Den som leder rettsmøtet, kalles en administrator. I jordskifteretten er dette jordskiftedommeren. I lagmannsretten deltar gjerne tre fagdommere, og en av disse vil ha oppdraget som administrator. Det er også administrator som skriver utkast til dom/kjennelse.

 En meddommer er aldri administrator.

En advokat er en person med juridisk embetseksamen (cand.jur. eller master i rettsvitenskap) og har en spesiell tillatelse (advokatbevilling) til å utføre juridiske tjenester overfor en klient. Dette skjer normalt i form av rådgivning og/eller representasjon overfor domstoler eller andre offentlige myndigheter eller representasjon overfor andre private parter.

Advokater i offentlig sektor kan for eksempel jobbe som politiadvokat, statsadvokat, riksadvoka.t. Da representerer advokaten staten og statens interesser. Advokater kan også jobbe som kommuneadvokat, og representere kommunens interesser. 

I jordskifteretten føres kun sivile saker. Partene kan da møte med hver sin advokat, som fremstiller saken på vegne av deres klient.  

De som ønsker å praktisere som advokat, må få en tillatelse fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. For å få en såkalt advokatbevilling, er det visse kriterier som må være oppfylt, for eksempel utdanning, hederlig vandel, tidligere praksis og erfaring med å prosedere saker som advokatfullmektig.

Alle som studerer jus blir jurister når de har bestått sin embetseksamen. Noen jurister velger å bli advokater.

Advokatfullmektig er en lærlingstilling til å bli advokat, og er ansatt hos en advokat/advokatfirma som er ansvarlig for det arbeidet advokatfullmektigen utfører.

Dersom man har vært advokatfullmektig i to år kan man få egen advokatbevilling, forutsatt at man oppfyller visse lovbestemte krav til praksis for domstolene (har prosedert et visst antall saker, i utgangspunktet tre sivilrettslige saker), og gjennomfører og består det såkalte advokatkurset med avsluttende eksamen. Fullmektigperioden er ment som en læretid hvor fullmektigen skal dyktiggjøre seg for å utøve advokatvirksomhet.

Prøve som må bestås før en advokat har rett til å føre saker for Høyesterett. Prøven består av å føre to saker for Høyesterett. Dommerne i saken avgjør om advokaten består prøven.

Anklager, den som i en straffesak opptrer som representant for påtalemyndigheten (politiet, statsadvokat eller Riksadvokat).
Juridisk utdannet.

Allmennprosess er navnet på prosessen i sivile saker hvor tvistebeløpet er over kr 125 000. Ved mindre tvistebeløp kalles det småkravsprosess.

En alltidvarende bruksrett er en bruksrett som ikke er avgrenset i tid. Dersom en bruksrett er knyttet til en bestemt person, vil denne derimot regnes  som en tidsavgrenset bruksrett. En bruksrett kan for eksempel være en  beiterett, parkeringsrett eller rett til trevirke.

De alminnelige domstolene er delt i tre nivåer: tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. I tillegg finnes flere særdomstoler. Jordskifterettene regnes som en særdomstol.

Se domstolloven §§ 1 og 2.

De grunner som søksmålet og påstandene eller begjæringen bygger på. Viser også til innsigelser man måtte ha mot den påstand motparten gjør gjeldende under saken.

Se også påstandsgrunnlag, tvisteloven § 11-2.

En anke er et krav om ny behandling og prøving av en rettslig avgjørelse. Anke er en fellesbetegnelse for en dom, kjennelse eller beslutning fra domstolen man vil ha prøvd på ny.

Lagmannsretten er ankedomstol for tingrettene og jordskifterettens avgjørelser. Høyesterett er ankedomstol for lagmannsrettenes avgjørelser

Hovedforhandling i en ankesak.

Den frist en part har til å inngi anke over dom, kjennelse eller beslutning truffet av jordskifteretten,  tingretten eller lagmannsretten.

 

Domstolen man kan anke en dom til, betegnes som ankeinstans i saken. For jordskifterettene og tingrettene gjelder dette lagmannsretten (første ankeinstans), og for lagmannsretten gjelder dette Høyesterett (andre ankeinstans). Høyesterett er øverste ankeinstans.

