- Jeg har fått mye større forståelse for utfordringene i domstolene

Wiggo Storhaug Larssen går av som leder for Den norske Dommerforeningen. Foto: Jannica Luoto

Wiggo Storhaug Larssen har hatt sin siste dag på jobb som leder for Den norske Dommerforeningen. 

Storhaug Larssen har siden 2018 ledet foreningen. Hans siste år som leder har vært mildt sagt krevende. Kritikken mot domstolene fra Riksrevisjonen, Covid-19, domstolkommisjonens rapporter, og NAV-saken. 

- Jeg har sittet i forskjellige posisjoner i Dommerforeningen i 10 år, og det har vært veldig mye trykk det siste året i forhold til tidligere. Det har vært veldig krevende.

En krevende vår til tross, jobben har også gitt Larssen mange positive erfaringer.

- Jeg har fått ganske mye kontakt med mange dommere i forskjellige typer domstoler, og har fått mye større forståelse for utfordringene i de ulike domstolene, noe som har vært veldig berikende, sier Storhaug Larssen.

Bedre sikring av uavhengigheten

Uavhengighet og ansvarlighet har vært to nøkkelord for Dommerforeningens kurs. Forsvaret av uavhengigheten for den enkelte dommer og styrkingen av uavhengigheten til domstolene. Men både domstoler og dommere må kunne holdes ansvarlige ovenfor samfunnet, om uavhengigheten skal bevares over tid.

- Det har vært drivende for meg i arbeidet vi har gjort, sier Larssen. Vi er nødt til å synliggjøre arbeidet som gjøres i domstolene, og det er vårt ansvar. Domstolene er jo ikke til for dommerne, men for det rettssøkende publikum, sier Storhaug Larssen. 

At den norske dommerstanden er uavhengig er til gode for hele samfunnet, sier den avtroppende lederen. 

- Det er stor respekt for dommerstandens uavhengighet i samfunnet, og vi har få eksempler av at noen utenfor rettssalen prøver å påvirke norske dommere. Men vi behøver bedre sikring av domstolenes uavhengighet. Utviklingen i Europa viser at politiske vinder raskt kan blåse tidligere prinsipper over bord. Da må organiseringen av domstolene bli mer uavhengig, sier Storhaug Larssen.

Larssen mener uavhengigheten i fremtiden kan styrkes ved at man ser til en europeisk organiseringsmodell, der funksjonene til domstoladministrasjonen, innstillingsrådet og tilsynsutvalget for dommere styres av et domstolsråd. Rådet bør ha et flertall av dommere, som i sin tur er valgt direkte av dommere - ikke av storting eller regjering. At organiseringen er grunnlovsfestet er viktig, slik at den ikke med et enkelt stortingsvedtak kan forandres. Dommerforeningen har sendt over et slikt forslag til domstolkommisjonen. 

Med lønn som virkemiddel

Lønnen til dommere har vært et sentralt tema for arbeidet til Storhaug Larssen. Han mener ordningen for å fastsette lønnen må forandres. 

- I dag er det den utøvende makt som ensidig fastsetter dommerlønninger. Hvis en fremtidig regjering ønsket å knipe inn på domstolenes uavhengighet ville et enkelt grep være å strupe lønningene slik at dommeryrket blir mindre attraktivt. Det er opplagt at dommere, eller dommerstyrte organ, ikke selv kan bestemme lønningene. Man kan for eksempel tenke seg at en uavhengig nemnd eller kommisjon fastsetter lønnen, gjerne med utgangspunkt i et lovvedtak som fastlegger prinsippene. Samme problem gjelder finansieringen av domstolene. Midlene som går til domstolene bør ikke øremerkes. Domstoladministrasjonen skal være uavhengig og selv bestemme hvordan ressursene skal brukes. Ellers forsvinner autonomien, sier Storhaug Larssen.

Larssen har savnet en systematisk brukerundersøkelse fra aktørene i domstolene som kunne vist hvordan det står til med uavhengigheten, og ikke minst økt tilliten i samfunnet. Han trekker frem en undersøkelse han har jobbet med i forbindelse med arbeidet sitt med ENCJ. 

- I prosjektgruppa om "independence og accountability" har vi tatt initiativ en del slike undersøkelser, der vi blant annet har spurt advokater og flere aktører om hva de mener dommernes uavhengighet. 

Strukturdebatten har også preget Storhaug Larssens siste vår som leder av Dommerforeningen. Han har ikke gitt opp tanken på en annen organisering av domstolene. 

- Etter min mening er en ny struktur først og fremst en kvalitetsreform. Det vil gi grunnlag for større juristmiljøer, gi grunnlag for lokale kompetansetiltak, og muligheter for moderat spesialisering. Regjeringens forslag om å slå sammen kretser er for så vidt det nest beste, men det er mye mer kostbart å drifte, og man får ikke bygget opp disse miljøene som jeg tror er veldig viktig. Det man løser med å slå sammen kretsene er at man kan flytte saker mellom domstolene, men så lenge folk sitter rundt omkring, får man ikke samlet miljøene. Jeg håper politikerne forstår dette, og lytter til hva et stort flertall av dommere og domstolledere har gitt uttrykk for her, forteller Storhaug Larssen.

