Om meddommerordningen

Om meddommerordningen i Norges domstoler.

  • Hvorfor har vi meddommere?
  • Vil du bli meddommer?
  • Type meddommere

 

Vil du bli meddommer? 

Meddommere spiller en viktig rolle i vårt rettssystem. De har samme ansvar og myndighet som domstolens fagdommer i den enkelte sak. Det er ikke noe krav til meddommerens faglige bakgrunn. Dette fordi en tiltalt skal "dømmes av sine likemenn". Som meddommer deltar du i 1-3 saker per år, men dette kan variere. En sak kan vare ifra en halv dag til å strekke seg over flere uker.

Hvis du ønsker å bli meddommer bør du ta kontakt med din kommune. Det er den enkelte kommune som selv bestemmer hvem som skal velges og hvordan man går fram for å finne meddommere. 

Valg av meddommere

For hver tingrett skal det være to utvalg (ett for kvinner og ett for menn) som meddommerne trekkes fra. Det samme gjelder lagmannsrettene.

Meddommerne blir trukket tilfeldig fra utvalget til hver enkelt sak. Det skal være like mange av hvert kjønn.

Mer informasjon om arbeidsmengde, habilitet og fritak i den enkelte sak finner du på sidene for nye meddommere

Hvem kan velges?

Lekdommere velges av kommune- eller bystyret for en periode på fire år. Domstolloven (lenke til lovdata.no) stiller visse krav til hvem som kan velges til meddommere: Blant annet må du være fylt 21 år og være under 70 år, ha stemmerett og være valgbar til kommunestyret. Du må være norsk eller nordisk statsborger eller registrert folkeregisteret som bosatt i Norge de siste tre årene. Det er også et vilkår at du snakker og forstår norsk. Videre stilles det krav til meddommeres lovlydighet. Disse kan ikke velges:

  • Den som er idømt ubetinget fengsel i mer enn ett år, forvaring, tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, er varig utelukket fra vervet som meddommer.
  • Den som er idømt ubetinget fengsel i inntil ett år er utelukket i 15 år, regnet fra når dommen ble rettskraftig. 
  • Den som er idømt betinget fengselsstraff, uansett straffens lengde er utelukket i 10 år, regnet fra når dommen ble rettskraftig.
  • Den som har fått bøtestraff for lovbrudd med en strafferamme på mer enn ett år medfører utelukkelse i 10 år. Dette regnes fra da boten ble vedtatt eller dommen ble rettskraftig. Forenklede forelegg omfattes ikke. 
  • Den som har fått betinget påtaleunnlatelse og domsutsettelse, dersom det straffbare forholdet har en strafferamme på mer enn ett år. Utelukkelsen gjelder i 10 år (domsutsettelse betyr at retten har avsagt dom på straffeskyld, men har unnlatt å idømme straff). 
  • Den som er idømt samfunnsstraff blir utelukket i 15 år. Tidspunktet regnes fra da dommen ble rettskraftig hvis den subsidiære fengselsstraffen er mindre enn ett år. De som er idømt en subsidiær fengselsstraff på mer enn ett år, er utelukket for alltid.

Noen yrkesgrupper kan ikke velges som lekdommere:

  • stortingsrepresentanter og vararepresentanter
  • statssekretærer, statsrådenes personlige politiske rådgivere og ansatte ved statsministerens kontor
  • fylkesmenn og assisterende fylkesmenn
  • utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved domstolene
  • ansatte i påtalemyndigheten, politiet og kriminalomsorgen
  • ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen (inkludert styret) 
  • ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen
  • praktiserende advokater og advokatfullmektiger
  • kommunens administrasjonssjef eller kommunerådets medlemmer i kommuner som er organisert i samsvar med kommuneloven kapittel 3, og kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget

Mange kommuner er glade for alle som melder seg frivillig og er helt avhengig av det. I en del mindre kommuner foreslås meddommerne direkte ut fra lokal kunnskap, og de vil ikke ha det samme behovet. Lekdommere spiller en viktig rolle i vårt rettssystem. De har samme ansvar og myndighet som domstolens fagdommer i den enkelte sak. Det er ikke noe krav til lekdommerens faglige bakgrunn. Dette fordi enhver person skal "dømmes av sine likemenn".

Hvordan velges meddommere?

For hver tingrett skal det være to utvalg av lekfolk (ett for kvinner og ett for menn) som meddommerne trekkes fra. Det samme gjelder lagmannsrettene. Meddommerne blir trukket tilfeldig fra utvalget til hver enkelt sak. Det skal være like mange av hvert kjønn.

Det finnes egne sider for kommunenes valg av meddommere.

