For arbeidslivskyndige meddommere

Ordningen med arbeidslivskyndige meddommere har sitt grunnlag i arbeidsmiljøloven § 17-6.

Oppnevning av meddommere

Domstolsadministrasjonen oppnevner arbeidslivskyndige meddommere etter forslag fra arbeidsgiver- og arbeidstakerside i arbeidslivet for en fireårsperiode.

Arbeidslivskyndige meddommere oppnevnes til den enkelte sak etter forslag fra partene fra de særskilte arbeidslivskyndige utvalg oppnevnt etter arbeidsmiljøloven § 17-6. I lagmannsretten tas meddommere fra utvalgene som er oppnevnt innen lagsognets grenser.

Partene foreslår hver sin halvpart av det antall meddommere retten settes med i den enkelte sak. Foreligger ikke partenes forslag innen fristen som dommeren har satt, kan dommeren oppnevne meddommere etter domstolloven § 94. Det samme gjelder dersom flere saksøkere eller saksøkte ikke blir enige om et felles forslag. Det kan settes rett uten meddommere dersom partene og retten er enige i at det ikke er behov.

Stillingsvernsaker

Formålet med å oppnevne arbeidslivskyndige meddommere er å tilføre retten en særlig innsikt ved stillingsvernsaker.

Stillingsvernsaker handler om arbeidskonflikter. Arbeidsmiljøloven inneholder regler som skal lose både arbeidsgiver og arbeidstaker gjennom prosessen ved en oppsigelse, med tilhørende plikter og rettigheter. Stillingsvernsaker omhandler gjerne spørsmål om en oppsigelse er usaklig eller ikke, om det er benyttet ulovlig innleie av arbeidskraft mm.

Tingrettene er første instans for stillingsvernsakene. Lagmannsretten og Høyesterett er ankedomstoler. Merk at behandling av saker i Høyesterett foregår uten meddommere tilstede.

Hablilitet

Domstolloven §§ 106 -108 har bestemmelser om habilitet som gjelder tilsvarende for de arbeidslivskyndige meddommerne som for fagdommeren. Det betyr at det ikke er særskilte habilitetsbestemmelser for de arbeidslivskyndige meddommerne. At den arbeidslivskyndige meddommer har tilknytning til en bestemt organisasjon eller annen form for generelle arbeidsgiver- eller arbeidstakerinteresser, medfører likevel som utgangspunkt ikke at vedkommende er inhabil.

Nøytralitet

Som meddommer er nøytralitet et viktig forhold du bør tenke på før du går i retten. En forventning til alle dommere er at de opptrer på en nøytral og respektfull måte. Det er viktig å ikke gjøre seg opp en mening før alle parter har avgitt forklaring. Under saken bør du opptre slik at partene ikke tror du er forutinntatt eller at du alt har bestemt deg. 

Som en del av dommerteamet kan du ikke snakke om saken til én av partene, vitner, journalister eller andre utenfor retten. Mens rettssaken pågår kan du bare snakke med fagdommeren om saken. Les mer om nøytralitet på disse sidene.

Oppgaver som arbeidslivskyndig meddommer

Arbeidslivskyndige meddommere deltar i alle spørsmål som må avgjøres under hovedforhandling og etter at saken blir tatt opp til doms, på lik linje med fagdommeren.

Første gang du skal gjøre tjeneste som meddommer må du avgi en forsikring. Dette skjer umiddelbart etter at retten er satt. Her forsikrer du at du etter beste evne vil dømme etter loven og bevisene i saken. Det er fagdommerens oppgave å gjøre deg kjent med hvordan rettsreglene er å forstå.

Det er bare det som kommer fram under hovedforhandlingen som kan danne grunnlag for rettens avgjørelse. Hva du har sett eller hørt utenfor rettssalen, for eksempel i media, kan du ikke ta hensyn til.

Godtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste

Arbeidslivskyndige meddommere har etter rettsgebyrforskriften § 1-2 krav på godtgjørelse pr dag eller tapt arbeidsfortjeneste, som i tilfelle må dokumenteres. Arbeidslivskyndige meddommere har også krav på dekning av reisekostnader og kostgodtgjørelse.

Oppdraget som arbeidslivskyndig meddommer er personlig og skal ikke faktureres gjennom et firma. Krav om godtgjørelse og reiseutgifter må registreres i DFØ-app/Selvbetjeningsportalen.

Det finnes et eget skjema for tapt arbeidsfortjeneste. Dette der du inn via Selvbetjeningsportalen. Det er domstolenes regnskaps- og lønnsenhet (DRL) som håndterer kravet.

Tjenesteplikt og fritak

Å gjøre teneste som innkalt meddommer er en plikt. Du kan få fritak i en del tilfeller, men dette må være avtalt på forhånd. Loven stiller strenge krav til både fritaksgrunn og dokumentasjon av denne. Les mer om reglene på disse sidene.

Til toppen