7. november

Sak 19-038. Sen saksbehandling. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak.
Klagen gjaldt primært saksbehandlingstiden knyttet til et krav om fastsettelse av godtgjørelse til egen prosessfullmektig. Klager var opprinnelig part i en sak om eiendomsrett til fast eiendom, og anket rettens avgjørelser om saksomkostninger og fastsettelse av godtgjørelse til egen prosessfullmektig en rekke ganger. Saken verserte mellom tre instanser over en lengre periode. Klager anførte at innklagede unnlot å fastsette godtgjørelsen til hennes prosessfullmektig, at saksbehandlingstiden var alt for lang, og at ventetiden ble opplevd som uttrykk for partisk uthaling og en straff for at hun anket. Videre anførte klager at hun fikk uforståelig veiledning fra innklagede, og at innklagedes karakteristikk av henne som en krevende klient ble oppfattet som hevn for klagen hennes. Tilsynsutvalget avviste anførslene om habilitet og bevisvurdering, da utvalget ikke kan vurdere dem. Det samme gjaldt anførslene om eldre forhold der klagefristen var oversittet. Utvalget fant ikke sannsynliggjort at innklagede har opptrådt partisk, og heller ikke at beslutningen om salærfastsettelse bar preg av å være «hevn». Karakteristikken av klager som en krevende klient ble vurdert å inngå som en naturlig del av avgjørelsens begrunnelse, og var heller ikke egnet til å virke infamerende eller sårende i sin kontekst. Utvalget fant at nesten elleve måneders saksbehandlingstid var for lenge i en sak om et sidekrav av den aktuelle typen, men at innklagede ikke kunne klandres for tidsbruken og heller ikke hadde gitt mangelfull informasjon under saksgangen. Utvalget la til grunn at det kun eksisterte ett fysisk eksemplar av sakens dokumenter, som i ankerundene verserte mellom lagmannsretten og Høyesterett. Innklagede hadde dermed ikke mulighet til å fatte en beslutning før sakes dokumenter ble returnert til tingretten. Tilsynsutvalget fant etter dette ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.

Sak 19-060. Sen saksbehandling. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Generell uttalelse om god dommerskikk. Klagen gjaldt sen saksbehandling av en klagesak knyttet til et krav fra Statens Innkrevingssentral. Klager anførte at saken hans hadde stått stille fra den ble innsendt til domstolen i august 2017, frem til han mottok kjennelse i slutten av mai 2019. Videre ble det anført at han ikke mottok noen informasjon underveis, utover beskjeder over telefon om at saksbehandlingstiden skyldtes stor sakspågang og underbemanning på grunn av sykdom. Tilsynsutvalget la til grunn at saksbehandlingstiden var for lang, slik både klager og innklagede også ga uttrykk for. Tilsynsutvalget viste imidlertid til innklagedes redegjørelse for ressurssituasjonen i domstolen, og fant at innklagede dermed ikke kunne bebreides for den lange saksbehandlingstiden. Utvalget vurderte forholdet til at det ikke oversteg terskelen for kritikk, men fant likevel grunnlag for å komme med en generell uttalelse om god dommerskikk. Utvalget påpekte at god dommerskikk tilsier at skriftlige henvendelser/spørsmål til domstolen i en konkret sak besvares skriftlig og innen rimelig tid. Saksbehandlingstiden i klagesakene over krav fra Statens Innkrevingssentral bør kommuniseres skriftlig til klagerne i forbindelse med mottak av klagen. Utvalget forutsatte at den overordnede instansen for disse klagesakene gjennomgår sine rutiner i lys av dette. Med disse merknader fant utvalget ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.

Sak 19-062. Sen saksbehandling. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Klagen knyttet seg til saksbehandlingstiden i en sak om sluttoppgjør etter oppføring av bolig. Klager anførte blant annet at saken var to år forsinket, at dommerne var inhabile og nektet ham behandling i settedomstol, og at prosessen generelt bar preg av partiskhet, maktmisbruk, usaklighet og uforsvarlighet. Tilsynsutvalget viste til at spørsmål om inhabilitet og gjenåpning er forhold som utvalget ikke kan vurdere. Denne delen av klagen ble avvist. Når det gjaldt saksbehandlingstiden, viste utvalget til at en stor del av tiden som var gått siden stevning ble inngitt var brukt i ankeinstansene. Utvalget la til grunn at de to innklagede bare kunne være ansvarlige for saksbehandlingstiden i egen domstol, og viste til at det i denne saken ble sørget for nødvendig fremdrift, og at klagers ulike begjæringer ble håndtert innen rimelig tid. Tilsynsutvalget fant ikke påvist konkrete forhold som kunne sannsynliggjøre at de innklagede hadde opptrådt partisk eller misbrukt sine stillinger. Tilsynsutvalget fant etter dette ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.