Les mer om rettsinstansene her: http://www.domstol.no/no/jordskiftemeddommer/slik-fungerer-rettssystemet/rettsinstanser/

Domstolen man kan anke en dom til betegnes som ankeinstans i saken. For   jordskifterettene og tingrettene gjelder dette lagmannsretten (første ankeinstans). For lagmannsretten er dette dette Høyesterett (andre ankeinstans). Høyesterett er øverste ankeinstans.

Se også http://www.domstol.no/no/jordskiftemeddommer/slik-fungerer-rettssystemet/rettsinstanser/

Part i en sivil ankesak som er innanket av motparten. Ankemotparten kan også inngi motanke.

Den part i en sivil sak eller straffesak som anker.

Hvis ankegjenstandens verdi er mindre enn kr 125 000 kan ikke anken fremmes uten lagmannsrettens samtykke. Denne beløpsbegrensningen gjelder ikke for de rettsendrende sakene i jordskifteloven.

Utdrag som utarbeides for retten. Utdraget inneholder tidligere rettsavgjørelser, skriftlige bevis i saken mv.

Høyesteretts ankeutvalg settes sammen med 3 Høyesterettsdommere. Ankeutvalget:

• tar stilling til om det skal gis samtykke til at en anke skal slippe inn til behandling for Høyestrett
• behandler anke til Høyesterett over kjennelser og beslutninger

Tiltak for å beskytte aktørene i straffesaker mot trusler og represalier - se straffeprosessloven § 130a.

Anvisning til innkreving er en tvangsforretning som gir saksøker rett til å realisere utleggspant. Gjøres når utleggspant er tatt i penger eller saksøktes bankkonto. Saksøker får gjennom anvisningen rett til å heve pengene.

For at et norsk dokument skal ha gyldighet i utlandet, må det påføres et apostillestempel. Ved apostillebekreftelse blir dokumentet legalisert. Apostille er ikke en bekreftelse på at innholdet i dokumentet er riktig, men en bekreftelse på at underskriften som kvalitetssikrer dokumentet, er ekte. Fylkesmannen legaliserer dokumenter for bruk i landene som har ratifisert Haag-konvensjonen.

Ved arealbytte formes eiendoms og alltidvarende bruksrett ut på nytt. Ombyttingen gjøres for å få en bedre utformet eiendom. For eksempel kan eiendommer som består av flere deler (teiger) omformes slik at antallet teiger reduseres. Eiendomsteiger som har en uheldig form kan omformes og rettigheter flyttes.

Arealer som bytter skal alltid verdsettes på forhånd. Den enkelte eiendom som er med i arealbyttet skal ha tilbake den samme arealverdien etter jordskifte som den hadde før jordskifte.

Når det offentlige trenger areal til samfunnsnyttige formål, for eksempel utbygging eller vern av offentlige områder, kan grunneieren få nytt areal som kompensasjon for det areal som det offentlige har bruk for.

Både det offentlige som trenger areal, og grunneierne som blir berørt, kan kreve jordskifte for å få erstatning gjennom arealbytte. Jordskifteretten gjennomfører arealbyttet, og fastsetter erstatningen for eventuelle restulemper i penger.

Midlertidig sikring av pengekrav. Arrest gir ikke rett til tvangsdekning.

Avgjørelsesformer er en samlebetegnelse på de ulike typer avgjørelser som jordskifteretten kan ta. De ulike avgjørelsesformene er: dom, kjennelse, beslutning (vedtak) og jordskifteavgjørelse.

En bruksrett er en særegen rett til å bruke noe, en eiendom, eller en del av en eiendom. Fordi samfunnet er i kontinuerlig utvikling kan behovet for bruksrettene bli endret eller opphøre. Dersom man kommer til at bruksretten er til mere skade enn gagn kan denne avløses hvis den er til hinder for en tjenlig jordskifteløsning

Et skjønn er en domstolsbehandling der erstatningen blir fastsatt av skjønnsretten. Denne består av en dommer og to eller fire skjønnsmenn (lekfolk). Disse må befare eiendommen og vurdere verdien ut fra gjeldende erstatningsregler. Har du inngått avtale med for eksempel Statens Vegvesen om at erstatningen skal fastsettes ved skjønn, kalles dette for et avtaleskjønn.