Krav for å bli meddommer

Meddommere velges av kommune- eller bystyret for en periode på fire år. Domstolloven lovdata.no) stiller visse krav til hvem som kan velges til meddommere: Blant annet må du være fylt 21 år og være under 70 år, ha stemmerett og være valgbar til kommunestyret. Du må være norsk eller nordisk statsborger eller registrert i folkeregisteret som bosatt i Norge de siste tre årene. Det er også et vilkår at du snakker og forstår norsk. Videre stilles det krav til lekdommeres lovlydighet. Disse kan ikke velges:

  • Den som er idømt ubetinget fengsel i mer enn ett år, forvaring, tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, er varig utelukket fra vervet som meddommer.
  • Den som er idømt ubetinget fengsel i inntil ett år er utelukket i 15 år, regnet fra når dommen ble rettskraftig. 
  • Den som er idømt betinget fengselsstraff, uansett straffens lengde er utelukket i 10 år, regnet fra når dommen ble rettskraftig.
  • Den som har fått bøtestraff for lovbrudd med en strafferamme på mer enn ett år medfører utelukkelse i 10 år. Dette regnes fra da boten ble vedtatt eller dommen ble rettskraftig. Forenklede forelegg omfattes ikke. 
  • Den som har fått betinget påtaleunnlatelse og domsutsettelse, dersom det straffbare forholdet har en strafferamme på mer enn ett år. Utelukkelsen gjelder i 10 år (domsutsettelse betyr at retten har avsagt dom på straffeskyld, men har unnlatt å idømme straff). 
  • Den som er idømt samfunnsstraff blir utelukket i 15 år. Tidspunktet regnes fra da dommen ble rettskraftig hvis den subsidiære fengselsstraffen er mindre enn ett år. De som er idømt en subsidiær fengselsstraff på mer enn ett år, er utelukket for alltid.

Noen yrkesgrupper kan ikke velges som lekdommere. De som ikke kan velges er:

  • stortingets representanter og vararepresentanter
  • statssekretærer, statsrådenes personlige politiske rådgivere og ansatte ved statsministerens kontor
  • fylkesmenn og assisterende fylkesmenn
  • utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved domstolene
  • ansatte i påtalemyndigheten, politiet og kriminalomsorgen
  • ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen (inkludert styret) 
  • ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen
  • praktiserende advokater og advokatfullmektiger
  • kommunens administrasjonssjef eller kommunerådets medlemmer i kommuner som er organisert i samsvar med kommuneloven kapittel 3, og kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget

Hvorfor brukes meddommere og i hvilke typer saker deltar de?

Meddommere deltar i straffesaker i tingretten. De deltar også i lagmannsretten i saker hvor skyldspørsmålet skal avgjøres, og dessuten i saker hvor det skal utmåles straff for alvorlige forbrytelser. Hvis partene krever det, kan det også være meddommere i sivile saker. Høyesterett bruker ikke meddommere.
Det er over hundre år siden Stortinget bestemte at uavhengige borgere (lekdommere) skulle bruke sin sunne fornuft og skjønn til å avgjøre skyld. Dette skulle være en motvekt og korrigerende kraft for myndigheter og makthavere.

Hvorfor dømmer meddommere i straffesaker?

Det er et alminnelig rettsprinsipp at man skal dømmes av sine likemenn. Derfor har meddommerne en viktig rolle i rettssystemet. Det er ansett som en garanti for rettssikkerheten at borgerne har medbestemmelse og kan uttrykke sin rettsoppfatning ved å dømme i straffesaker.

Både i tingretten og i lagmannsretten deltar meddommere ved behandling av straffesaker. Meddommerne blir trukket tilfeldig fra utvalget til hver enkelt sak. Det skal i utgangspunktet være like mange av hvert kjønn.

Meddommere deltar på lik linje med fagdommerne, og skal både vurdere om tiltalte er skyldig og hvilken straff som eventuelt skal gis. I avgjørelsen teller meddommernes stemmer like mye som fagdommernes.

Tidligere ble det brukt jury når lagmannsretten behandlet spesielt alvorlig straffesaker. Juryordningen ble i 2018 erstattet av meddomsrett. Les mer om overgangen under Anke i straffesak.

Skyld- og straffespørsmålet

Avgjørelsen i en straffesak kan inndeles i to. Først tar retten stilling til skyldspørsmålet. Vanligvis kreves det at tiltalte må ha handlet med viten og vilje (forsett), men for domfellelse for overtredelse av noen straffebud, er det tilstrekkelig at tiltalte har handlet uaktsomt. Det er påtalemyndigheten som skal bevise at tiltalte er skyldig. Hvis retten ikke er overbevist om dette, skal tiltalte frifinnes. Hvis tiltalte blir funnet skyldig, skal retten deretter ta stilling til hvilken straff tiltalte skal få.

Meddommer i tingrett og lagmannsrett

I tingretten deltar meddommeren i alle spørsmål som må avgjøres under hovedforhandling og etter at saken blir tatt opp til doms, på lik linje med fagdommeren. Det er vanligvis to meddommere og en fagdommer. Første gang meddommer gjør tjeneste som meddommer må de avgi en forsikring. Dette skjer umiddelbart etter at retten er satt. De forsikrer at de etter beste evne vil dømme etter loven og bevisene i saken. Det er fagdommerens oppgave å gjøre dem kjent med hvordan rettsreglene er å forstå. Det er bare det som kommer fram under hovedforhandlingen som kan danne grunnlag for rettens avgjørelse. Hva de har sett eller hørt, for eksempel i media, kan de ikke ta hensyn til. Mens rettssaken pågår kan de ikke drøfte saken med andre enn rettens leder. Se også

Til toppen