Eventyrlig rettssak

Dronninga sprer private bilder av Snøhvit på internett. Foto: Gudrun Ramfjord/ Stemmebutikken

Tenk deg at Snøhvit saksøker dronninga over kongeriket, altså sin egen stemor, for å ha spredd private bilde av henne på internett. Slik starter undervisningsopplegget «Eventyrlig rettssak».

«Eventyrlig rettssak» er et rollespill utarbeidet av Justismuseet med støtte fra «Den kulturelle skolesekken». I rollespillet spiller elevene aktorer, forsvarere, tiltalt og så videre, og leker seg gjennom alle stegene i en rettssak fram til dommerne avgjør straffespørsmålet. For å gjøre rettssaken magisk og spennende tok Justismuseet tak i et eventyr barna kjenner godt til. Alle vet at dronninga er så ond at hun godt kunne funnet på å dele Snøhvits private bilder.

Eventyrlig retttssak
I rollespillet «Eventyrlig rettssak» får elevene prøve seg som dommer, forsvarer, aktor, tiltalt og andre roller. Fotograf: Gudrun Ramfjord/ Stemmebutikken

Ryggmargsrefleks

Temaet bildedeling for rettssaken er ikke tilfeldig valgt. Hele tre av fire barn i alderen 9-12 år bruker Snapchat. Dette er en sårbar gruppe. Bilder kommer altfor ofte på avveie, og mange barn blir lurt til å dele utleverende bilder av seg selv.

- Justismuseet ønsket å komme tidlig inn for å danne gode holdninger, helst før problemene oppstår. Derfor er «Eventyrlig rettssak» tilpasset 3. og 4. trinn i barneskolen. Dette handler om at barna skal få en ryggmargsrefleks for hva som er greit å dele og ikke, og hva de skal gjøre om de opplever noe som ikke er greit. Målet er at elevene skal få en aha-opplevelse både knyttet til hva som er lov og ikke på dette området, og om hvordan deres trygghet ivaretas gjennom rettssystemet, forteller Eva Furseth som er formidlingsansvarlig ved Justismuseet.

Før rollespillet starter klipper hver elev ut en krone som de skriver rollen sin på.
Før rollespillet starter klipper hver elev ut en krone som de skriver rollen sin på. Foto: Eva Furseth, Justismuseet

I eventyrverden

Furseth har gjennomført rollespillet i 26 klasser i Trøndelag i høst. Før rollespillet starter klipper hver elev ut en krone som de skriver rollen sin på. Dette er en fin måte å øve seg på terminologien på, og få forståelse for hvilke aktører som deltar i en rettssak.

Elevene får prøve seg i ulike roller.- Til gjennomføringen av rollespillet har jeg med gjenstander fra museets samling, som lovbøker, dommerklubbe, dommerkapper og en dommerstol som tidligere er brukt ved Trondheim tingrett. Elevene synes det er svært spennende med gjenstander fra ekte rettssaker. Vi avslutter alltid med at alle elvene får sitte i dommerstolen, og så snakker vi om hvordan det føles. Det er ikke mange i Norge som har sittet på en slik en, forklarer Furseth. - Det går forresten med mye sprit til å desinfisere dommerstolen.

Før rollespillet har elevene gjort forberedelser og fordelt rollene mellom seg. Skal man spille rollespill, så må det øves på replikker på forhånd. Dronningen spilles både av gutter og jenter.

- Det er givende å se hvordan barna lever seg inn i rollene sine, og hvordan de lykkes med å gjennomføre et komplekst rollespill. I tillegg til å følge manus, får aktorene og forsvarerne i oppgave å legge inn egne spørsmål til tiltalte og vitnene, som dermed må improvisere på stående fot. Det ender sjelden godt for dronninga. Hun blir som regel idømt lange fengselsstraffer. Samfunnsstraff som å vaske ned hele slottet er heller ikke en uvanlig straff, forteller Furseth.

Skal man spille rollen som dommer, så må man ha en ekte dommerkappe. Politiet er også riktig uniformert.
Skal man spille rollen som dommer, så må man ha en ekte dommerkappe. Politiet må ha politiuniform. Foto: Merete Hårstad

Diskusjonen i etterkant

Etter rollespillet snakker Furseth med elevene om hvorfor vi har rettssaker, og at dronningen har rett på en forsvarer. Furseth snakker også med elevene om hva en sannsynlig straff ville vært for dronninga hvis dette hadde skjedd i virkeligheten.

- Etter at retten er hevet setter jeg med elevene for å diskutere hva utfallet kunne blitt i virkeligheten, og om hvorfor bildedeling er straffbart. Etter rollespillet er elevene varme i trøya, og samtalen glir lett. Denne delen anser jeg som selve gullet, den viktigste delen av hele undervisningopplegget, sier Furseth.

- Veldig mange har opplevd ubehagelige ting på internett. Det er tydelig at dette er et engasjerende tema. Jeg pleier å si at de skal si fra til en voksen. Dette er kanskje et større problem enn man tror. Det er mange som blir forsøkt lokket til å fortelle hva de heter og hvor de bor. Det er et uhyggelig tema, men det er nødvendig å snakke om. Ungene har en del nettvett i ryggmargen hele tiden, forteller Furseth.

Elevene får også rollene som journalist og rettstegner.
Elevene får også rollene som journalist og rettstegner. Foto: Merete Hårstad

Håper rollespillet blir nasjonalt

Det har tatt lang tid å utvikle et manuskript for målgruppa som er engasjerende, og som samtidig ivaretar essensen av en rettssak. For å sikre faglig kvalitet har Furseth jevnlig vært i kontakt med Bjørn Kristian Soknes, førstestatsadvokat og leder av Trøndelag statsadvokatembeter.

- I 2019 vant vi en pris fra den kulturelle skolesekken for den beste formidlingsideen. Så kom koronapandemien slik at vi måtte utsette skolebesøkene, men i høst kom vi endelig i gang, forteller Furseth.

Etter jul skal enda flere klasser få besøk. Da skal 39 klasser på 3. og 4. trinn i Trondheim kommune få spille rollespillet. Justismuseet arbeider også for å tilby «Eventyrlig rettssak» over hele landet.

Til toppen