Fortsatt stor tiltro til domstolene, men lavere enn i 2018

Tiltroen til domstolene har økt betydelig siden begynnelsen på 2000-talllet. Det gjelder spesielt andelen som oppgir at de har svært stor tiltro. I 2019 har denne andelen gått markant ned.

83 prosent oppgir at de har svært, eller ganske stor, tiltro til domstolene. Det er likevel en markant nedgang for de som har svært stor tiltro. Det viser årets tiltroundersøkelse til domstolene.

Av Iwar Arnstad

27 prosent i undersøkelsen svarer at de har svært stor tiltro til domstolene. Det er en nedgang med ti prosentenheter fra i fjor. Når 56 prosent svarer at de likevel har ganske stor tiltro, så står domstolene fortsatt sterkt. Til sammen er nivået omtrent på nivå med hvordan det var i 2010. 83 prosent svarer nå at de har svært stor, eller ganske stor tiltro til domstolene, mot 86 prosent i 2018.

Les kommentarer fra jusprofessor Hans Petter Graver, førstelagmann Marianne Vollan, dommerforeningens leder Wiggo Storhaug Larsen og filosofiprofessor Andreas Føllesdal i denne artikkelen.

Lavere også for andre institusjoner

Undersøkelsen ser også på andre samfunnsinstitusjoner som Stortinget, regjeringen og politiet. Utviklingen med færre som har svært stor tiltro er felles – selv om den generelle tiltroen er høy for samtlige.

For første gang siden 2012 har politiet igjen høyere tiltro enn domstolene. Før 2012, og rettsoppgjøret etter 22. juli-saken, hadde politiet i alle år høyere tiltro enn domstolene. Nå er altså det igjen situasjonen. 27 prosent sier at de har svært stor tiltro til politiet, hvilket er det samme som domstolene, men også for politiet er det noe lavere enn i 2018. Til sammen gir like mange, 86 prosent, uttrykk for tillit til politiet.

Regjeringen har en liten nedgang i hvor mange som svarer svært stor tiltro, men sammen med ganske stor tiltro står de fortsatt på 65 prosent. Stortinget har også en liten nedgang, 76 prosent svarer at de har svært stor, eller ganske stor tiltro, sammenlignet med 80 prosent i 2018.

Færre oppgir at de har svært stor tiltro til alle de tre statsmaktene samt politiet

Lavest tiltro hos de eldste

Den eldste aldersgruppen, de over 60 år, har lavere tiltro til domstolene enn andre deler av befolkningen. Der er det 17 prosent som svarer at de har stor tiltro, mens det er rundt 30 prosent i de andre aldersgruppen.

Innbyggerne i Nord-Norge har markant lavere tiltro enn andre landsdeler. Der har 19 prosent, med svært stor tiltro til domstolene enn andre deler av landet. I år er andelen høyest i Oslo med 36 prosent.

Det er de med høyest utdanning – og høyest inntekt – som har størst tiltro til alle samfunnsinstitusjoner, så også domstolene.

Når det gjelder politisk ståsted er det velgerne til Miljøpartiet de Grønne som har størst tiltro til domstolene. Slik var det også i 2018. I alle tidligere år har Fremskrittspartiets velgere hatt lavest tiltro til domstolene. I år er det Rødts velgere. Men også blant deres velgere har 74 prosent svært stor, eller ganske stor tiltro, til domstolene.

I høst har domstolene fått mer oppmerksomhet enn vanlig:

  • Det gjelder ikke minst NAV/EØS-sakene der det viste seg at mange personer hadde blitt dømt til fengsel på feilaktig lovgrunnlag.
  • Norge har tapt flere barnevernssaker i den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen for å ha gitt for lite samværsrett til biologiske foreldre.
  • Riksrevisjonen kom med alvorlig kritikk til domstolene for å bruke for langt tid på rettssaker. Det gjelder ikke minst saker der mindreårige er involvert.
  • Domstolkommisjonen kom med en delrapport der de pekte på at dagens domstolstruktur ga utfordringer innenfor habilitet, at dommerfullmektiger behandlet saker de ikke burde og at den faglige kvaliteten ikke var god nok overalt.

Fotnote: Undersøkelsen er utført av Ipsos i uke 47 på oppdrag fra Domstoladministrasjonen. Den er basert på telefonintervjuer med et representativt utvalg av befolkningen.