Rekord i antall meklinger

Mekling i jordskifteretten foregår på mange ulike steder. Her sitter jordskiftedommer Solfrid Mykland Fjell på trappa hos en av partene under en mekling og skriver rettsforlik. Foto:Nord- og Midhordland jordskifterett

Da Nord- og Midhordland jordskifterett og Indre Hordaland jordskifterett fikk felles ledelse i 2016 bestemte de seg for å satse på rettsmekling. Det har gitt resultater.

I begge domstolene var det minimalt med rettsmekling da de slo seg sammen i 2016. Mekling var et ukjent område for de ansatte. Da de slo seg sammen ble det fokus på å få til en felles domstolkultur for de to domstolene, og rettsmekling ble det som skulle skape en felles kultur.

– Med et større kompetanse- og fagmiljø ble det bestemt at mekling skulle være et satsingsområde for 2017. Vi ble enige om at dette var noe som var verdt å prøve, og alle var positive til å etablere denne kompetanseendringen, forteller Thorbjørn Svane, jordskifterettsleder i Nord- og Midhordland jordskifterett og Indre Hordaland jordskifterett.

På slutten av 2016 ble Solfrid Mykland Fjell ansatt som jordskiftedommer i Nord- og Midhordland jordskifterett. Med en doktorgrad i rettsmekling fikk hun ansvaret for kompetansehevingen til de ansatte. Hun fikk også raskt ansvaret for å gå gjennom alle sakene som kommer inn til domstolen, og fordele de sakene som egner seg for rettsmekling videre til det som i dag er meklergruppen i de to domstolene.

– Det er ikke bare å beslutte at man skal sette i gang og så sette i gang. Rettsmekling er jo et eget fag. De som skal rettsmekle må ha den nødvendige kompetansen. Når vi først hadde fått motivasjonen på plass, så måtte rettsmeklerne bli trygge faglig og føle at de hadde kompetansen de behøvde. Vi hadde heldigvis den kompetansen internt. Det er det ikke alle domstoler som har, forteller Svane.

Alle ansatte er involvert

Det har vært viktig for lederen ved de to domstolene at alle ansatte har kunnskap om rettsmekling. Alle ved domstolen trenger ikke å mekle, men alle bør ha god kunnskap om hvilke fordeler og utfordringer rettsmeklingsverktøyet gir.

Jordskifterettsleder Thorbjørn Svane portrettbilde
Jordskifterettsleder Thorbjørn Svane

– Vi har vært veldig fokusert på at dette ikke skulle være et prosjekt, men at dette skal være innarbeidet i saksbehandlingsrutinene og organiseringen av saksarbeidet i domstolen. Det er viktig at saksbehandlerne også har god forståelse av at dette er et verktøy som er i bruk i domstolene, forteller Svane.

At saksbehandlere også er med er viktig. De har en viktig rolle.

– Saksbehandlerne er de første partene møter. Det at saksbehandlerne har kunnskap om hva mekling er betyr at de kan forklare om rettsmekling til partene, og at partene kan velge mekling og hva det innebærer, utdyper jordskiftedommer Solfrid Mykland Fjell.

Kompetansetiltak er viktig innen rettsmekling

I de to domstolene har det blitt innført en moderat spesialisering innen rettsmekling der en dedikert og interessert gruppe gjennomfører alle rettsmeklingene.

– Hos oss er det ingeniørene som står for det meste av rettsmeklingsaktiviteten. Vi har jevnlige, lokale kompetansetiltak knyttet til rettsmekling, der vi går gjennom utvalgte tema. De rettslige rammene for rettsforlik er for eksempel et tema som har vært viktig for ingeniørene å bli trygge på. Det er også mye fokus på erfaringsdeling internt gjennom refleksjonsseminarer og aktiv bruk av tilbakemeldinger. Dette er viktig for å kunne lære av egen praksis, sier Fjell.

Fjell skulle ønske det var mer fokus på rettsmekling som fag.

Jordskiftedommer Solfrid Mykland Fjell portrettbilde
Jordskiftedommer Solfrid Mykland Fjell

– Det er urovekkende lite opplæring i kommunikasjon, relasjonshåndtering og mekling innenfor de juridiske fagene. Mekling og kommunikasjon blir regnet mer som ferdigheter, noe man bare gjør i stedet for et eget fag. Innenfor jussen er det i dag ingen obligatoriske studiepoeng knyttet til mekling, kun valgemner. Dette er underlig når en tenker på hvor mye en dommer faktisk håndterer mennesker og konflikter, og at det å legge til rette for minnelige løsninger er en plikt en dommer har på ethvert tidspunkt av saken ut fra tvisteloven, sier Fjell. En systematisk tilnærming til mekling, slik man har det til de «ordinære», juridiske fagene, vil gi bedre meklinger i domstolene, mener Fjell.

