Domstolkommisjonens første delutredning

Domstolkommisjonen, ved utvalgsleder sorenskriver Yngve Svendsen, overleverte i dag kommisjonens første delrapport, NOU 2019: 17 Domstolstruktur, til justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (FrP).

Domstolkommisjonens første rapport ble offentliggjort den 1. oktober. Denne rapporten viser hvordan kommisjonen mener domstolene skal være organisert i fremtiden. De foreslår at dagens rettskretser skal omorganiseres, slik at antall tingretter går ra 60 til 22, med 30 bemannede rettssteder. For jordskifterettene foreslår kommisjonen at rettskretsene omorganiseres, slik at antall jordskifterettskretser går fra 34 til 13, med 20 bemannede rettssteder.

Kommisjonen peker på det de mener er utfordringer med dagens struktur. De peker blant annet i sin rapport at mange av dagens domstoler er små:

«Mer enn halvparten av tingrettene har tre eller færre embetsdommere, og av disse har 15 tingretter bare én embetsdommer. Jordskifterettene er gjennomgående enda mindre, og nesten halvparten har bare ett eller to dømmende årsverk.» 

Kommisjonen mener dagens struktur, med mange små domstoler, medfører at fagmiljøene blir sårbare, det er krevende med kompetanseutvikling, at tingretter med liten bemanning er sårbare for bindinger mellom aktørene i retten og at dagens struktur fører til dårlig utnyttelse av domstolenes samlede kapasitet og ressurser. Kommisjonen har ved sin gjennomgang av domstolenes virksomhet funnet at det generelle bildet er at de minste domstolene har lavest produktivitet. 

I rapporten fremkommer det også at barnelovsaker behandles av dommerfullmektiger, og at andelen saker vedrørende barn behandlet av dommerfullmektiger er høyest i tingretter med få dømmende årsverk. Dette er i strid med gjeldende retningslinjer. Regjeringen har allerede, i forbindelse med Særdomstolutvalgets innstilling, avgjort at behandlingen av barnesaker skal regionaliseres. Det betyr at mindre domstoler vil miste en viktig del av sitt arbeid. Kommisjonen mener dette løses best ved å ha større domstoler som kan behandle alle typer saker. 

Om jordskifterettene skriver kommisjonen: 

«Svært mange av jordskifterettene mottar 40 eller færre saker hvert år, og flere har et sakstilfang på under 20 saker i året. I tillegg er det store variasjoner i antall saker fra år til år i hver enkelt jordskifterett, og mellom jordskifterettene. Med relativt få saker og samtidig store variasjoner i saksmengde blir kapasitetsutnyttelsen dårlig. Saksbehandlingstiden er forholdsvis lang, og i 2018 var den gjennomsnittlige tiden for avgjorte saker på 15 måneder. I tillegg har jordskifterettene bekymringsfulle problemer med rekruttering.»

Se https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/overlevering-av-domstolkommisjonens-forste-delutredning/id2670832/