Kritikk fra Riksrevisjonen

Forside Riksrevisjonsrapport
Riksrevisjonen har kommet med en undersøkelse om saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene

En undersøkelse fra Riksrevisjonen om saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene ble offentliggjort 22. oktober. Den viser at tingrettene og lagmannsrettene bruker lang tid på å behandle saker, og bryter lovpålagte frister. Dette gjelder både i straffesaker og i tvistesaker.

Ingen av de seks lagmannsrettene nådde i 2018 målet om gjennomsnittlig behandlingstid på tre måneder i straffesaker. I tvistesaker er det gjennomsnittlige målet på seks måneder. Mange tingretter og Borgarting lagmannsrett brukte lengre tid enn dette. Domstoladministrasjonens direktør Sven Marius Urke sier det er en god og nyttig rapport, som gir viktige innspill til domstolene i Norge.

- Svært alvorlig

- At mange domstoler ikke når målene for saksbehandlingstid, særlig i straffesaker, er svært alvorlig. Det kan få konsekvenser for rettssikkerheten til enkeltmennesker og for tilliten til rettssystemet, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.

- Det er sterkt kritikkverdig at varetektsfengslede og personer under 18 år må vente langt utover lovens frister før behandlingen av deres sak starter. Dette er spesielt sårbare grupper, så her må domstolene bli bedre, understreker Foss.

Tingrettene kan bli mer effektive

Undersøkelsen viser at tingrettene samlet kunne behandlet 8 prosent flere saker i 2018. 20 tingretter hadde et effektiviseringspotensial på mer enn 20 prosent. Det er særlig mindre tingretter som kan bli mer effektive. De mottar færre saker per ansatt, har en større andel dommerfullmektiger og har færre muligheter til å organisere arbeidet. Det er også en del større domstoler som kunne behandlet flere saker. Riksrevisor Per-Kristian Foss sier at det er flere veier til økt effektivitet i tingrettene:

- Dommerressursene kan for eksempel brukes mer fleksibelt. Vi anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet og Domstoladministrasjonen vurderer dette, sier Foss.

Domstoladministrasjonen kan gjøre mer

Riksrevisjonen skriver i sin pressemelding at Domstoladministrasjonen gjør mye bra, men undersøkelsen viser at de kan gjøre mer innenfor digitalisering, styringsinformasjon og kompetansetiltak. Det kan på sikt bidra til kortere saksbehandlingstid og høyere effektivitet i domstolene.

God og nyttig rapport

- Riksrevisjonens rapport er en god og grundig gjennomgang av domstolenes virksomhet og resultater, sier direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen.

- Norges domstoler har høy tillit i befolkningen. Rapporten viser i hovedsak at Norges domstoler er svært velfungerende. For å bevare tilliten og borgernes rettssikkerhet er det viktig kontinuerlig å forbedre og styrke kvaliteten på arbeidet i den tredje statsmakt.

- Rapporten gir nyttig informasjon og viktige innspill til dette arbeidet. Vi tar revisjonens vurderinger til etterretning. Det er dels allerede satt i verk tiltak for å møte de utfordringer Riksrevisjoner trekker frem i sin rapport, og vi vil sette i gang flere, understreker han.

Strukturendringer nødvendig

Riksrevisjonens rapport dokumenterer at det er et potensial for bedre ressursutnyttelse i domstolene, og at noe av dette potensialet krever endringer i domstolstrukturen.

- Domstoladministrasjonen er enig i dette. Vi forventer at politiske myndigheter merker seg at revisjonens rapport her dokumenterer de samme utfordringer som Domstolkommisjonens rapport, sier Urke.

- Domstoladministrasjonen vil følge opp rapportens vurderinger for å sikre at domstolenes ressurser benyttes best mulig, slår han fast og fortsetter:

- Det er imidlertid begrenset hvor mye vi kan effektivisere driften med dagens domstolstruktur, og de ressurser vi har tilgjengelig.

- Rapporten viser blant annet at gevinstene av digitaliseringen foreløpig er begrenset. Slik vil det være inntil alle domstoler har fått de nødvendige investeringer i moderne utstyr, forklarer han.

Overskridelse av frister

Urke har merket seg Riksrevisjonens dokumentasjon av fristoverskridelser.

- Dette tar Domstoladministrasjonen på største alvor, og vil følge opp dette gjennom å iverksette systemer for å følge opp domstolene på dette feltet, sier Urke.

- Det er også allerede tidligere i år igangsatt tiltak, som av felles retningslinjer og kompetansetiltak for dommere.

Krevende ressurssituasjon

Riksrevisjonens rapport viser at det er høyt arbeidspress i norske domstoler. Dette skyldes blant annet at sakene er blitt mer krevende, med mer omfattende bevisførsel og mer utstrakt brukt av bistandsadvokater, tolker og sakkyndige.

- Dette bekrefter det vi har sagt lenge, norske domstoler har svært trange budsjetter, avslutter Sven Marius Urke.