Fjell har vært med på å utvikle kurset «Konfliktmekling» ved UiB som er på 20 studiepoeng. Det er for masterstudentene på jusstudiet, men kurset er også åpent for praktikere, som advokater, jurister, jordskifteingeniører og andre som driver med mekling. Det kurset har alle ingeniørene ved de to domstolene tatt, og de siste fire årene har det også vært flere andre kursdeltakere fra jordskifterettene rundt om i landet. Kurset kombinerer meklingsteori og rollespill, og lærer studentene opp i den «refleksive» meklingsmodellen som er utviklet i Danmark, men som bygger på internasjonal meklingsteori.

– Mekling er et helt fagfelt. Det handler om kommunikasjon og om hva det betyr for folk å være i konflikt. Meklingsfaget gir blant annet modeller som strukturerer meklingsprosessen. Det å kunne faget sitt gir både en trygghet for meklerne og en likhet for brukerne. Det å ha en felles forståelse av faget vil gi et likere og mer forutsigbart tilbud for partene. Det er også viktig for tilliten til domstolene, forteller Fjell.

Ny rekord i 2020

I koronaåret 2020 ble det gjennomført hele 48 rettsmeklinger ved de to domstolene. I 2016 ble det gjennomført kun fire rettsmeklinger. Den totale meklingsprosenten var derfor på hele 68 %, mot gjennomsnittet i tingretter og jordskifteretter som er mellom 20-25 %.

Rettsmekling ved sjø
Her er det overingeniør Stig Kogstad som er ute og mekler. Foto: Nord- og Midhordland jordskifterett

– Vi er opptatt av at rettsmekling skal være et lavterskeltilbud for brukerne. Vi har prøvd ut ulike måter å gjennomføre rettsmeklingen på i 2020, og har rettsmeklet ved bruk av video, telefon, e-post og befaring (utemekling). Koronasituasjonen krever at vi er mer kreative, også innenfor meklingstilbudet, sier Fjell. - Vi har også meklet i mange forskjellige saker, fra mindre grensetvister med få parter til mer omfattende tvister der titalls millioner står på spill, og der mange parter har vært involvert.

Forliksprosenten i de to domstolene i 2020 endte på 63 prosent, som er omtrent på gjennomsnittet for domstolene generelt.

– Det synes vi er bra. Det viser at vi tilbyr mekling bredt. Vi er også opptatt av at et brudd ikke betyr at en rettsmekling er mislykket. Den kan ha mange positive konsekvenser, som at partene har fått en bedre forståelse av hverandre og for hva saken handler om. De kan ha startet opp en dialog og en prosess som kan gjøre det enklere å komme til enighet senere, eller det kan bli enklere for domstolen å behandle saken. I realiteten er også forliksprosenten høyere. Det er nemlig ikke uvanlig at sakene der vi har rettsmeklet ender i forlik under hovedforhandlingene. At de fleste saker kan forlikes på kun noen timer er ikke like sannsynlig bestandig. Folk behøver tid på å fordøye løsninger, forklarer Fjell.

En siste ting som de to domstolene gjør er at de praktiserer en åpen dør-politikk når de har vært ute på mekling.

– Blir ikke partene enige med en gang, så sier meklerne at de kan ta kontakt hvis de ønsker å ta opp igjen meklingen. Da er det bare å ta kontakt med domstolen. Partene kan komme tilbake. Vi har flere erfaringer med at partene har tatt kontakt og ønsket flere møter, forteller Fjell.

Anbefaler satsing på mekling i de nye rettskretsene

Jordskifterettsleder Thorbjørn Svane anbefaler de nye rettskretsene å ha rettsmekling som satsingsområde når de slås sammen.

– Med større rettskretser så må rettsmekling være en del av den felles organiseringen rundt omkring i domstolene. Kompetansebyggingen må basere seg på faglig tyngde og god organisering, sier Svane som får støtte fra Fjell.

– Vi har mange små domstoler som er skeptiske til bruk av rettsmekling, blant annet fordi de ikke føler de har den rette kompetansen, og kanskje har de bare én dommer. For disse domstolene vil det være nyttig å kunne trekke på regionale rettsmeklingsgrupper, som kan være en måte å organisere rettsmeklingen på i noen områder, sier Fjell.

– Her har vi også en aktivitet som forener mellom de ulike yrkesgruppene i den enkelte domstolen.Rettsmekling kan forene på tvers av domstoler, men potensielt og forhåpentligvis også mellom tingrett og jordskifterett på sikt, avslutter Fjell.

Til toppen