Under behandlingen av en sak vil det som regel være nødvendig for jordskifteretten å se området som saken omhandler. Dette gjøres som oftest som del av et rettsmøte. Rettens medlemmer og partene foretar da en befaring.

Brukes om det å kreve retten skal treffe en beslutning under saksforberedelsen til en rettssak. Eksempelvis begjære en midlertidig avgjørelse om samvær som skal gjelde frem til det foreligger endelig dom i saken.

Begjæring brukes også om fremsetting av andre krav. Eksempelvis når det fremsettes krav for namsmannen om tvangsfullbyrdelse eller krav for gjenopptakelseskommisjonen om gjenåpning av en straffesak.

Begrenset anke er betegnelsen på at lagmannsretten ikke behandler hele saken. Retten tar stilling til lovanvendelsen, saksbehandlingen eller straffeutmålingen alt etter hva tiltalte eller påtalemyndigheten var misfornøyd med fra tingrettens behandling.

Uttrykkene begrenset rådighet og fri rådighet beskriver hvordan retten skal og kan forholde seg til partenes påstander i sivile saker.

Begrenset rådighet (kalles også officialprinsippet) innebærer at offentlige hensyn tilsier at det er dommeren og ikke partene som har rådighet over sakens gang og gjenstand. Partene kan ofte velge om de vil gå til sak, men domstolen er ikke bundet av partenes påstander. Et eksempel på dette er  farskapssaker.

Se også Fri rådighet.

Sak hvor en eller begger parter får fri sakførsel.

Benådning innebærer en ettergivelse eller nedsettelse av idømt eller vedtatt straff.  I Norge kan benådning gis etter Grunnlovens § 20 ("Kongen har Ret til i Statsraadet at benaade Forbrydere, efterat Dom er falden.") gis av Kongen. Sakene forberedes av Justisdepartementet og fremmes i statsråd.

Ting som antas å ha betydning som bevis kan beslaglegges etter beslutning fra retten, men på visse vilkår også etter beslutning fra politiet.

Gjelder midler og inntekter hos saksøkte som saksøker ikke kan få utlegg i. Regler om beslagsfrishet er gitt i dekningsloven kapittel 2.

Ved beslutning treffes avgjørelser om

a)	saksbehandlingen som ikke etter loven krever kjennelse, eller

b)	å samtykke til eller nekte anke.

Beslutningen kan på visse vilkår omgjøres av retten selv. Beslutninger kan ankes frem til saken blir avgjort.

Besøksforbudet er et forbud mot å oppholde seg på et bestemt sted, eller å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person.

Utsetter fullbyrdelsen av en straffedom etter nærmere fastsatte betingelser. Straffen faller bort hvis betingelsene er oppfylt, f.eks. at det ikke ble begått nye straffbare forhold i en fastsatt prøvetid. Prøvetiden er normalt på 2 år. Hvis det ikke begås nye straffbare handlinger i prøvetiden, så slipper man å sone i fengsel. Ofte omtalt som betinget straff.

Et bevis er noe partene viser til for å dokumentere et påstått faktum. Beviset kan være personlig (partsforklaringer, vitner eller sakkyndige) eller realbevis (for eksempel skylddeling, kjøpsavtale, gjenstander eller andre dokumenter).

I Norge har vi et prinsipp om fri bevisførsel. Det vil si at partene i en sak har rett til å føre de bevis som de selv ønsker for at saken skal bli godt nok belyst. Det er noen unntak fra denne regelen. Blant annet gjelder et bevisforbud for personer i visse yrker, de ikke kan vitne om noe som er sagt til dem som uten samtykke. I tillegg kan retten eksempelvis nekte partene å føre bevis om noe som anses som godt nok belyst fra før, bevis som vil føre til en utsettelse av saken eller bevis som ikke har betydning for dommen.

