- Viktigst å bli sett og hørt

Sorenskriver Kristin Kjelland-Mørdre under demonstrasjon av innledningsfasen i mekling under et advokatkurs.

En rettsmekling er en raskere, mer effektiv og billigere måte å løse en konflikt på. Den går ut på at to parter i en sivil tvist kommer frem til en avtale ved hjelp av en mekler i stedet for å gå gjennom en vanlig rettssak. 

Sorenskriver Kristin Kjelland-Mørdre har skrevet en ny utgave av boka «Konflikt, mekling og rettsmekling», og nye funn viser at det ikke nødvendigvis er utfallet av meklingen som avgjør om partene er fornøyde.

Hva er mekling? Les alt om mekling i domstolene.

Viktigst å bli godt behandlet
Et viktig poeng med boka er å redegjøre for nyere forskning framhever Kjelland-Mørdre. Særlig forskning fra nordiske land og USA er referert.

– Et overraskende funn tyder på at partene vurderer meklingsprosessen som vellykket hvis de mener at de har blitt behandlet på en god måte. Altså ikke alltid så mye ut fra kvaliteten på utfallet. Det kan også se ut som advokater og parter kan ha forskjellige ønsker og forventninger til meklers opptreden. Partene er opptatt av å bli sett og forstått av mekler, og at denne personen er empatisk og upartisk. Det siste opptar også advokatene, men en del av dem ønsker også at en evaluerende mekler som uttaler seg om svake og sterke sider ved partenes sak, sier sorenskriveren.

 – Forskningen viser dessuten at utstrakt bruk av særmøter (møter med partene hver for seg red.anm.) ikke nødvendigvis er noe positivt, hvert fall ikke om de brukes uten noe formål.

– Ja, dette kan jeg virkelig underskrive på, sier Steen. Når vi kommer til mekling, er det jo for å få den andre parten i tale innenfor de gode rammene meklingen kan gi. Og så blir vi til tider møtt med: «Her hos oss går vi rett i særmøter...» - Helt håpløst, sier Steen.

Sorenskriver Kristin Kjelland-Mørdre og advokat Karen Sophie Steen. (Foto: Privat)
Kristin Kjelland-Mørdre (t.v) er hovedforfatter av «Konflikt, mekling og rettsmekling». Advokat Karen Sophie Steen er en av de andre bidragsyterne. De to har mye erfaring fra mekling og underviser på tiende året om temaet på advokatkurset for blivende og praktiserende advokater.

Mengdetrening i mekling
Begge er opptatt av at mekling er et eget fag som man må beherske. Steen og Kjelland-Mørdre framhever at de fleste meklere og profesjonelle rådgivere er skolert i andre profesjoner, for eksempel som jurister, psykologer eller ingeniører. Utfordringen er først å se at rollen som mekler eller rådgiver i mekling er noe annet enn hva man er vant til og i neste omgang stille faglige krav til utøvelsen.

– Nå som rettsmekling er såpass etablert må man forvente at en advokat behersker den nye rollen godt. Skal domstolene fortsatt være en attraktiv meklingsarena forventer også advokatene at dommerne som profesjonelle aktører er dyktige i meklerrollen, sier Steen.

Siden mekling foreløpig ikke er en del av jusstudiet tross utstrakt bruk i domstolene og ellers i samfunnet, må man lære gjennom praksis kombinert med teori.

– Det kan være at domstolene må vurdere en mild spesialisering for at hver mekler får nok praksis, sier Kjelland-Mørdre. – Til sammenlikning kreves det at meklere i familievernet mekler ti ganger årlig for ikke å miste bevillingen. En slik frekvens er nok fornuftig for å hele tiden holde seg varm. I Drammen tingrett vurderer vi nå om rettsmekling skal fordeles blant halve gruppa av dommere, sier hun. Ellers er begge svært opptatt av at både dommere og advokater får gode tilbud om videreutvikling av meklingskompetansen.

