Konsekvenser av koronatiltak

Domstoladministrasjonen (DA) har på forespørsel fra Justisdepartementet laget en oversikt negative samfunnsmessige konsekvenser av  de tiltak som er iverksatt for å hindre spredningen av covid-19.

Tiltak i domstolene

Fredag 13/3-2020 sendte DA ut informasjon til domstolene om at domstolene i Norge skulle bidra til redusert smittespredning av covid-19.

DA anbefalte at domstolene umiddelbart reduserte sin virksomhet til kun de mest nødvendige oppgavene. Dette er saker hvor en utsettelse ville medføre betydelige negative konsekvenser for opprettholdelse av lov og orden og/eller rettsikkerhet, samt fare for liv og helse.

For de alminnelige domstolene

  • Varetektsfengslinger
  • Domstolskontroll av straffeprosessuelle tvangsmidler
  • Domstolskontroll av (haste-) vedtak om bruk av administrativ tvang
  • Midlertidige avgjørelser som er nødvendig av hensyn til liv og helse og betydelige samfunnsinteresser.

For jordskifterettene

  • Alle planlagte fysiske rettsmøter i perioden frem til 26. mars 2020 avlyses. Denne perioden kan bli forlenget.
  • Planmøter arrangert som fjernmøte går som planlagt.
  • Teknisk utearbeid gjennomføres som planlagt der man ikke har behov for kontakt med parter.

I uken etter at tiltakene ble satt i drift, har det vært ordinær drift på IT-systemer, saksbehandlingssystem samt løsninger forhjemmekontor og, videomøter. Domstolene har derfor i noen grad vært i stand til å løse presserende oppgaver.

I oversikten nedenfor skissereres negative effekter så langt og konsekvenser om tiltakene videreføres i 14 dager.

Generelt:

  • Man har innrettet seg etter oppfordringen om å bidra til at smittespredning reduseres
  • Publikumsrelatert aktivitet er tatt ned til et absolutt minimum
  • Hjemmekontorløsning praktiseres for alle ansatte som ut i fra sine arbeidsoppgaver kan benytte dette.
  • Planlagte, uprioriterte rettsmøter avlyses/utsettes i stor grad. Tingrettene/lagmannsrettene har gitt anslag på avlyste rettsmøter i uke 12 og 13, og det samlede inntrykket basert på innspillene DA har mottatt er at i størrelsesorden 80-90% av disse møtene er avlyst/utsatt. Enkelte møter gjennomføres blant annet ved hjelp av fjernmøte/telefonmøte.
  • Utviklingen i saksinngangen varierer mellom domstolene. I noen områder merker man foreløpig ikke mye til en forventet redusert saksinngang som en følge av redusert aktivitet hos blant annet. politi/påtale, mens det i andre områder allerede kan merkes redusert pågang av saker.

Prioriterte saker

De prioterte sakene virker å i hovedsak gjennomføres som planlagt, gjerne i form av fjernmøter/telefonmøter.

Flere domstoler rapporterer inn at man har måttet avlyse/utsette flere familierelaterte saker, og at dette oppleves som svært problematisk for potensielt sårbare grupper. Fra en domstol bemerkes det at det et stort problem at Helsedirektoratet har nedstengt virksomheten til psykologene, som benyttes som sakkyndige i barnelov og barnevernssakene. Det betyr i praksis at de aller fleste barnelovsakene vil stoppe opp, med mindre retten blir enig med partene om å behandle saken uten sakkyndig.

Restanser/saksbehandlingstid

De fleste domstoler i Norge er bemannet på en slik måte at de vil håndtere saksinngang i et normalår med den bemanningen man er oppsatt med. Samtidig er det i liten grad ledig kapasitet i hverdagen. Stillstand i avviklingen av saker over en periode på uker/måneder vil raskt bygge opp en restanse av uavviklede saker, som må håndteres på et senere tidspunkt. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid vil raskt stige gitt at produksjonen nå er tatt ned på et minimum. Fra tidligere erfaringer med høye restanser i enkeltdomstoler vet vi at en kortvarig, brå restanseoppbygging vil kreve målrettet arbeid over en lengre periode før man igjen er i balanse. Dersom det vedtas midlertidige endringer i lovverket som regulerer saksgjennomføringen vil dette kunne avhjelpe situasjonen noe, og det haster med å få slike reguleringer på plass. Når situasjonen er normalisert vil det være behov for ekstraordinære ressurser for å nedarbeide restanser og redusere saksbehandlingstid.

