stortinget ble inngått en avtale om en helt ny strukturinndeling, der vår rettskrets ble splittet opp og fordelt på to nye tingretter i Finnmark. Nå er det heldigvis lagt føringer for at den nye Indre og Østre Finnmark tingrett skal ha et spesielt ansvar for å utvikle den samiske dimensjon videre, slik det fremkommer av Domstoladministrasjonens styrevedtak. Jeg har også registrert at justisministeren har uttalt at den samiske dimensjon skal styrkes med utgangspunkt i Tana som rettssted, og at det i denne forbindelse skal utredes endringer av vernetingsreglene, sier Selfors.

Indre Finnmark tingrett
Indre Finnmark tingrett. Foto: Domstoladministrasjonen

Domstolene må ha kunnskap om den samiske dimensjonen

Samtidig er Selfors opptatt av at den samiske dimensjonen må utvikles også i de øvrige domstolene.

– At man har en førsteinstansdomstol, som Indre Finnmark tingrett, med førstehånds kjennskap til den samiske rettskulturen er med på å danne grunnlaget for at også ankeinstansene bedre kan få en riktig forståelse av sakens faktum, sett i riktig kontekst. Dette har skjedd også i praksis. Det kan man se i saker der ankedomstolene i sine egne avgjørelser har benyttet vår beskrivelse av fakta og vurderinger ellers. Det beste eksemplet på dette er kanskje den såkalte «Utsi-dommen», som gjaldt vilkårene for at forvaltningen kunne avvikle en driftsenhet/siidaandel i reindriften, forteller Selfors.

Selfors trekker også frem et eksempel fra Høyesterett.

– Særlig i de siste årene har man hatt eksempler på at Høyesterett har vurdert både fakta og rettsgrunnlagene annerledes. Jovsset Ánte Sara–saken er nok den saken der forskjellene har kommet mest til syne. Høyesterett, i motsetningen til oss og lagmannsretten, kom til at staten hadde rett til å bestemme at en reindriftsungdom i etableringsfasen måtte redusere sitt reintall, selv om dette da medførte at dette ikke var økonomisk bærekraftig. Jeg har også sett i media at fremtredende representanter for det samiske samfunn har uttalt at de senere års Høyesterettsavgjørelser i samiske saker samlet sett har fått betydning for tilliten til at domstolene ivaretar den samiske dimensjon på en god måte.

Skaper høyere tillit til domstolene

Selfors håper og tror at det arbeidet som gjøres i Indre Finnmark tingrett er med på å øke tilliten til domstolene.

– Jeg både tror og håper at det har hatt en positiv betydning for tilliten at vi tar hensyn til samiske sedvaner, rettsoppfatninger og samerett for øvrig, og at vi gjør dette slik at man får rettferdige og riktige avgjørelse. Det er selvfølgelig viktig at vi gjør dette på en måte som balanserer dette mot øvrige relevante rettskilder og hensyn, og at vi har gode kunnskaper og kompetanse både i samisk og norsk språk og samfunnsliv, samt samerett og norsk rett for øvrig. Det har også vært viktig å understreke at vi er en domstol for alle parter og alle innbyggere og interesser i vår rettskrets, avslutter sorenskriver Finn-Arne Schanche Selfors.

Til toppen