En ny dommerrolle

Som lagdommer ser Storhaug Larssen godt hvordan det å være dommer i Norge har forandret seg i løpet av de siste 20 årene.

- Etter å ha vært advokat i mange år synes jeg det var ganske rolige dager som lagdommer – i begynnelsen. Det hendte jeg løftet røret for å høre om det fortsatt var summetone der. Arbeidsmessig var det levelig. Nå er det større trykk og mer arbeidspress, noe arbeidstidsundersøkelsene viser.

Storhaug Larssen forteller om en ny rolle, et krav om aktiv saksstyring, og at hver dommer har mer personlig ansvar for fremdriften.

- Politikerne og Domstoladministrasjonen må se at kravene har sin pris. Det bør også vises på lønnen. Skal vi klare å rekruttere de beste juristene bør faktisk dommerne være lønnsledende. - Domstollederjobben har også blitt mye mer krevende. Får vi ikke rekruttert gode dommere, så har vi heller ingen base for å få gode ledere i fremtiden.

wiggo borgarting.jpg
Wiggo Storhaug Larssen er lagdommer i Gulating lagmannsrett. (Foto: Jannica Luoto)

Rekrutteringen av dommere er et annet tema som har opptatt den avtroppende lederen.

- Søkerlistene for dommer er gode i Oslo-området, men i resten av landet burde de være bedre. Godt arbeidsmiljø er viktig, men det er også lønnen. Dessuten er det viktig at vi har gode etterutdanningssystemer.

Storhaug Larssen ledet selv Kompetanserådet for domstolene før en omlegging til spesifikke kompetanseutvalg for ulike arbeidsgrupper. Han mener det er viktig å gjøre en analyse av hvilken kompetanse domstolene trenger i fremtiden. Han ser at dommerrollen forandres, og i lagmannsretten gleder de seg over at utrederne har mer kompetanse på teknologi, og samtidig utgjør en viktig støttefunksjon for dommerne. Men han vil se en analyse av hvilken kompetanse domstolene trenger i fremtiden.

- Det gjelder både dommere og andre medarbeidere. Vi må sørge for å ha tilstrekkelig annet personell som kan gi støtte til dommerne. Den dyreste arbeidskraften skal ikke brukes på det andre skal gjøre. Norge er et av de landene i Europa som i dag har færrest andre medarbeidere per dommer. – Vi bør heller ikke øke antall dommere vesentlig. Det er bra for dommeres standing i samfunnet at vi ikke er for mange. Men de dommere vi har skal være faste embetsdommere. Jeg vil ha slutt på både midlertidige dommere og på dommerfullmektigordningen, sier Storhaug Larssen.

For Dommerforeningen har det også vært viktig å ta initiativ til å utarbeide nye retningslinjer for sivilprosess og straffeprosess i samarbeid med aktørene og Domstoladministrasjonen.

- Vi har et ansvar for å ivareta og utvikle rettssikkerheten. Når det er foreningen som initierer og står bak retningslinjene har de også større legitimitet og gjennomslag. Det er også viktig, og riktig, at dette skjer i samarbeid med Advokatforeningen, Riksadvokaten og Domstoladministrasjonen.

Kulturendring

Det er over ti år siden tvisteloven kom, med intensjoner om å redusere både omfang og kostnader. Storhaug Larssen tror endringene kommer, men at det tar tid.

- Å forandre kulturen kan ikke gjøres bare ved lovvedtak. Alle aktørene har vært vant til å gjøre det på sin måte og det tar tid å forandre dette. Men som dommere er vi nå mer opptatt av aktiv saksstyring enn for ti år siden. Jeg tror at de nye retningslinjene som dommerforeningen tar initiativ til vil bidra til forenklede prosesser både i straffesaker og tvistesaker, sier Storhaug Larssen.

- Man må ta noen grep for å redusere tiden som går med, og her er det to muligheter. Det ene er mer skriftlig behandling, det andre er å vurdere å begrense sakene slik at lagmannsretten kan bli en reell ankedomstol. Nå er lagmannsretten i stor grad en tingrett på toppen av tingretten, bare enda mer kostbar og med enda flere dommere.

- Muntlighetsprinsippet har mange gode sider, men gjør at rettssaker tar tid. Det må foretas en avveining av hvor mye som skal være muntlig og skriftlig. Vi skal absolutt ikke ha en ren skriftlig prosess, men muntligheten har kanskje tatt litt overhånd, særlig i lagmannsretten. - Det er noe riv ruskende galt når undersøkelser viser at sakene i lagmannsretten tar lengre tid enn i tingretten. Lovgivning må også til – i tillegg til disse tiltakene. Vi må gå fra omprøving til overprøving i ankebehandlingen.