Lokale karantenebestemmelser og adgang til å benytte fjernmøteteknologi

Enkeltdomstoler bemerker at de påvirkes av karantenebestemmelser iverksatt lokalt hos kommuner i rettskretsen. Det oppleves utfordrende for domstolene at det innføres egne, lokale karantenetiltak i tillegg til de nasjonale. Det kan skape ekstra hindre for gjennomføring av prioriterte rettsprosesser

De største domstolene i Norge begynner etter hvert å ha relativt god dekning på utstyr for digitale rettsmøter, herunder muligheten for å ta inn parter, vitner og aktører ved hjelp av fjernmøteteknologi. Flere av domstolene som har gitt sine tilbakemeldinger det siste døgnet har nevnt at det vil kunne være mulig å gjennomføre flere rettsmøter uten at sakens aktører møtes fysisk, men at dette krever utvidet hjemmel for bruk av fjernmøter mv, etablering av signaturløsning mv.

Domstolene har den siste uken nedlagt betydelig arbeid i nye rutiner og arbeidsmåter tilpasset nye rammer. I de kommende ukene ville det vært avhjelpende om man fikk nye regler for å få opp saksavviklingen, som fjernmøter uten samtykke, mer skriftlighet, samt adgang til å benytte flere praktiske løsninger.

Ingen publikumsrettede oppgaver

Det bemerkes også at domstolene utfører en lang rekke publikumsrettede oppgaver i hverdagen, som akkurat nå er tilnærmet avviklet. Dete gjelder veiledning i skiftesaker, gjeldssaker, saker om tvang, testamentoppbevaring, notarialbekreftelser og så videre.

Jordskifterettene

Alle rettsmøter er avlyst i inneværende uke og planlegges avlyst fremover.

Saksinngangen har stort sett vært som normal. Noen melder også om at det synes som om «folk er opptatt av andre ting» og dette påvirker saksinngangen.

Planmøter (fjernmøter) planlegges avviklet som oppsatt. Det utføres noe ingeniørarbeid. Konsekvensene av å videreføre tiltakene på kort sikt er flere avlyste rettsmøter, og disse må omberammes til senere. Der det er selvprosederende parter og/eller behov for befaring, kan det by på utfordringer med fjernmøter.

Signering av avgjørelser kan også være en utfordring

Jordskifterettene har de fleste rettsmøter i kommunale lokaler. Disse er i dag er stengt for publikum. Det vurderes at det i dagens situasjon (i de fleste kommuner) ikke er mulig å skaffe et egnet rettslokale slik situasjonen er nå.

Oppsummering og konsekvenser ved å videreføre tiltak 

DA forventer nå en markant oppbygging av restanser og at gjennomsnittlig saksbehandlingstid raskt vil øke. Riksrevisjonen konkluderte i en revisjonsrapport høsten 2019 at lang saksbehandlingstid og høy andel brudd på lovbestemte frister var grunnlag for å ilegge sterkeste grad av kritikk – «svært alvorlig». Det vil derfor være behov for tilførsel av ekstraressurser når situasjonen normaliseres.

I tillegg til de prosessuelle utfordringene vil en videreføring av dagens tiltak gi betydelige omkostninger for alle berørte parter. Riksrevisjonens rapport om domstolenes effektivitet viste at det har store negative konsekvenser for alle involverte å måtte vente på å få avgjort en sak. Vi nevner her noen eksempler:

  • Partene i sivile saker har gjerne betydelige kostnader knyttet til en rettsprosess. Uavklarte saker gir risiko for høyere kostnader, samt at uløste saker i seg selv kan skape et effektivitetstap.
  • Kvaliteten på vitnemål i straffesaker reduseres over tid, utsettelse av mange straffesaker vil medføre at det blir mer krevende å gjennomføre gode rettsprosesser i enkelte saker.
  • Fornærmede i straffesaker får ikke avklart sin sak, med de betydelige menneskelige omkostninger dette kan ha – særlig i alvorlige straffesaker som involverer vold og sedelighet.
  • Tiltalte som venter på å få avklart sin sak vil kunne ha store problemer med å komme videre i livet, utsatt rehabilitering gjør det for eksempel vanskeligere å komme inn på arbeidsmarkedet.

Bakgrunn for oversikten

DA sendte på ettermiddagen 20/3 en henvendelse til Høyesterett, seks førstelagmenn (lagmannsrettene), 13 sorenskrivere i de største tingrettene og fem jordskifterettsledere om innspill knyttet til saksavvikling i uken som har gått, og planlagt aktivitet i uken som kommer. Høyesterett har oversendt en egen tilbakemelding til JD i denne anledning. DA har fått respons fra fem førstelagmenn, 11 sorenskrivere og fem jordskifterettsledere.

Til toppen