En bevisoppgave er en oversikt over hvilke bevis påtalemyndighet og forsvarer vil føre under saken, for eksempel en navneliste over hvilke vitner man vil avhøre. I straffesaker er dette det eneste dokumentet i tillegg til tiltalen som retten har på bordet når saken starter.

Hovedregelen er at alle bevis føres direkte for retten. Et bevisopptak er et unntak fra denne regelen. Det er et rettsmøte som avholdes før rettssaken for å sikre bevis. Et eksempel kan være å få forklaring fra et vitne som vil være fraværende under hovedforhandlingen.

Rettsmøte som avholdes forut for hovedforhandlingen i den hensikt å sikre bevis, f.eks. for å få forklaring fra et vitne som vil være fraværende under hovedforhandlingen.

Besiktigelse av gjenstander som kan ha betydning som bevis i straffesak eller tvistemål. Tidligere kalt granskning.

Også gjerne kalt bevisbedømmelse. Det blir da opp til retten å vurdere betydningen av det enkelte bevis.

Advokat som oppnevnes av retten for å hjelpe og ivareta rettighetene til fornærmede eller etterlatte i en straffesak. Gjelder blant annet i alvorlige voldssaker og i overgrepssaker.

Hvis noen i slekten blir myrdet, hevnes drapet ved å drepe gjerningsmannen selv el. noen av hans slektninger. Har eksistert over hele jorden, i Norge til midten av 900-tallet. Forekommer fremdeles, bl.a. på Korsika og Sicilia (her brukes begrepet vendetta).

Med bonitering menes fastsettelse av arealenhetens produksjonsevne, for eksempel antall kilo bygg per dekar, eller kubikkmeter årlig tilvekst i skog. Jo høyere tall for boniteten, jo bedre produksjonsevne har arealenheten.

Et sivilt krav på erstatning i forbindelse med en straffbar handling og som fremsettes i forbindelse med en straffesak.

En straffereaksjon som pålegger en person å betale en sum penger til statskassen. Dersom personen ikke vil eller kan betale, kan det være aktuelt å bruek fengselsstraff som såkalt subsidiær straff.

Bruksordning er en sakstype der jordskifteretten gir eller endrer reglene for bruken av et areal som flere eiendommer har rett til å utnytte. Dette kan for eksempel gjelde regler for bruk og vedlikehold av en privat vei som flere eiendommer har rett til å benytte. Bruksordninger kan også omfatte jakt, fiske, beite, eierseksjoner og så videre.

Tidligere navn på førsteinstansdomstolene i bykommunene (med noen unntak). De tilsvarende domstolene i landdistriktene ble kalt herredsretter. Fra 1. januar 2002 kalles alle by- og herredsretter for tingretter (se tingrett.)

Her kan Europas borgere få prøvet sin sak dersom de mener at den hjemlige domstolen har fattet en avgjørelse som er i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Domstolen i Strasbourg kan avgjøre klager med bindende virkning for statene. Medlemsstater kan også klage andre stater inn for domstolen.
http://www.echr.coe.int/echr

Den internasjonale domstolen (engelsk International Court of Justice, ICJ) er FNs domstol og har sete i Haag i Nederland. Bare stater kan være parter i saker som blir tatt opp av domstolen. Dersom en stat ikke ønsker å være part, kan den ikke tvinges til det. Men godtar en stat å være med, er den i utgangspunktet forpliktet til å respektere domstolens beslutning. Se http://www.icj-cij.org/

 

Den internasjonale straffedomstol (ICC) er verdens første permanente, internasjonale domstol for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkedrap. Se http://www.icc-cpi.int/

Dissens betyr at et mindretall av rettens medlemmer har en annen mening enn de andre dommere som deltar i avgjørelsen av saken.

Et dokumentbevis kan for eksempel være et skjøte, et kart eller en skylddeling, som tjener som bevis for et faktum av betydning for rettssaken.

En dom er en rettslig avgjørelse som avgjør et materielt rettsspørsmål. For jordskifteretten vil dette være avgjørelser om grenser, eiendomsrett, rettigheter og andre lignende forhold. For eksempel vil tvist om eiendomsgrenser, tvist om eiendomsrett til arealer og tvist om innholdet i rettigheter avgjøres ved dom.

