17. juni

TU-sak 19-015 Dommeradferd. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Klagen gjaldt behandlingen av en foreldretvist, hvor klager var part. På tidspunktet for klagen var det avholdt to saksforberedende møter, hvorav det siste ble gjennomført som et planmøte for berammet hovedforhandling. Klager anførte blant annet at dommeren opptrådte partisk, at hun ble utsatt for personangrep og forlikspress, og at dommeren ikke tok stilling til de krav hun hadde fremsatt i saken. Klagers anførsler ble ikke utdypet nærmere, selv om hun ble oppfordret til dette under saksforberedelsen. Ingen av de øvrige uttalelsene i saken underbygget klagers anførsler.

Tilsynsutvalget fant det derfor ikke sannsynliggjort at dommeren hadde opptrådt på en slik måte som beskrevet i klagen. Utvalget fant derved ikke grunnlag for å konkludere med at dommeren har opptrådt i strid med god dommerskikk.

 

TU-sak 19-021 Sen saksbehandling. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Generell uttalelse om god dommerskikk. Klagen gjaldt en sak om skattemotregning, hvor klager var saksøker. Klager anførte at domstolen ikke hadde besvart hans henvendelser, samt at det var for lang saksbehandlingstid i saken. Når det gjaldt saksbehandlingstidens lengde frem til endelig avgjørelse fant utvalget ikke grunn til å ta stilling til om saksbehandlingstiden var uakseptabel lang, da utvalget uansett fant at sorenskriveren ikke kunne klandres for tidsbruken. Det ble vist til ressurssituasjonen i domstolen. Når det gjaldt manglende svar på klagers henvendelser, ble det lagt til grunn at klagers spørsmål var besvart muntlig. Utvalget fant dermed at handlemåten ikke oversteg terskelen for kritikk, men fant likevel grunnlag for å komme med en generell uttalelse om god dommerskikk. Utvalget bemerket at god dommerskikk tilsier at skriftlige henvendelser/spørsmål til domstolen i en konkret sak, besvares skriftlig og innen rimelig tid. Med disse merknader fant utvalget ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.

 

TU-sak 19-025 Forhold utenfor tjenesten. Disiplinærtiltak i form av kritikk. Klagen gjaldt et offentlig skifte, hvor klager var en av arvingene. Dommeren er venn av en av de andre arvingene, og hadde bistått vennen i forbindelse med skiftesaken. Tema for klagen var dommerens involvering i skiftesaken. Klager hadde ikke klagerett, men Tilsynsutvalget fant likevel at det var grunnlag for å ta saken til behandling av eget tiltak. Utvalget viste til at adgangen til å klandre en dommer for forhold utenfor tjenesten, er forbeholdt de ekstraordinære situasjoner. Dommerens engasjement i saken hadde vært utadrettet, ved at dommeren forfattet henvendelser både til domstolen og bostyrer. Det ekstraordinære i saken var at dommeren valgte å engasjere seg i en sak som var under behandling ved egen domstol. Utvalget påpekte at det er problematisk at dommeren tok kontakt med sorenskriveren for å få sorenskriveren til å omgjøre beslutningen om at det ikke skulle avholdes saksforberedende møte. Dommeren benyttet her sin posisjon i domstolen for å fremme sitt syn i den aktuelle saken, og griper med det inn i prosessen i en sak han ville være inhabil til å behandle. Videre fant utvalget at brevet til tingrett, forfattet av dommeren, var problematisk i forhold til god dommerskikk. Etter utvalgets oppfatning er det egnet til å svekke allmenhetens tillit til domstolen når en dommer skriver partsinnlegg på vegne av en venn til egen domstol. Utvalget fant også at dommerens henvendelser til bostyrer var uheldige, og viste til at dommeren argumenterte for sitt og/eller arvingens syn på tvistetemaene overfor en bostyrer engasjert av egen tingrett. Dommerens rolle som tingrettsdommer var kjent for alle involverte, og dette kan lett oppfattes som bruk av dommerens autoritet som dommer. Etter en samlet vurdering vant Tilsynsutvalget at det forelå brudd på Etiske prinsipper for dommeratferd punkt 13, og det ble dermed reagert med disiplinærtiltak i form av kritikk.

