Ofte stilte spørsmål

 

  • Hvem kan velges som meddommer?
  • Hva er et skjønnsmedlem?
  • Suppleringsvalg og fritak
  • Innrapportering i Portal for meddommervalget
  • Kompensasjon
  • Rettssystemet

 

Hvem kan velges som meddommer?

Kan de samme personene velges som meddommere for tingretten og for lagmannsretten?

Samme person kan ikke velges til både å sitte i utvalget til lagmannsretten og til tingretten, jf domstolloven § 68 siste ledd. Men for øvrig kan alle ulike kombinasjoner velges. For eksempel kan samme person være meddommer både i tingretten og jordskifteretten. Vedkommende kan i tillegg være skjønnsmedlem.

Kan meddommere med fysisk funksjonshemming velges som meddommer?

I de alminnelige domstolene er fysisk funksjonshemming normalt ikke til hinder for å kunne velges som meddommer.

I jordskifterettene vil det være utstrakt behov for befaringer i terrenget på strand, skog og fjell. Dette må hensyntas avhengig av type og grad av funksjonshemming.

Dersom kommunen er kjent med at meddommere har en fysisk funksjonshemming som fordrer tilrettelegging, må domstolen varsles.

Kravet i domstolloven § 70 betyr at man må være egnet til å gjøre tjeneste i flertallet av sakene. En meddommer kan for eksempel være uegnet i en sak med befaring, men kan godt tjenestegjøre i saker som kun foregår i rettssalen.

En person som er døv eller blind, sterkt syns- eller hørselssvekket, eller ute av stand til å gjøre seg forstått på grunn av slag eller lignende, kan ikke velges.

Noen rettssaler har teleslynger, men ikke alle. Domstolen setter også rett utenfor rettslokalene. I slike tilfeller er ikke tilpasset utstyr alltid tilgjengelig. 

Kan personer som er uføretrygdet eller sykemeldte velges som meddommere?

Å være sykemeldt eller uføretrygdet er ikke i seg selv til hinder for å kunne velges som meddommer. Den som velges må være personlig egnet, og ha et funksjonsnivå som ikke er til hinder for å bli valgt.

Kan vi velge personer som ikke er norske statsborgere som meddommere?

Kravene følger av domstolloven § 70:

Vedkommende må stå innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen. I tillegg må vedkommende være statsborger i Norge eller et annet nordisk land, eller ha stått innført i folkeregisteret som bosatt i riket de tre siste år før valgdagen.

Meddommere må ha gode norskkunnskaper. Det vil si god forståelse for både norsk tale og tekst. Dette innebærer at den som velges må kunne forstå nyansene i forklaringene i retten og selv kunne uttrykke seg godt på norsk.

Utvalget bør ha en allsidig sammensetning.

Hva betyr det at personer med begrenset politimyndighet ikke kan velges?

Begrenset politimyndighet gjelder normalt jakt-, fiske- eller fjelloppsyn. Disse personene vil normalt ha en annen jobb som hovedstilling.

Spørsmålet er mest aktuelt i mindre kommuner med store ressurser i utmark. Kommunen må derfor spørre aktuelle kandidater om de har begrenset politimyndighet. Det er det lokale politidistrikt som utsteder begrenset politimyndighet. Alternativt kan kommunen derfor henvende seg til det lokale politikammer og spørre om de som foreslås til meddommere har slik myndighet.

Kan kommunens folkevalgte velges?

Det er domstolloven § 71 nr. 9 som regulerer dette.

Medlemmer av formannskapet eller det faste utvalget kommunen har gitt valgoppgaven til, er ikke valgbare.

Dette fordi medlemmene av disse organene har ansvar for å forberede valget, for eksempel avgjøre begjæringer om fritak. Dette er oppgaver som ikke kan overlates til kommunestyret, selv om det endelige personvalget skjer i der, jf domstolloven § 68.

Personer som er innvalgt i kommunestyret eller bystyret kan i utgangspunktet velges til å være meddommere med mindre representanten sitter i et utvalg (valgnemnd) som nevnt over.

I kommuner som har en formannskapsmodell vil ordfører og varaordfører være en del av formannskapet, og vil derfor normalt ikke være valgbare.

I kommuner som har en parlamentarismemodell er byråder ikke valgbare.

Enkelt sagt vil de politikerne som har i oppgave å forberede meddommervalgene ikke være valgbare i henhold til domstolloven § 71 nr 9.

Kan medlemmer av forliksrådet velges?

Ja, disse kan velges som meddommere.

Kan kommunalt ansatte være meddommer?

Kommunedirektører er ikke valgbare.

Kommunalt ansatte som tar del i forberedelser og gjennomføring av valget, er heller ikke valgbare. Dette gjelder også hvis de utfører oppgaver av rent teknisk karakter.

I praksis vil dette si at personer som har arbeidet med å sette sammen listene, eller har hatt arbeidsoppgaver knyttet til valget, ikke kan velges.

Hvis vedkommende bor i en annen kommune enn den vedkommende er ansatt i, kan vedkommende velges i denne kommunen. 

I hvor mange perioder kan en meddommer velges?

Det er ingen begrensning i hvor mange perioder en person kan sitte som meddommer. Meddommere velges for én periode av gangen. Meddommere har rett til fritak dersom vedkommende har sittet i to perioder. Det vil si at meddommere kan nekte en tredje periode. Avgjørelse om fritak fra valg treffes av kommunen.

Det er regulert i domstolloven § 74.

Kan kandidater nekte å bli valgt?