Domfelling er når man i retten avsier dom i saken. Den domfelte er en som har fått en fellende dom, altså blitt kjent skyldig.

Alle rettssaker i de alminnelige domstolene ledes av fagdommere. En fagdommer i de alminnelige domstolene (tingrett, lagmannsrett og Høyesterett) er alltid en jurist. 

Se mer på http://www.domstol.no/no/Sivil-sak/Aktorene-i-retten/Dommere/

I sedelighetssaker skal barn under 16 år avhøres ved dommeravhør, jf. straffeprosessloven § 239, jf. § 298. Dermed ungår man at barnet må vitne under rettssaken. Dommeravhør kan også brukes i saker om andre straffbare forhold som mistanke om fysisk mishandling, eller at barnet har vært vitne til vold i nære relasjoner eller andre traumatiske hendelser. Aldersgrensen er ikke til hinder for at unge under 16 år får forklare seg under rettssaken.  Dommeravhør kan også brukes hvor fornærmede i en sedelighetssak er psykisk utviklingshemmet. Dommeravhøret ledes av politiet, mens dommer, forsvarer og evt. andre følger avhøret fra et naborom.

Juridisk utdannet person som ansettes for en tidsbegrenset periode i den enkelte domstol. En dommerfullmektig kan lede forhandlingene i retten og treffe dømmende avgjørelser. Ordningen med dommerfullmektiger skal blant annet bidra til å gi juridiske kandidater praksis fra domstolene.

Etter en hovedforhandling, eller et rettsmøte der dommeren og partene er enige om at saken er godt nok belyst, vil dommereninformere partene om at saken tas opp til doms. Dom skal normalt avsies to uker etter rettsmøtet er avsluttet. I jordskifteretten er det vanlig at dommen blir forkynt for partene ved at den sendes per post.

Domssogn er området, det vil si kommunene, som en tingrett får sine rettsaker fra. Hver tingrett har sin egen rettskrets. Unntaket er Oslo som har to domstoler, Oslo tingrett og Oslo byfogd. Ofte brukes også uttrykket rettskrets om det samme.
Se også Verneting og Lagdømme.

Domstoladministrasjonen (DA) er lokalisert i Trondheim og har ansvaret for den sentrale administrasjonen for de alminnelige domstolene og jordskifterettene i Norge.

Se www.domstol.no/domstoladministrasjonen

Domsutsettelse betyr at retten har avsagt dom på straffeskyld, men har unnlatt å idømme
straff.

Dersom jordskifteretten behandler saker som innebærer tiltak med stor økonomisk risiko og/eller investeringsbehov, som for eksempel etablering av småkraftverk, kan jordskifteretten legge til rette for etablering av et driftsselskap. I slike saker vil jordskifteretten også opprette et eierlag, der alle som har eierrett er medlemmer. Deltakerne i driftsselskapet kan være bare medlemmene av eierlaget, en del av dem, en kombinasjon av medlemmer av eierlaget og eksterne interessenter eller bare eksterne. Deltakelse i driftsselskapet er frivillig. Driftsselskapet vil få status som part i saken.

EFTA-domstolen er EFTA (Det europeiske frihandelsforbund/European Free Trade Areas) sin domstol. Den består av en dommer fra hvert av medlemslandene Island, Norge og Liechtenstein. Domstolen er oppbygd som en mindre utgave av EU-domstolen og avgjør tvister mellom landene om tolkingen eller anvendelsen av EØS-avtalen. Domstolen behandler traktatbruddsaker anlagt av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og saker anlagt mot dette organet av stater eller private. Videre kan den gi rådgivende uttalelser om tolkningen av EØS-rettslige spørsmål, dersom en domstol i et av EFTA-landene ber om det.

Se mer på: https://www.eftacourt.int/

 

Eiendomsdeling skjer når man deler areal fra en eiendom enten dette gjelder for eksempel tomt, tilleggsareal eller anleggseiendom.

Ekspropriasjon betyr at noen om nødvendig med tvang, blir fratatt eiendom eller rettigheter mot erstatning. Det vanligste er ekspropriasjon av fast eiendom. Som regel eksproprieres det til offentlige formål, men også private kan ekspropriere.

