Rettsmekling sett fra brukernes side

I 2019 ble det gjennomført rettsmekling i 1936 saker i norske tingretter. I 67 prosent av sakene ble det oppnådd forlik mellom partene i løpet av meklingsmøtene eller like etterpå. Men hvordan opplever brukerne rettsmeklingen? Det ville tingrettsdommerne Hanne Sofie Bjelland og Ragnar Lindefjeld i Oslo tingrett finne ut da de skulle skrive masteroppgave innen konflikthåndtering.

I oppgaven undersøker de hvordan partene og advokatene opplever at rettsmeklingen foregår med utgangspunkt i det mandat mekler har etter loven. Nærmere bestemt tvisteloven § 8-5, og da særlig tredje ledd som lyder:

«Rettsmekleren skal opptre upartisk og søke å klarlegge partenes interesser i tvisten med sikte på en minnelig løsning. Rettsmekleren kan peke på forslag til løsning og drøfte styrke og svakhet i partenes rettslige og faktiske argumentasjon.»

Bjelland og Lindefjeld har lenge arbeidet med rettsmekling, og begge er involvert i kompetansearbeidet for dommere som Domstoladministrasjonen har ansvar for. Interessen ble vekket da de som dommerfullmektiger i Oslo tingrett i 2005 jobbet med et restanseprosjekt som inkluderte rettsmekling av en større mengde sivile saker i Oslo tingrett.

Rettsmekling er også et satsingsområde i domstolene for 2020 og 2021 der målet er å gi partene i sivile saker et enda bedre rettsmeklingstilbud. Det er store ressurser å spare for partene og samfunnet at det oppnås en forhandlet løsning i mekling. 

Et eget fag
- Rettsmekling er et eget fag som jeg synes det er meningsfullt å jobbe med. Som meklere kan vi på en annen måte enn når vi er dommere bidra til at partene selv  blir enige om en løsning de er fornøyd med, sier Bjelland

Lindefjeld synes også rettsmekling er spennende. 

- Kjernen i rettsmekling er at man må bruke et annet register og andre verktøy enn det man vanligvis bruker som dommer. Det er gøy når man får det til, men frustrerende når man ikke får det til. Noe vi er opptatt av er at de ferdighetene som kreves i mekling kan læres, og det er nå en økende erkjennelse av at mekling er et eget fag. En grunnantakelse i mekling er også at partene selv er de som har best forutsetninger for å vite hvilken løsning som passer for deres egen konflikt, sier Lindefjeld.

Mekleren som tilrettelegger
I nesten alle sivile saker får partene tilbud om rettsmekling. Det følger av loven at rettsmekler skal være en tilrettelegger for partene, og skape en god dialog mellom dem. Bjelland og Lindefjeld ville finne ut om partene og advokatene opplevde meklingen i tråd med lovens forutsetning.

- Hva er mandatet vårt? Holder vi oss til mandatet? Hvor evaluerende kan du være? Vi kan ikke gå inn og mene noe om utfallet av en sak ved dom, men vi går likevel ofte inn i diskusjoner om beviser og jus. Der er det et spenningsforhold som er veldig interessant, forklarer Bjelland

- Vi får litt motstridende beskjed i mandatet vårt. Vi skal både være tilretteleggende, men også snakke om sak. Det kan være en vanskelig balansegang, sier Lindefjeld

Hva synes parter og advokater om rettsmekling?
Bjelland og Lindefjeld har i masteroppgaven sin stilt spørsmål om rettsmekling sett fra brukernes ståsted.

- Ut fra hvordan vi forstår mandatet vårt i loven, og de spørsmålene vi stiller, så svarer partene at meklerne i all hovedsak har en tilretteleggende tilnærming, i tråd med loven. Partene opplever at det er rom for å ta opp andre konflikttemaer enn de rent juridiske. Samtidig er det variasjoner i svarene, og noen forteller om styrende meklere som gir lite rom for refleksjon ut over den snevre juridiske tvisten, forteller Lindefjeld.

Bjelland og Lindefjeld spurte også i oppgaven om partene opplevde at meklingen førte til forsoning, hvilket i forarbeidene er et uttrykt mål for rettsmeklingen.

- Det gjør i liten grad det. At man har gått ut fra en mekling med armene om halsen på hverandre er litt sjeldnere. Det er imidlertid nokså få som går ut med et dårligere forhold etterpå, men også dette skjer fra tid til annen. Vi er ikke overrasket over dette funnet, som er i tråd med tidligere undersøkelser, forteller Lindefjeld.

- Å redusere andelen som opplever økt konflikt etter en mekling må vel være et mål for fremtiden, sier Bjelland.

- Vi ser at partene og advokatene opplever rettsmeklingen litt forskjellig. Advokatene har vært der før. Vi som er meklere må være var på at det vi sier kan oppfattes ulikt av partene. Man kan kanskje på planleggingsstadiet planlegge sammen med partene, slik at alle er bedre forberedt på hva som skal skje, forteller Bjelland. - Alle som møter får et informasjonsbrev fra tingretten. Likevel tyder svarene på at det kan  være behov for mer informasjon om hva en rettsmekling innebærer.

Informasjon er viktig
Som konklusjon på masteroppgaven sin er Bjelland og Lindefjeld  derfor tydelige på at det er viktig med god informasjon til partene. God opplæring av dommere og advokater er også viktig. De håper å kunne bruke erfaringene fra masterprogrammet til beste for domstolens brukere.

Til toppen