Digitale rettsmøter i lagmannsretten

Borgarting lagmannsrett har fått nytt teknisk utstyr. Smittevern er også ivaretatt i rettssalene.
Borgarting lagmannsrett har fått nytt teknisk utstyr. Smittevern er også ivaretatt i rettssalene. Foto:Borgarting lagmannsrett

Prosessregelverket ble raskt endret da domstolene stod midt oppe i koronakrisen i mars slik at domstolene blant annet kunne gjennomføre heldigitale rettsmøter. Da var det også viktig å få på plass teknisk utstyr i rettssalene.

Da pandemien kom startet Borgarting opp med digitale rettsmøter ganske raskt. Til å begynne med satte de opp et eget system med webkamera som var koblet til visnings-PC og visningsskjermer. Like etter inngikk Domstoladministrasjonen (DA) avtale med Kinley om levering av nytt utstyr.

– Da pandemien kom var DA heldigvis akkurat i sluttfasen av anskaffelsesfasen for teknisk utstyr i rettssaler og møterom, som endte med avtale med Kinly. Jeg vil berømme Domstoladministrasjonen for å benytte den muligheten som da oppstod til å raskt få levert videokonferanseutstyr som uansett skal være en del av det nye utstyret. I Borgarting fikk vi rundt sommeren montert store skjermer med gode kameraer i åtte saler. Dette gir en langt bedre situasjon i salen enn den løsningen vi ordnet selv, forteller lagdommer Halvor Aas i Borgarting lagmannsrett.

Borgarting lagmannsrett har fått montert videokonferanseutstyr og annet teknisk utstyr i rettssaler. Foto: Borgarting lagmannsrett
Borgarting lagmannsrett har fått montert videokonferanseutstyr og annet teknisk utstyr i rettssaler. Foto: Borgarting lagmannsrett

Takket være en endring i prosessregelverket er det nå mulig å gjennomføre heldigitale rettsmøter. I Borgarting lagmannsrett gjennomføres det både fysiske og digitale rettsmøter for tiden.

– Vi bruker nok de fleste av de mulighetene det midlertidige regelverket gir. Vi har noen rene digitale saker der alle møtes i en «digital rettssal» i et virtuelt møterom. I mange av de sakene som gjennomføres fysisk er det enten en part eller en advokat som deltar via denne løsningen mens de øvrige er fysisk i salen. Og ikke minst er det mange vitner som deltar via video, forklarer Aas.

Digitale rettsmøter hindrer utsettelse av rettssaker

I likhet med alle andre virksomheter må også domstolene følge smittevernregler og karantenebestemmelsene. Da er det bra at det er mulig å gjennomføre rettsmøter digitalt når ulike aktører ikke kan møte opp fysisk.

– I en patentsak jeg var med på nylig var de to meddommerne med via fjernmøte, mens advokatene og partene var i salen. Det var ikke mulig for meddommerne å reise på det tidspunktet, og saken måtte antakelig vært utsatt om muligheten for digitalt rettsmøte ikke var der. Meddommerne har gitt tilbakemelding om at det fungerte fint. Den aktuelle saken varte i fire dager. På den andre dagen fikk statens prosessfullmektig symptomer på luftveisinfeksjon, og kunne dermed ikke møte fysisk. Da deltok også han på dag to og tre via videomøte. Hadde vi ikke hatt de mulighetene vi har nå, både teknisk og rettslig, måtte saken dermed vært utsatt. En slik utsettelse ville kostet mer enn mange videokonferansesystemer samlet sett, forteller Aas.

Lagdommer Halvor Aas, Borgarting lagmannsrett
Lagdommer Halvor Aas, Borgarting lagmannsrett. Foto: Borgarting lagmannsrett

Mye ekstraarbeid med smittevern

Smittevern passes nøye på under hele rettsmøtene. Vitnebord desinfiseres mellom hvert vitne. Plastposene på mikrofonene byttes ut mellom vitner og saker. Sakspapirer på papir er det også lite av. Saksbehandlere og rettsbetjenter jobber hardt for å sørge for at alle som møter i retten skal være trygg på at domstolen tar smittevern på alvor.

– Vi benytter saler som er store nok til at gjeldende avstandskrav kan opprettholdes. Vi har målt opp avstander mellom de forskjellige plassene i alle saler. I mange rettssaler må plasseringen bli litt annerledes enn vanlig. For eksempel sitter noen eller alle meddommerne foran dommerbordet, advokatene sitter lenger ned i salen, og parter eller tiltalte sitter på tilskuerplass. I tillegg har vi i en del saler satt opp pleksiglass mellom dommerplassene. Alt dette krever betydelige ressurser og ekstra tid. Saksbehandlere og rettsbetjenter har et stort arbeidspress om dagen, forteller Aas.

Hvordan er det å lede digitale rettsmøter?

Mange har fått god erfaring i å delta på digitale møter under pandemien. Men hvordan er det å lede et digitalt rettsmøte?