– Andre utgave av «Konflikt, mekling og rettsmekling» er nettopp ment å gi både meklere og rådgivere et godt teoretisk fundament, sier sorenskriveren. Hun anbefaler også den danske professoren i konfliktmegling, Vibeke Vindeløv, som er aktuell med en ny utgave av sin bok «Konfliktmegling».

Mye psykologi

– Forskning viser at meklerens viktigste bidrag er å tilrettelegge for god kommunikasjon, sier Kjelland-Mørdre. I konflikter er det vanlig å ikke lengre evne å snakke godt sammen. Man får ikke med seg hva som er viktig for den andre. I mekling er man imidlertid gjensidig avhengig, det blir ingen avtale om ikke begge vil. For å bygge fundamentet for dette må man både kommunisere egne behov og forstå hva den andre trenger. Mekler bidrar til dette ved såkalt aktiv lytting. Det betyr å lytte med all sin oppmerksomhet både til verbale og nonverbale budskap.

– Om mekler bare tenker på hvordan man kommer videre, går hun glipp av mye viktig informasjon. Effekten av aktiv lytting er fantastisk, fordi partene endelig føler seg sett og forstått og deretter blir rede til å finne en løsning, sier hun. - Det beste er om partene både kan både forstå den andres behov og i tillegg anerkjenne dette behovet. Dette har ofte svært god effekt på forhandlingene, påpeker Steen og gir ett eksempel:

– Min klient ble mistenkt for tyveri av en kollegas telefon og ble avskjediget. Det var uklarheter rundt tyveriet. I meklingen var stemningen amper. Bedriften ville statuere et eksempel. Da arbeidstakersiden fikk ordet, sa jeg: «Vi forstår det må være nulltoleranse for tyveri. Hva kan vi bidra med for å formidle dette i organisasjonen?» Arbeidsgiver fikk nærmest hakeslepp av den uventede støtten og endret umiddelbart holdning. Resten av meklingen gikk i en vennlig tone og arbeidstaker beholdt jobben.

Forsideomslag boken Konflikt, mekling og rettsmekling
Forsideomslaget til boken

Her er noen eksempler forfattergruppa har samlet i boka:

Kreativ når det gjelder
To selskap meklet om et pengebeløp. De nærmet seg stadig, men det ble bom stopp da de sto ca. 100.000 kroner fra hverandre. Selskap A ga uttrykk for at de ikke ville betale en krone mer til selskap B, som på sin side mente at selskap A ikke skulle slippe så «billig» fra det, og at de heller ville gi bort penger enn å la selskap A slippe å betale mer. Mekler foreslo at selskap A kunne donere deler av differansen mellom partene til et veldedig formål valgt av partene i fellesskap. Innbetalingen skulle være en felles donasjon. Begge selskaper synes idéen var god, og Kreftforeningen mottok et ikke ubetydelig beløp. Partene var glade for at tvisten ble løst og forlot meklingen med følelsen av å ha gjort en god gjerning.

Hva er egentlig partenes behov?
En part hadde anlagt 10 kvm av sin parkeringsplass på naboeiendommen og påsto å ha fått tillatelse av tidligere nabo. Den nye naboen kjente ikke til avtalen. Mekleren trodde dette handlet om å finne en kjøpesum for de 10 kvm. Det kom etter hvert fram at naboeiendommen var regulert til utbygging med en utnyttelsesgrad på 200 %. Om naboen avga 10 kvm, betydde det 20 kvm mindre utnyttelse til bolig. Da ble hver kvadratmeter plutselig veldig verdifull. Løsningen mekleren så, var at parkeringsplasseier kunne betale for de 10 kvm med et like stort areal et annet sted langs grensa. Partene syntes det løste floken. Den ene fikk eierskap til hele parkeringsplassen, mens den andre fikk bygge så stort som han ønsket.

"Konflikt, mekling og rettsmekling" er skrevet av Kristin Kjelland-Mørdre, Anne-Lise H. Rolland, Per Gammelgård, og Carsten Anker. 

Til toppen