Juridisk utdannet person som er utnevnt som dommer og embetsmann av Kongen i statsråd.

Se også dommerfullmektig.

Avdødes ektefelle/samboer, barn og foreldre regnes som etterlatte når noen dør som følge av en straffbar handling.

Saker hvor lagmannsretten under ankeforhandlingen er satt med tre fagdommere. Som regel dreier det seg om  anke over straffeutmålingen i saker om lovbrudd med strafferamme på inntil seks års fengsel.

I mange saker vil retten ha behov for særlig kyndighet på spesielle fagområder. Retten kan da settes med såkalte fagkyndige meddommere. Dette er personer som har som har spesiell kompetanse innenfor fagområder som psykologi, økonomi, bygningsarbeid og så videre.

Møte i domstolen (tingretten) der retten skal ta stilling til om noen kan varetektsfengsles og eventuelle villkår i forbindelse med dette.

Straffbare handlinger se straffeloven, og i andre lover som kan medføre fengselstraff i mer enn 3 måneder.

Ved foreldelse taper fordringshaveren sin rett til oppfyllelse. Foreldelsesfristene varierer etter hvilken type krav man har. Foreldelsesfristen kan avbrytes på flere måter. Sivilt søksmål ved uttak av forliksklage avbryter foreldelsesfristen.

Finner påtalemyndigheten at en sak bør avgjøres med bot eller inndragning, eller begge deler, kan den utferdige forelegg i stedet for å reise tiltale.

Forelegget skal inneholde en beskrivelse av det straffbare forhold en person er mistenkt for og en beskrivelse av det straffebud som er overtrådt samt den bøtestraff vedkommende skal ilegges for forholdet og eventuelt hva som kreves inndratt.

Den mistenkte kan selv velge om han vil akseptere forelegget.

Bøteleggelse på stedet etter faste takster for mindre trafikkforseelse.

Den tidligere betegnelsen på tingretten (tidligere by- og herredsretten) når den foretok rettergangsskritt i forbindelse med etterforskningen, f.eks. beslutninger om ransaking, beslag, telefonavlytting eller varetektsfengsling av en siktet. Også når siktede tilstod og fikk saken pådømt i tilståelsesdom, brukte man betegnelsene forhørsrett og forhørsrettsdom. Etter en lovendring i 2002 brukes alltid betegnelsen tingrett uansett hvilken funksjon retten har.

Les mer om straffesaker

Se "Tilståelsesdom"

Avgjørelser tatt underveis i behandlingen av en sak, kan normalt ikke ankes før saken avsluttes. Da vil alle avgjørelsene tatt i saken forkynnes for partene, og en ankefrist begynner å løpe. I enkelte tilfeller vil jordskifteretten forkynne avgjørelser underveis, slik at partene eventuelt kan anke dersom de er uenige i avgjørelsen. Man sier da at avgjørelsen er satt til forhånds påanke. Dette gjøres gjerne i komplekse saker der utfallet av den ene avgjørelsen vil være utslagsgivende for den den neste. Dette kan også gjelder i saker der det er viktig å få avgjort det rettslige grunnlaget før endringsprosessen starter. I slike tilfeller kan den første avgjørelsen settes til forhånds påanke, slik at man vet at den neste avgjørelsen bygger på forhold som er rettslig avklart.

Forkaste (for eksempel) en anke. Ankedomstolen er ikke enig i anken/tar den ikke til følge etter å ha vurdert innholdet i anken.  

Det er vanlig at man retten i straffesaker varsler tiltalte på forhånd om hvilken dag dommen gjøres kjent.

Tiltalte kan bli innkalt til rettsmøte for avsigelse av dom. Man kan også bli innkalt til forkynning av dom for eksempel på rettens kontor. Det er vanlig i alle straffesaker at av dom på for eksempel i rettens kontor. Et alternativ er at et såkalt stevnevitne oppsøker hjem eller arbeidsplass og overleverer dommen. Et siste er at dommen sendes per post og kvitteres ut.