– Jeg tror nok dette oppleves litt forskjellig fra dommer til dommer, avhengig av både hvor komfortabel man føler seg med teknikken og om ting går som det skal. Selve prosessledelsen vil avhenge litt av hvor disiplinerte aktørene er. I et planmøte på video for ikke så lenge siden var det en advokat som ikke stanset å snakke etter å ha blitt bedt om det to ganger. Da var det greit at jeg som dommer kunne bruke møteromfunksjonen for å mute henne. Etter at hun da var blitt oppmerksom på det forløp møtet fint, forteller Aas. – Men den generelle opplevelsen min er at de digitale rettsmøtene fungerer fint, i alle fall med godt utstyr i salen. Det er betydelig mer slitsomt å sitte i et langt videomøte, uansett om det er rettsmøte eller et annet møte, på en PC enn i en sal med godt utstyr.

– Samtidig blir dialogen annerledes, og signaler man gir – bevisst og ubevisst – kan falle bort på veien. Vi mennesker kommuniserer på mange andre måter enn med ord, og noe av dette kan bli borte digitalt. Det gjelder begge veier. Men når utstyret er bra, datalinjen tilstrekkelig og ting fungerer som det skal, opplever jeg at et videomøte egentlig er veldig bra, sier Aas.

Tekniske utfordringer

DommerbordetDomstolene har i løpet av kort tid tatt mange store digitale skritt. Utviklingen siden mars tilsvarer årevis med «normal» digitaliseringshastighet. Da er det ikke unaturlig at det kan oppstå tekniske utfordringer.

–  Det er selvsagt at det oppstår problemer i en slik situasjon. Det vanligste problemet i hverdagen er nok at vitner og parter har tekniske problemer. Mye av dette kan løses ved at advokater, aktorer og forsvarere sørger for at vitnene tester utstyret og løsningen i forkant. I tillegg har vi opplevd at vitner har kommet inn i møterommet for tidlig, forklarer Aas.

Noen tekniske utfordringer kan de fleste av oss ikke gjøre noe med, heller ikke dommerne.

– Digitale rettsmøter er selvsagt også mer sårbare for rene tekniske problemer, som at nettet går ned hos retten eller aktører, utstyr som svikter etc. Men min erfaring er at det her, som stort sett ellers, ofte er snakk om brukerfeil. I løpet av det siste halvåret er kompetansen hevet betydelig både hos gjennomsnittsdommeren og advokatene, og problemene er mindre enn man kunne frykte slik jeg ser det, sier Aas. 

Noen ulemper med digitale møter

I Borgarting har de hatt ulik gjennomføring av rettsmøtene. Dommere kan lede rettsmøter enten hjemmefra, fra kontoret eller i rettssalen.

– Vi har hatt – meg bekjent – bare ett tilfelle av et digitalt rettsmøte der ingen satt på samme lokasjon. Dommerne satt da hjemme på sin PC, og advokatene var på sine kontorer eller hjemme. Tilbakemeldingene fra dommerne var at dette fungerte greit, men det er klart at det er noen ulemper med en slik gjennomføring. Vi har hatt langt flere digitale saker der tre fagdommere sitter i salen, og advokater/parter deltar på video. For en del sakstyper fungerer det fint.

Brukerveiledning og virtuelt testrom

I Borgarting har de tatt grep for å hjelpe aktører som skal møte i digitale rettsmøter. Førstekonsulent Per-Bjørnar Bø i Service- og driftsavdelingen i Borgarting forteller at det har vært mye teknisk støtte i forbindelse med digitale rettsmøter.

– Det blir mange telefoner fra de ulike aktørene. Spørsmålene skyldes oftest at folk ikke har gjort de nødvendige innstillingene på sin PC. De har for eksempel ikke valgt riktig kamera, mikrofon og høyttalere. Før sommeren satt vi og fjernstyrte og hjalp meddommere og publikum slik at vi fikk dem på. Nå har vi lagd en grundig mal som saksbehandlerne sender ut med innkallingen. I den malen er også en adresse til et virtuelt testrom som vi oppfordrer aktørene til å bruke. Der står det hvem folk kan kontakte, forteller Bø.

Er digitale rettsmøter kommet for å bli?

Tidligere har det ikke vært lov å gjennomføre heldigitale rettsmøter. Hva er fremtiden innen digitale rettsmøter?

– En del saker er egnet til ren digital gjennomføring. Men en del saker er etter min mening også egnet til en kombinasjon av skriftlig behandling og digital muntlig forhandling. Dette gjelder både sivile saker og straffesaker. Det kan være en straffutmålingssak der det er helt nødvendig å høre siktede, men der det vesentligste av aktors og forsvarers poenger kan redegjøres for skriftlig. I en slik sak kunne et videoavhør av siktede, kombinert med skriftlige innlegg og eventuelt korte muntlige oppsummeringer digitalt, fullt ut opplyse saken og samtidig spare samfunnet for betydelige kostnader, sier Aas.

– Jeg mener digitale og delvis digitale rettsmøter helt klart har en plass i fremtiden, men det avhenger jo at prosessregelverket tillater det og at tilstrekkelig utstyr er på plass, avslutter Aas.

 

Til toppen