Det er generelt strenge krav for å få fritak som meddommer. En person kan kreve seg fritatt dersom helsetilstand eller ander særlige tilstander tilsier det.

Yrkesmessige og økonomiske forhold vil kunne være en særlig grunn, og være et grunnlag for fritak.

Også dette reguleres i domstolloven § 74.

Hvor viktig er aldersfordelingen?

Som det fremgår av domstolloven § 67 skal meddommerutvalget ha en allsidig sammensetning. I 2018 ble det gjennomført en landsdekkende undersøkelse om hvem som gjør tjeneste som meddommer. Undersøkelsen viser at aldersfordelingen er svært ujevn. Hele 60% av meddommerne er over 50 år eller eldre, og kun 2,8 % er under 30 år. I jordskifteretten var det ingen under 30 år som svarte på undersøkelsen.

I tillegg viser undersøkelsen av kun 5% av meddommerne er født utenfor landet.

Kommunene bør derfor etterstrebe større representativitet.

Hva er et skjønnsmedlem?

Skjønnsmedlemmene (tidligere kalt skjønnsmenn) kan langt på vei karakteriseres som en type sakkyndig meddommer. De deltar både i lagmannsretten, tingretten og jordskifteretten i rettslige skjønn og overskjønn (skjønn i lagmannsretten). Slike skjønn er en form for rettergang hvor formålet som regel er å fastslå verdien av eller rettigheter i fast eiendom.

Skjønn brukes mest i forbindelse med ekspropriasjon og når områder blir vernet etter lov om biologisk mangfold. Skjønnsmedlemmene skal alltid utgjøre flertallet målt mot antallet fagdommere.

Suppleringsvalg og fritak

Hva er et suppleringsvalg og når gjør vi det?

Oppstår det i valgperioden særlige forhold som medfører et klart større behov for flere meddommere, kan domstolleder bestemme at det skal velges flere medlemmer til utvalgene for resten av perioden, jf. domstoloven § 66a. Kommunene skal ikke foreta suppleringsvalg uten at de har fått beskjed fra domstolen.

Ved suppleringvalg gjelder alle krav til valgbarhet, bortsett fra kravet om lik kjønnsfordeling. Det er domstolloven § 70-72  som regulerer valgbarheten. Domstolen opplyser om antall og fordeling av kjønn i sin bestilling til kommunene ved suppleringsvalg.

Når bør meddommeren få varig fritak?

Det er generelt strenge krav for å få fritak som meddommer. En person kan kreve seg fritatt dersom helsetilstand eller andre særlige tilstander tilsier det.

Yrkesmessige og økonomiske forhold vil kunne være en særlig grunn, og være et grunnlag for fritak.

Dette reguleres i domstolloven § 74.

Hvem gir fritak?

Ved sykdom er det domstolen som gir fritak i konkrete saker.

Det er kommunen som fatter vedtak om varig fritak. Se svar på forrige spørsmål om hvilke forhold som gir grunnlag for fritak.

Kommunen må da melde inn fritaket til domstolen på https://www.meddommerutvalg.no slik at vedkommende blir registrert som fritatt ut perioden i domstolenes saksbehandlignssystem.  

Hva gjør vi når noen flytter ut av kommunen?

Når en meddommer flytter til en kommune innenfor samme domssogn (samme tingrett, lagmannsrett eller jordskifterett), skal meddommeren overføres til lista i den nye kommunen. Vedkommende fortsetter da som meddommer i sin nye kommune.

Ved flytting ut av domssognet, er det kommunen vedkommende meddommer flytter fra som skal registrere flyttingen. Kommunen vedtar sletting av meddommer og legger inn fritak i portalen https://www.meddommerutvalg.no. Når en meddommer flytter ut av domssognet, er ikke vedkommende i tjeneste som meddommer lenger. Da må vedkommende eventuelt velges neste gang det er valg.

Hvis en meddommer dør, skal kommunen slette vedkommende fra utvalget. Kommunen må underrette domstolen om dødsfallet.

Dette reguleres av domstolloven § 76.

Innrapportering i meddommerportalen

Hva er forskjell på yrke og stilling?

Yrke er utdannelsen. Stilling viser hvilken jobbtittel de har.

Eksempel:

  • Yrke: Agronom
  • Stilling: Bonde

Kompensasjon

Hvilken kompensasjon får meddommerne?

Alle får dekket reise og diett etter statens satser. Meddommer som trekkes i lønn fra arbeidsgiver får dette dekket. Selvstendig næringsdrivende kan kreve tapt arbeidsfortjeneste. Lønnstap må dokumenteres. Pensjonister, studenter og lignende får kr 250 pr dag.
Dette er regulert i rettsgebyrforskriften kapittel 1.

Rettssystemet

Hva er forskjellen på tingretten og lagmannsretten?

Tingrettene utgjør første nivå i domstolssystemet i Norge.I straffesaker settes tingretten normalt med én fagdommer og to meddommere. I sivile saker settes tingretten normalt med én fagdommer. I noen tilfeller settes retten med to eller fire meddommere, eller med fagkyndige meddommere.

Lagmannsretten er andre nivå i det norske domstolssystemet og er ankedomstol i både straffesaker og sivile saker. I straffesaker settes lagmannsretten med to fagdommere og fem meddommere.

I noen sakstyper settes retten kun med tre fagdommere.I sivile saker deltar som regel bare tre fagdommere, men i noen sakstyper (f. eks. barnevernssaker) skal det være med meddommere. I andre saker kan det, hvis partene ønsker det, være med enten to eller fire meddommere. Du kan lese mer om rettssystemet på nettsidene for meddommere. 

Til toppen