Med voldgift, stadig flere nemnder og advokatmekling har domstolene fått mer konkurranse. Er det et problem?

- Ja, og nei. Det er mange som tilbyr konfliktløsning. Det er helt sentralt at domstolene er relevante for alle. Samfunnets maktapparat må ha et bredt tilbud, og for å sikre en helhetlig rettssikkerhet er det viktig at rettspraksis – på alle felt – utvikles i domstolene. Nemder er en viktig del av norsk konfliktløsning og bidrar til at norske domstoler er effektive. De avlaster jo domstolene ved at mange saker finner sin løsning på en enkel måte og med små kostnader. Det er likevel viktig å sikre god saksbehandling og at spørsmål om nemndbehandling blir grundig vurdert i en god demokratisk prosess.

nywiggo169.jpg
(Foto: Jannica Luoto)

Les også: Rettsmekling sett fra brukernes side

- Et skrik om bedre etterutdanning

Kompetanse er også refrenget i visa om NAV-skandalen, som rystet hele det offentlige Norge i fjor høst. Storhaug Larssen mener det vitner om et skrik etter bedre og mer omfattende etterutdanning.

- Nå er det ett tiltak i form av et årlig dommerseminar og en måneds studiepermisjon hvert tredje år, og det er for lite. Det er også et betydelig problem at det ikke blir satt av tid i domstolene til å oppdatere seg, og det er en stor utfordring med den domstolsstrukturen vi har nå. Noen må jo gjøre jobben i domstolene når andre etterutdanner seg. Hvis man hadde hatt store fagmiljø, ville man også kunne desentralisere litt av etterutdanningen, slik det gjøres i noen av de store domstolene der de har en rekke egne kompetanseområder internt. En kan for eksempel tenke seg at enkelte dommere bygger ny kompetanse innenfor enkelte rettsområder som kan videreføres til andre.

Storhaug Larssen sier at det er mye bra kompetansearbeid som gjøres, og mye har blitt bedre, men understreker likevel hvor viktig det er at dette gjøres i domstolene, og ikke for eksempel i juristutdanningene.

- Juristutdanningene må fortsatt være en generalistutdanning, og det vil uansett ta lang tid før eventuelle endringer vil slå inn i systemet. Det vil jo gå 20 år fra nye de uteksamineres til de sitter som dommere, forklarer Storhaug Larssen.

Digitalisering i rekordfart

Som om ikke NAV-skandalen var nok, opplevde ikke bare domstolene, men hele det norske samfunnet i vår omveltninger vi ikke har opplevd siden andre verdenskrig. For domstolene gjorde pandemien at gjennomføringen av rettsmøter måtte digitaliseres svært raskt.

- Korona har jo vært den beste IKT-konsulenten domstolene kunne få. Vi har måttet tilpasse oss. Nå blir jo den store utfordringen videre å ta vare på det som har fungert, og ikke bare gå tilbake til hvordan vi gjorde ting før.

Kontakt med domstolen via video-link.jpg
Korona satte virkelig fart på digitaliseringen i domstolene. (Foto: De norske domstolene)

- Hva tenker du om digitale rettsmøter i fremtiden? Det er ikke alle som mener det er like lett å gjøre jobben gjennom en skjerm?

- Jeg deltok nylig på et internasjonalt webinar der dette selvfølgelig kom opp som tema. Det er gjort en del undersøkelser om dette. Jeg tror opplevelsen av å gjennomføre saker med folk på video har delvis med alder og teknologisk opplæring å gjøre. Yngre dommere ser nok annerledes på dette enn eldre dommere. Man kan nok ikke se bort ifra at det er mye gammel vane i dette. Man ønsker jo helst å gjøre ting sånn som man har gjort det før. Hvis du ser en person på en god skjerm med en god lyd, er jeg ikke sikker på om det er så stor forskjell fra at de sitter i samme rom, sier Storhaug Larssen.

Les også: Digitale rettsmøter ble løsningen på stengte rettslokaler

Mer fokus på internasjonalt arbeid

Storhaug Larssen ser frem til å jobbe mer med det internasjonale arbeidet han hele veien har vært involvert i.

- Jeg har i mange år jobbet med et prosjekt i ENCJ. Jeg har også jobbet med enkeltland, særlig i Bosnia, og noe tidligere også i Polen og Romania. I Bosnia startet det med et rettsmeklingsprosjekt, men det har etter hvert utviklet seg til mye mer. Nå er det mer rådgivning knyttet til domstolsrådet, og arbeidet nå gjøres for en stor del sammen med hollandske dommere, forteller Storhaug Larssen. 

Når Storhaug Larssen nå overlater ledervervet til noen andre, er han ikke i tvil om at det er mye å ta fatt på for den nye lederen.

- Det er mye å følge opp videre. Manglende domstolbudsjett, fremtidig struktur, og jobben med å sikre et bedre etterutdanningssystem. Det mangler ikke arbeidsoppgaver, sier Storhaug Larssen.

 

 

 

 

Til toppen