Statsbudsjettet 2022: Ikke penger til opptak i retten

Pressemelding fra Domstoladministrasjonen

 

Må fortsatt vente på opptak i retten

 -Vi er svært overrasket og skuffet over at forslaget til statsbudsjett for 2022 ikke prioriterer midler til lyd- og bildeopptak av rettssaker. Manglende dokumentasjon av det som forklares av vitner og parter i tingrettene er en alvorlig svakhet med vårt rettssystem, sier Sven Marius Urke, direktør i Domstoladministrasjonen.

- Vi er skuffet fordi dette er et tema som har vært diskutert i bortimot 20 år uten at noen regjering har prioritert saken i budsjettene.

 - Og vi er overrasket fordi vi trodde at budsjettavtalen mellom regjeringen og Fremskrittspartiet for budsjettåret 2021 hadde løst denne saken en gang for alle. 

 

Gjennom budsjettavtalen for 2021 ble det satt av 25 millioner kroner til opptak i retten, og Domstoladministrasjonen har lagt til grunn at det var ment som en varig rammeøkning som ville gjøre det mulig å gjennomføre tiltaket i alle domstoler innenfor en tidsramme på 4 til 6 år. 

- Nå viser det seg at bevilgningen er et engangsbeløp for budsjettåret 2021 og da er vi nesten tilbake til start, sier Urke.

 

Uten midler til opptaksutstyr kan ikke domstolene følge opp en lovendring fra 2005 om opptak i retten. 

- Det er viktig for rettssikkerheten å kunne kontrollere om noen endrer på forklaringen sin når en sak er blitt anket fra tingretten til lagmannsretten, sier Urke. Han viser også til at opptak kan være avgjørende i saker om gjenopptakelse av straffesaker.  

 

Å gjenbruke opptak fra tingretten når lagmannsretten behandler saken har også andre fordeler. Fornærmede som mener det er en stor belastning å forklare seg på nytt, for eksempel i voldtektssaker, kan slippe dette. Kvaliteten blir også bedre, siden en forklaring avgitt kort tid etter en hendelse generelt gir et riktigere bilde enn en forklaring avgitt senere. Til sist gir bruk av opptak også besparelser og effektivisering siden vitner ikke nødvendigvis trenger å møte på nytt.

 

- Nå har vi hatt en prøveprosjekt gående over flere år, vi har høstet erfaring og vi er klar til å implementere løsningen i alle domstoler uten videre utredninger og forsinkelser. Det vil bare være mulig dersom Stortinget viderefører bevilgningen på 25 millioner for 2021 som en varig rammeøkning for domstolene.  

 

Domstoladministrasjonens direktør er også bekymret over regjeringens forslag om at ABE-kuttene skal fortsette i 2022. 

- Den såkalte ABE-reformen har så langt påført domstolene et budsjettkutt på 100 millioner. For domstolene er dette et svært stort beløp, og disse kuttene har i vesentlig grad svekket domstolenes mulighet til omstilling og modernisering. Her er vi likevel optimistiske og legger til grunn at Stortinget ikke vil videreføre denne type budsjettkutt for domstolene, avslutter Urke.

 

For mediehenvendelser https://www.domstol.no/domstoladministrasjonen/kontakt-oss/

 

Til toppen