Sak 19-063. Dommeratferd. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Klagen knyttet seg til et sakskompleks som omfattet en foreldretvist og en rekke krav etter ekteskapsloven. Klager anførte primært at klagen gjaldt dommerens opptreden under en skiftesamling, samt en formulering i protokollen fra skiftesamlingen. Tilsynsutvalget påpekte at det er utenfor deres myndighet å drive etterforskning, tiltale og/eller straffe dommere for eventuelle straffbare handlinger. Videre ble anførslene om rettens vurderinger og beslutninger avvist, da utvalget heller ikke har myndighet til å vurdere disse. Utvalget fant det ikke sannsynliggjort at innklagede hadde opptrådt i strid med god dommerskikk under den aktuelle skiftesamlingen. Etter utvalgets syn innebar heller ikke innklagedes brev til bostyrer, om at dommen var anket, en spredning av personopplysninger til utenforstående. Tilsynsutvalget fant etter dette ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.

Sak 19-065 og 19-086. Dommeratferd. Disiplinærtiltak i form av kritikk. Den opprinnelige klagen gjaldt klagers kontakt med retten i forbindelse med søknad og avgjørelse om opphevelse av bostedsforbehold i en sak der klager var prosessfullmektig. Den etterfølgende klagen gjaldt uttalelsen fra en av de innklagede i tilsvar til den opprinnelige klagen. Tilsynsutvalget fant at klagen gjaldt et sammenhengende forhold som kunne vurderes i sin helhet. Klagen mot den første innklagede ble avvist grunnet utvalgets manglende myndighet til å vurdere domstolens saksbehandling, herunder den interne saksfordelingen. Hva gjelder den andre innklagede ble det blant annet anført at han var forutinntatt, forsøkte å unndra dokumenter fra innsyn, forsøkte å påvirke ankeinstansen og identifiserte klager med sin klient. Videre ble det anført at den innklagede hadde kommet med krenkende uttalelser om klager og hans advokatgjerning i sitt tilsvar til klagen. Deler av disse anførslene ble avvist som forhold som utvalget ikke kunne vurdere. Utvalget fant ikke at innklagede hadde opptrådt i strid med god dommerskikk i forbindelse med behandlingen av spørsmålet om opphevelse av bostedsforbeholdet. Utvalget vurderte så innklagedes uttalelse til den opprinnelige klagen, og fant at dommerens uttalelse var unødvendig nedlatende. Utvalget bemerket i denne sammenheng at det er viktig at dommere i ethvert henseende opptrer med saklig og korrekt tone, og at nedlatende personkarakteristikker i alminnelighet skal unngås – også i forbindelse med behandlingen av klagesaker for Tilsynsutvalget. Utvalget fastslo at dette også må gjelde i de tilfeller der dommeren blir utsatt for anklager han er uenig i, særlig når disse fremsettes innenfor den etablerte klageordningen. Etter en samlet vurdering fant Tilsynsutvalget at innklagedes uttalelser under klageprosessen var i strid med god dommerskikk, og det ble dermed reagert med disiplinærtiltak i form av kritikk.

Sak 19-069. Dommeratferd. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Klagen gjaldt dommeratferd i en arbeidsrettssak. Klager anførte manglende oppfølging eller veiledning som selvprosederende, mistanke om kameraderi i domstolen, partiskhet, manglende svar på henvendelse om innklagedes habilitet, og usaklige frister satt under et planmøte. Videre ble det anført at innklagede i en telefonsamtale forsøkte å manipulere og bruke hersketeknikker overfor klager, og at innklagede og klagers motpart virket samkjørte under et etterfølgende planmøte. Tilsynsutvalget avviste anførslene knyttet til de to planmøtene og telefonsamtalen grunnet oversittet klagefrist. Spørsmålet var så hvorvidt klager hadde fått manglende tilbakemelding eller veiledning, eller innklagede hadde opptrådt partisk. Utvalget la til grunn at klager mottok adekvat veiledning, og at nødvendig tilbakemelding var gitt, og fant dermed ikke klagers anførsler sannsynliggjort. Tilsynsutvalget fant etter dette ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.

