Ny domstolreform vedtatt av Stortinget

Bård Tønder, styreleder i Domstoladministrasjonen. Foto: Camilla Moe Rødven

1. desember vedtok Stortinget en ny domstolreform. Samtlige av dagens rettssteder blir opprettholdt, men antall tingretter reduseres fra 60 til 23, og antallet jordskifteretter fra 34 til 19.

– Ordningen sikrer en desentralisert struktur som forutsetter at det skal være aktive rettssteder over alt der det i dag er tingretter/jordskifteretter. Den gir den nødvendige fleksibilitet for en tidseffektiv avvikling av rettssakene og åpner for en betydelig kompetanseheving i norske domstoler. Hver rettskrets får et yrkesfelleskap både på dommersiden og saksbehandlersiden som gir mulighet for moderat spesialisering, uttaler leder av Domstoladministrasjonens styre, Bård Tønder.  

– Dette blir en ordning som innebærer en ny form for drift av domstoler, og reformen skal gjennomføres med grundig involvering av representanter fra domstolene og tillitsvalgte, understreker Tønder.

Ingen hovedseter
Tønder forteller at proposisjonen, og Stortingets behandling av den, legger opp til at det ikke skal være noe hovedsete i de nye rettskretsene.

– Styret leser proposisjonen slik at ingen av de eksisterende tingrettene/jordskifterettene får utvidet sin rettskrets til den nye rettskretsen, selv om en av dem er betydelig større enn den eller de øvrige. Regjeringen slår også fast at rettsstedene i den nye strukturen vil være likestilte, og at ingen av dem skal ha status som hovedsete for domstolen, forteller Tønder.

Domstollederne vil selv bestemme hvor de har fast kontorsted.

– Domstollederens kontorsted trenger ikke å være på det største rettsstedet i rettskretsen eller i det mest befolkningstette området i rettskretsen. Hvor domstollederen skal ha sitt faste kontorsted, må bli opp til denne å avgjøre. Dog vil valget i en del tilfelle mer eller mindre gi seg selv ut fra praktiske ledelseshensyn, understreker Tønder.

Fordeling av saker
I proposisjonen slås det fast at behandlingen av sakene skal skje «der de geografisk hører hjemme». Dette skal «bidra til å sikre nærhet til domstolene og kompetansearbeidsplasser i hele landet». Sakene skal som hovedregel behandles på det rettsstedet der de ville ha blitt behandlet dersom man beholdt dagens struktur, med utgangspunkt i hvilken rettskrets den enkelte kommune tilhører i dag. Dette skal sikre fortsatt drift på det enkelte rettssted, og at driften på det enkelte rettssted samsvarer med saksinngangen.

– Dette legger føringer for hvordan saker skal fordeles i de nye rettskretsene. Det vil være noen unntak, men dette er hovedregelen. Proposisjonen slår også fast at de ansatte i perioder kan arbeide ved andre rettssteder dersom saksmengden tilsier det. Det forutsettes at domstollederen i hver nye rettskrets fordeler sakene jevnt og hensiktsmessig til hver av domstolene i rettskretsen. Dette skal bidra til å øke aktiviteten i mindre distriktsdomstoler som i dag har perioder med ledig kapasitet, forklarer Tønder. - Dette er viktig for at domstolene skal kunne utnytte sine samlede ressurser bedre.

Sikrer alle rettssteder
Stortingsflertallet understreket ved behandlingen av saken at alle rettssteder skal bestå og være bemannet. De uttalte blant annet at «ved rettssteder som i dag har fire faste dommerårsverk eller mindre skal nivået på dagens antall årsverk knyttet til kjernevirksomheten opprettholdes.»

– Jeg er glad for at de også fastslår at de samlede ressursene i rettskretsene skal utnyttes best mulig, at domstollederen i hver nye rettskrets fordeler sakene jevnt og hensiktsmessig til hver av domstolene i rettskretsen og at dommerne og de ansatte kan utføre oppgaver for hele rettskretsen, sier Tønder.

– Til sammen sikrer dette både at samtlige rettssteder kan bestå, samtidig som domstolenes samlede ressurser vil bli benyttet mer effektivt enn i dag, avslutter Tønder.

Her kan du lese proposisjonen om domstolsstrukturen.

Til toppen