Hvem kan bli meddommer?

Om hvordan meddommerne velges og hvilke krav som stilles.

Ønsker du å bli meddommer?  

Meddommere spiller en viktig rolle i vårt rettssystem. De har samme ansvar og myndighet som domstolens fagdommer i den enkelte sak. Det er ikke noe krav til meddommerens faglige bakgrunn. Dette fordi en tiltalt skal "dømmes av sine likemenn". Som meddommer deltar du i 1-3 saker per år, men dette kan variere. En sak kan vare ifra en halv dag til å strekke seg over flere uker.

Hvis du ønsker å bli meddommer bør du ta kontakt med din kommune. Det er den enkelte kommune som selv bestemmer hvem som skal velges og hvordan man går fram for å finne meddommere. 

Valg av meddommere

For hver tingrett skal det være to utvalg (ett for kvinner og ett for menn) som meddommerne trekkes fra. Det samme gjelder lagmannsrettene.

Meddommerne blir trukket tilfeldig fra utvalget til hver enkelt sak. Det skal være like mange av hvert kjønn.

Mer informasjon om arbeidsmengde, habilitet og fritak i den enkelte sak finner du på sidene for nye meddommere

Hvem kan velges?

Lekdommere velges av kommune- eller bystyret for en periode på fire år. Domstolloven (lenke til lovdata.no) stiller visse krav til hvem som kan velges til meddommere: Blant annet må du være fylt 21 år og være under 70 år, ha stemmerett og være valgbar til kommunestyret. Du må være norsk eller nordisk statsborger eller registrert folkeregisteret som bosatt i Norge de siste tre årene. Det er også et vilkår at du snakker og forstår norsk. Videre stilles det krav til meddommeres lovlydighet. Disse kan ikke velges:

  • Den som er idømt ubetinget fengsel i mer enn ett år, forvaring, tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, er varig utelukket fra vervet som meddommer.
  • Den som er idømt ubetinget fengsel i inntil ett år er utelukket i 15 år, regnet fra når dommen ble rettskraftig. 
  • Den som er idømt betinget fengselsstraff, uansett straffens lengde er utelukket i 10 år, regnet fra når dommen ble rettskraftig.
  • Den som har fått bøtestraff for lovbrudd med en strafferamme på mer enn ett år medfører utelukkelse i 10 år. Dette regnes fra da boten ble vedtatt eller dommen ble rettskraftig. Forenklede forelegg omfattes ikke. 
  • Den som har fått betinget påtaleunnlatelse og domsutsettelse, dersom det straffbare forholdet har en strafferamme på mer enn ett år. Utelukkelsen gjelder i 10 år (domsutsettelse betyr at retten har avsagt dom på straffeskyld, men har unnlatt å idømme straff). 
  • Den som er idømt samfunnsstraff blir utelukket i 15 år. Tidspunktet regnes fra da dommen ble rettskraftig hvis den subsidiære fengselsstraffen er mindre enn ett år. De som er idømt en subsidiær fengselsstraff på mer enn ett år, er utelukket for alltid.

Noen yrkesgrupper kan ikke velges som lekdommere:

  • stortingsrepresentanter og vararepresentanter
  • statssekretærer, statsrådenes personlige politiske rådgivere og ansatte ved statsministerens kontor
  • fylkesmenn og assisterende fylkesmenn
  • utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved domstolene
  • ansatte i påtalemyndigheten, politiet og kriminalomsorgen
  • ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen (inkludert styret) 
  • ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen
  • praktiserende advokater og advokatfullmektiger
  • kommunens administrasjonssjef eller kommunerådets medlemmer i kommuner som er organisert i samsvar med kommuneloven kapittel 3, og kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget

Mange kommuner er glade for alle som melder seg frivillig og er helt avhengig av det. I en del mindre kommuner foreslås meddommerne direkte ut fra lokal kunnskap, og de vil ikke ha det samme behovet. Lekdommere spiller en viktig rolle i vårt rettssystem. De har samme ansvar og myndighet som domstolens fagdommer i den enkelte sak. Det er ikke noe krav til lekdommerens faglige bakgrunn. Dette fordi enhver person skal "dømmes av sine likemenn".

Hvordan velges meddommere?

For hver tingrett skal det være to utvalg av lekfolk (ett for kvinner og ett for menn) som meddommerne trekkes fra. Det samme gjelder lagmannsrettene. Meddommerne blir trukket tilfeldig fra utvalget til hver enkelt sak. Det skal være like mange av hvert kjønn.

Det finnes egne sider for kommunenes valg av meddommere.

Krav for å bli meddommer

Meddommere velges av kommune- eller bystyret for en periode på fire år. Domstolloven lovdata.no) stiller visse krav til hvem som kan velges til meddommere: Blant annet må du være fylt 21 år og være under 70 år, ha stemmerett og være valgbar til kommunestyret. Du må være norsk eller nordisk statsborger eller registrert i folkeregisteret som bosatt i Norge de siste tre årene. Det er også et vilkår at du snakker og forstår norsk. Videre stilles det krav til lekdommeres lovlydighet. Disse kan ikke velges:

  • Den som er idømt ubetinget fengsel i mer enn ett år, forvaring, tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, er varig utelukket fra vervet som meddommer.
  • Den som er idømt ubetinget fengsel i inntil ett år er utelukket i 15 år, regnet fra når dommen ble rettskraftig. 
  • Den som er idømt betinget fengselsstraff, uansett straffens lengde er utelukket i 10 år, regnet fra når dommen ble rettskraftig.
  • Den som har fått bøtestraff for lovbrudd med en strafferamme på mer enn ett år medfører utelukkelse i 10 år. Dette regnes fra da boten ble vedtatt eller dommen ble rettskraftig. Forenklede forelegg omfattes ikke. 
  • Den som har fått betinget påtaleunnlatelse og domsutsettelse, dersom det straffbare forholdet har en strafferamme på mer enn ett år. Utelukkelsen gjelder i 10 år (domsutsettelse betyr at retten har avsagt dom på straffeskyld, men har unnlatt å idømme straff). 
  • Den som er idømt samfunnsstraff blir utelukket i 15 år. Tidspunktet regnes fra da dommen ble rettskraftig hvis den subsidiære fengselsstraffen er mindre enn ett år. De som er idømt en subsidiær fengselsstraff på mer enn ett år, er utelukket for alltid.

Noen yrkesgrupper kan ikke velges som lekdommere. De som ikke kan velges er:

  • stortingets representanter og vararepresentanter
  • statssekretærer, statsrådenes personlige politiske rådgivere og ansatte ved statsministerens kontor
  • fylkesmenn og assisterende fylkesmenn
  • utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved domstolene
  • ansatte i påtalemyndigheten, politiet og kriminalomsorgen
  • ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen (inkludert styret) 
  • ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen
  • praktiserende advokater og advokatfullmektiger
  • kommunens administrasjonssjef eller kommunerådets medlemmer i kommuner som er organisert i samsvar med kommuneloven kapittel 3, og kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget