Første dom i gruppesøksmål

Nord-Troms tingrett har avsagt det som er den første dommen i et gruppesøksmål, etter de nye reglene om dette i tvisteloven som trådte i kraft i 2008. Gruppesøksmålet er også det mest omfattende til nå, med 58 boligeiere som parter.

Saken dreide seg om et seksjonssameie som saksøkte K1 Utbygging for mangler ved leilighetene i en boligblokk. Det ble først bestridt at saken kunne behandles som et gruppesøksmål, men tingrettsdommer Oddmund Gamst i Nord-Troms tingrett fant at alle partene hadde et likt rettslig grunnlag. De andre vilkårene for å velge denne behandlingsformen var også oppfylt.

Påmelding til søksmål
Dette var et gruppesøksmål etter tvistelovens § 35-6 som krever registrering av gruppemedlemmer. Det er sentralt at søksmålet gjøres kjent slik man kan melde seg på hvis man har en lignende sak. Her var dette ukomplisert, siden det dreide seg om et boligseksjonssameie.
- Prosessfullmektigene kontaktet alle 66 seksjonseiere i sameiet og 58 av disse ble altså med på søksmålet, sier Gamst.
Det ble også vurdert å opprette undergrupper for ulike krav, spesielt gjaldt dette for to påståtte mangler som bare berørte en del av saksøkerne og for videresolgte leiligheter. – Vi valgte å ikke ha undergrupper fordi det var enighet om at sameiet skal bestemme hvordan tilkjent prisavslag skal benyttes, og at kjøperne skulle stå i samme stilling som de opprinnelige eierne. Grupperepresentant ble utpekt i tråd med § tvisteloven § 35-4 andre ledd bokstav e. I starten var det femten punkter i kravet mot utbyggeren. Dette ble skåret ned til åtte i løpet av saksforberedelsen og under hovedforhandlingen, sier Gamst.

Få møtte i retten
Da det skulle være hovedforhandling i saken viste det seg at veldig få av de 58 partene møtte i retten, og ingen ga egne partsforklaringer. Gruppens rettigheter og plikter i gruppesøksmålet ble dermed fullt og helt ivaretatt av grupperepresentanten
- Saken var i seg selv ganske utfordrende med en del juss rundt generelt utformede tekniske forskrifter. I tillegg reiser denne type søksmål en del uvante problemstillinger rundt salærkrav til grupperepresentanten og  behov for undergrupper, sier Gamst. Han mener likevel at hele prosessen med å behandle et gruppesøksmål etter reglene i den nye tvisteloven forløp uten problemer. Spesielt letter det avviklingen når en grupperepresentant avgir forklaring på vegne av alle saksøkerne.

Dom ble avsagt 23. juni 2009.

Til toppen