Strømming av Manshaussaken

Koronasituasjonen har gjort det utfordrende for domstolene å gjennomføre fysiske rettsmøter, så da straffesaken mot Philip Manshaus skulle opp 7. mai måtte Asker og Bærum tingrett finne en løsning for å kunne gjennomføre saken i de to ukene saken pågikk.

Det var nødvendig å gjennomføre en så stor sak fysisk i tingretten. Samtidig kunne ikke alle som ville komme og følge saken i rettslokalene på grunn av smittevernhensyn. Medieinteressen var også stor. Hvordan skulle Asker og Bærum tingrett løse alle utfordringene? Løsningen ble strømming.

Den første, store rettssaken som er strømmet

Ina Fretheim, administrasjonssjef i Asker og Bærum tingrett.

- Det var viktig å få på plass strømming for å kunne gjennomføre saken til planlagt tid og av hensyn til smitteverntiltak. Strømming gjorde det mulig for presse, forskere og fornærmede å kunne følge saken uten å være til stede. Hadde vi ikke fått til det måtte vi ha utsatt saken, forteller Ina Fretheim, administrasjonssjef i Asker og Bærum tingrett.

Dette var første strømming i norske domstoler som ble gjennomført med oppfølging av DAs prosjektgruppe ved Kay Hansen-Zahl og leverandør Kinly. Lars Ekman fra Kinly bisto under saken, og var til uvurderlig hjelp. Kinly stilte med teknisk support for brukerne av strømmingen.  

Fretheim forteller at det har gått greit med strømming, men det har også vært noen utfordringer.

- En av utfordringene var at utstyret først kom på plass ettermiddagen 6. mai. Det at vi ikke kunne være sikre på om den tekniske løsningen fungerte tilfredsstillende før vi fikk testet utstyret, skapte usikkerhet rundt gjennomføringen helt frem til kvelden før oppstart. I tillegg har det vært litt lugging i strømmingen og noen tekniske utfordringer, samt utfordringer rundt lukkede dører. Uvissheten om gjennomføring var mulig hadde vært unngått dersom utstyret hadde vært på plass litt tidligere, men på grunn av koronasituasjonen var det knapphet på utstyr, forteller Fretheim.

Smitteverntiltak

I tillegg var det nødvendig å tenke på smitteverntiltak for de som var fysisk til stede i tingretten. Det var mange direkte berørte i saken som også skulle delta i rettsmøtene. Koronasituasjonen skapte utfordringer for gjennomføring av saken.

Er det én ting Fretheim har lært om smittevern gjennom denne saken, så er det det at smittevern i praksis er mer krevende enn smittevern i teori.

- I og med at saken gikk over lang tid, og hadde mange aktører, måtte vi tenke nøye gjennom smitteverntiltak. Vi valgte å opprettholde to meters avstand mellom aktørene som var til stede i rettslokalet for å unngå smitte selv om det ut fra smitteveilederen var nok med én meter. I løpet av rettssaken var det kun fem av de totalt 27 vitnene som var fysisk til stede i rettssalen. De øvrige 22 vitnene deltok via telefon eller videokonferanse fra et vitnerom som vi hadde satt opp i tinghuset, forteller Fretheim.

Fysisk til stede i Asker og Bærum tingrett møtte fire dommere, Philip Manshaus (tiltalte), Manshaus’ to forsvarere, to fra aktoratet, to koordinerende bistandsadvokater, tre sakkyndige og politi. I tillegg var en person fra Kinley, som leverte strømmetjenesten, til stede.

- Det var mange som ville være fysisk til stede i tingretten. Pårørende fulgte saken fra et eget rom i tinghuset. I tillegg fulgte journalister, forskere og fornærmede saken via strømming. På utsiden av tinghuset var det lagt til rette for at media kunne få snakke med forsvarere, aktorat og bistandsadvokater hver dag. Løsningen med strømming var ikke helt ideell, og vi har fått både ris og ros for tilretteleggingen til media. Ideelt sett burde det være mulig å gruppere aktører i strømmingen slik at man kan differensiere mellom ulike grupper ved lukkede dører, forteller Fretheim.

Fretheim er positiv til strømming av rettssaker i fremtiden.

- Strømming i seg selv er jo fremtiden. Vi var førstemann ut med en stor sak, og har videreført våre erfaringer til DAs prosjektgruppe for det videre arbeidet med bruk av strømming i domstolene, avslutter Fretheim.

Til toppen