 

TU-sak 19-027 Utforming av domspremisser. Disiplinærtiltak i form av kritikk. Klagen gjaldt en begjæring om gransking av et boligaksjeselskap, hvor klager var prosessfullmektig for begjærende part. Klagen gjaldt en formulering i domspremissene, som klager anførte at var unødvendig for å begrunne resultatet, ikke var i samsvar med de krav som må stilles til en saklig, verdig og korrekt dommeratferd, samt at formuleringen krenket prinsippet om at en advokat ikke skal identifiseres med sin klient. Tilsynsutvalget uttalte at en formulering/ytring i en rettsavgjørelse må vurderes i forhold til det saklige behov for begrunnelse og omstendighetene for øvrig. Ikke enhver uheldig eller unødvendig formulering i en avgjørelse gir grunnlag for kritikk, formuleringen må være egnet til å virke klart sårende eller infamerende. Utvalget bemerket at formuleringen som var gjenstand for vurdering, må forstås slik at det rettes kritikk mot klagerens rådgivning til klienten. Tilsynsutvalget fant at formuleringen som var benyttet, og som var inntatt i en offentlig rettsavgjørelse, hadde en unødvendig nedlatende form og fremsto som krenkende overfor klager. Utvalget viste videre til at dommeren, gjennom formuleringen, rettet kritikk direkte mot klager for de anførsler klager fremsatte på vegne av sin klient. En slik kritikk utgjør en krenkelse av klagers rett til ikke å bli identifisert med sin klient, jf. de Etiske prinsippene for dommeratferd punkt 7. Etter Tilsynsutvalgets syn hadde formuleringen også et spekulativt innhold, i og med at dommeren ikke hadde kunnskaper om hvilke råd klager faktisk hadde gitt til sin klient. Utvalget viste også til at dommerens uttalelse i forbindelse med klagesaksbehandlingen viste at formuleringen var en bevisst handling. Etter en samlet vurdering fant utvalget at dommeren hadde opptrådt i strid med god dommerskikk, og det ble reagert med disiplinærtiltak i form av kritikk.

 

TU-sak 19-034 Dommeratferd. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Klagen gjaldt et krav om tvangssalg og erstatning, hvor klager var saksøker. Saken gjaldt gjennomføringen av en rettsmekling. Utvalget forsto det slik at klagen i det vesentlige syntes å gjelde at dommeren skulle ha forhindret at klager inngikk rettsforlik på uriktige/bristende forutsetninger. Til dette uttalte utvalget at verken klagen, dommerens uttalelse til klagen eller sakens dokumenter underbygget at dommeren var klar over at motparten eventuelt holdt tilbake relevante opplysninger. Tilsynsutvalget fant dermed at dommeren ikke kunne bebreides for at klager eventuelt inngikk rettsforlik under uriktige/bristende forutsetninger. Klager hadde videre anført at dommeren var dårlig forberedt, forutinntatt, brukte mest tid på motparten, samt ble «forbannet» da de stilte spørsmål ved om forliket var bra for dem. Utvalget viste til at rettsmeklinger gjennomføres på en annen måte enn hovedforhandlinger som skal ende opp med dom, og at gjennomføringen av meklingen blant annet beror på partenes posisjoner/standpunkter og sakens karakter. Tilsynsutvalget fant ikke konkrete holdepunkter for at dommeren utøvde forlikspress under rettsmeklingen. At meklingen var langvarig og krevende, og at klager i ettertid var misfornøyd med avtalen, ga ikke alene grunnlag for at dommeren hadde opptrådt klanderverdig. De øvrige forhold, herunder at dommeren var forutinntatt og ble «forbannet», var i liten grad konkretiserte eller utdypet. Tilsynsutvalget fant etter dette ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.

 

TU-sak 19-044 Dommeratferd. Delvis avvist. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Klagen gjaldt en straffesak, hvor klager var tiltalt. Klageren hadde anført at dommeren ikke var habil og at saken ikke ble godt nok opplyst som følge av at forsvarer ikke fikk adgang til å stille spørsmål. Tilsynsutvalget viste til at dette var forhold som kan brukes som ankegrunn, og som utvalget dermed ikke kan vurdere. Denne delen av klagen ble avvist. Videre anførte klageren at sorenskriveren ikke hadde opptrådt profesjonelt og nøytralt i saken. Utvalget kunne ikke se at slike forhold var sannsynliggjort, og viste her til at verken aktor eller noen av meddommerne hadde oppfattet sorenskriveren på en slik måte. Tilsynsutvalget fant etter dette ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.

Til toppen