Domstolene får penger fra krisepakke

Direktør Sven Marius Urke.

I dag la regjeringen frem en ny tiltakspakke som følger av koronaviruset. Der er det satt av 39 millioner kroner til drift av domstolene. Pengene skal blant annet brukes til å ansette flere midlertidige dommere for å kunne ta unna saksbehandlingen slik at domstolene oppnår saksbehandlingsfristene.

Det foreslås å øke dommerbemanningen over en periode på to år fra september i år. Dette er anslått å koste 24 millioner kroner i 2020. I tillegg er det behov for å leie flere lokaler samt økt vakthold og renhold for å unngå smitte i fellesarealene og i rettssalene. Det er beregnet at merutgiftene til dette blir på om lag 15 millioner kroner i 2020.

- Dette er gode nyheter både for domstolene og brukerne av domstolene. Nå kan vi endelig ansette midlertidige dommere for å kunne gjøre noe med de sakene som har blitt utsatt på grunn av koronasituasjonen. Uten disse pengene ville det vært umulig å få unna alle sakene som har blitt utsatt, sier Sven Marius Urke, direktør i Domstoladministrasjonen.

Under koronasituasjonen har nemlig mange saker blitt utsatt da mange av domstolene måtte stenge dørene på grunn av smitteverntiltak. Selv om en del rettssaker har vært mulig å gjennomføre digitalt, så er det mange rettssaker som ikke har blitt gjennomført.

- Det er viktig for folks rettssikkerhet at vi får tatt unna sakene. Domstolene har saksbehandlingsfrister å forholde seg til som dessverre har blitt vanskelig å holde på grunn av koronasituasjonen. Mange saker har blitt utsatt og forskjøvet. Ved å ansette flere midlertidige dommere kan vi nå få behandlet flere av de sakene som har blitt utsatt, sier Urke.

Etterslepet av saker er imidlertid så stort at dette også vil påvirke saksbehandlingen inn i neste år.

- Vi har lagt opp til 2-årige konstitusjoner slik at vi med denne bevilgningen legger til grunn at dette tiltaket følges opp frem til september 2022, sier Urke.

Denne ekstra tilførselen av dommere over en periode på to år vil også gjøre det mulig å adressere problemene knyttet til lang saksbehandlingstid som Riksrevisjonen pekte på i sin rapport til Stortinget.

Til toppen