Sak 19-071. Dommeratferd. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Den underliggende saken gjaldt en skiftesak der klager var testamentsfullbyrder. Klager anførte at innklagedes hjelp med skriftliggjøring av en muntlig henvendelse til domstolen burde vært gjort på nøytralt brevpapir, at innklagedes personkarakteristikker og spørsmål i et brev var spekulative og respektløse, og at innklagede skriftliggjorde bygdesladder. Klager anførte også at innklagedes tilsvar til klagen vitnet om utilstrekkelige kontortekniske rutiner ved domstolen, at innklagede (som er domstolleder) fraskrev seg ansvar i saken, og at innklagede må kunne bebreides for å ikke ha tydeliggjort at det første brevet var en gjengivelse, ikke innklagedes egne påstander. Tilsynsutvalget avviste først anførsler rettet mot en saksbehandler ved domstolen, samt mot beslutningens begrunnelse og resultat, da dette er forhold som ligger utenfor utvalgets myndighet å vurdere. Utvalget påpekte videre at formuleringene som klager mente var kritikkverdige, var en gjengivelse av arvingens påstander i skiftesaken. Det syntes å fremgå klart av brevet at gjengivelsen hadde som formål å innhente klagers eventuelle merknader. Videre påpekte utvalget at formuleringene om samarbeidsklimaet i saken og forståelsen for formålet med en testamentsfullbyrderoppnevnelse var skjønnsmessige vurderinger nødvendige for å begrunne innklagedes beslutning. Videre fant utvalget at en tidsbruk på ti dager fra domstolen mottok arvingens e-post, og frem til klager fikk forelagt spørsmålet om å frata ham vervet som testamentsfullbyrder til uttalelse, ikke kunne danne grunnlag for kritikk. Utvalget fant heller ikke dokumentert mangelfulle kontorrutiner ved domstolen. Tilsynsutvalget fant etter dette ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.

Sak 19-077. Dommeratferd og sen saksbehandling. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Generell uttalelse om god dommerskikk. Klagen gjaldt dommeratferd og sen saksbehandling i en arbeidsrettssak. Klager anførte urimelig lang saksbehandlingstid, samt villedende rettsveiledning i en telefonsamtale som ble opplevd som bevisst trenering av saken. Videre ble det anført inhabilitet og forutinntatthet hos innklagede. Tilsynsutvalget anså de innklagede forhold som et sammenhengende forhold, til tross for at klagefristen i utgangspunktet var utløpt for telefonsamtalen. Utvalget avviste anførslene om habilitet og begrunnelsen i innklagedes kjennelse, da dette er forhold som ligger utenfor utvalgets vurderingsmyndighet. Utvalget la til grunn at innklagede feilaktig hadde opplyst om at klagers anke skulle behandles av lagmannsretten i telefonsamtalen, fordi han på dette tidspunkt ikke var klar over at anken skulle behandles som en begjæring om oppfriskning. Utvalget fant det ikke bevist at innklagede bevisst hadde gitt feilaktige opplysninger, og heller ikke at innklagede forsøkte å trenere saken. Utvalget fant imidlertid at saksbehandlingstiden var for lang, da det gikk fem måneder fra innklagede fikk saken til behandling og frem til kjennelse ble avsagt. Det ble lagt til grunn at den manglende aktiviteten skyldtes innklagedes arbeidssituasjon og ferieavvikling, men ansett uheldig at klager ikke var underrettet om forsinkelsene. Utvalget bemerket at det generelt er i samsvar med god dommerskikk å informere partene om betydelige forsinkelser som oppstår under saksbehandlingen. Det er viktig at dommere viser forståelse for den betydningen en rettsavgjørelse kan ha for partene, og den belastningen det er å vente lenge på en avgjørelse. Dette er forhold som kan virke inn på tilliten til domstolene, og den enkelte dommer bør følgelig ha gode rutiner når det kommer til å gi nødvendig informasjon. Med disse merknader fant utvalget ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.

Sak 19-080. Dommeratferd. Ikke grunnlag for disiplinærtiltak. Klagen gjaldt dommeratferd i en foreldretvist, hvor klager var prosessfullmektig for en av partene. Klageren anførte at dommerens utspørring av klagers klient var preget av forutinntatthet, at innklagede ikke tilrettela for reell mekling, at innklagede nektet protokollering, og at innklagede overkjørte klagers klient under nedtegningen av den midlertidige avtalen. Tilsynsutvalget avviste anførslene om protokollering i rettsboken, da dette er forhold utvalget ikke har myndighet til å vurdere. Videre ble det ikke funnet påvist forhold som skulle tilsi at innklagede hadde opptrådt i strid med god dommerskikk. Tilsynsutvalget fant etter dette ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak.

 

 

Til toppen