Forkynning er en spesiell form for å gi melding om rettslige handlinger og beslutninger. Målet er å sørge for at mottakeren raskt og sikkert blir informert om innholdet i det rettslige dokumentet, og å sikre bevis for at forkynninga har funne sted og til hvilket tidspunkt.

Avgjørelse av en tvist ved at partene blir enige om løsningen.
Dersom forlik inngås i forliksrådet eller i retten (rettsforlik), har det virkning som en rettskraftig dom.

Sak for forliksrådet reises ved forliksklage. I forliksklagen skal det gjøres rede for kravet og begrunnelsen for kravet.

Megling i forliksrådet mellom partene i en sivil sak i hensikt å oppnå enighet mellom partene (forlik).

Alle sivile saker skal som hovedregel starte i forliksrådet, som er det laveste leddet i rettssystemet. Forliksrådene er meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet i sivile saker. Et krav om for eksempel betaling av gjeld kan fremmes for forliksrådet for å oppnå en minnelig løsning eller få fastslått ved at kravet er rettsgyldig. 
Dom avsagt av forliksrådet har samme rettskraft som dommer avsagt av de alminnelige domstolene.

Alle dommer kan ankes til tingretten innen én måned.
Alle kommuner har forliksråd. Forliksrådet består av tre lekfolk og like mange varamedlemmer, som velges blant kommunenes innbyggere for fire år om gangen.

Det er er ulike typer planleggingsmøter i forkant av rettssaker og begrepen kan brukes noe om hverandre.

Formøte i forbindelse med tilrettelagte avhør: Se forskrift om tilrettelagte avhør § 8 (https://lovdata.no/SF/forskrift/2015-09-24-1098/§8): Før hvert avhør gjennomføres et formøte der avhøreren og de som skal følge avhøret deltar.

(se også samrådsmøte)

 

Samrådsmøte i forbindelse med tilrettelagte avhør, se forskrift om tilrettelagte avhør § 7 (https://lovdata.no/SF/forskrift/2015-09-24-1098/§7)

Samrådsmøtet skal legge til rette for at avhørslederen får et bedre beslutningsgrunnlag for gjennomføring av avhøret. Det er et forum for informasjonsutveksling, og ikke et beslutningsorgan. I tillegg til avhørsleder, skal en ansatt ved barnehuset være til stede. Vitnets verge, vitnets bistandsadvokat og barneverntjenesten eller omsorgstjenesten skal gis anledning til å delta.

(Se også formøte)

Planmøte/ planleggingsmøte: Begge begrepene benyttes.

Et rettsmøte for å drøfte den videre behandlingen av sivile saker, herunder fastsette frister og treffe beslutninger om forhold av betydning for saksforberedelsen. Gjennomføres som oftest som telefonmøte. I møtet deltar den saksforberedende dommeren og partenes prosessfullmektiger. Dersom en eller flere parter er selvprosederende kan parten selv delta. Hvis sakens framdrift tilsier det, eller drøfting i rettsmøte åpenbart er unødvendig, kan retten be om partenes skriftlige uttalelse eller få den nødvendige avklaring på annen måte.

 

 

 

Den person som har vært utsatt for en straffbar handling.

Forpaktning er en form for jordleie som kan omfatte både selvstendige bruk og mindre jordstykker, men forholdet kalles i alminnelighet bare forpaktning når leien er skjedd vesentlig i jord- (eller hage-)bruksøyemed.

Forseelse var et begrep som før ble brukt i straffeloven om mindre grove lovbrudd. Dette i motsetning til forbrytelse. Nå er alle handlinger kalt for "lovbrudd". De lovbrudd som tidligere ble kalt forseelser blir nå kalt "lovbrudd som ikke kan medføre mer enn ett års fengsel".  

Uttrykk fra strafferetten. Forenklet kan man si  at noe er gjort med forsett når det er gjort med vilje. For mer om begrepet se for eksempel Store norske leksikon (www.snl.no).

Når en meddommer gjør tjeneste for første gang, må han eller hun avgi en forsikring. Meddommeren forsikrer at han eller hun skal vurdere bevis, partsforklaringer, vitneforklaringer og annet på en objektiv måte. Selv om man har avlagt forsikring som meddommer i tingretten må man avlegge ny forsikring dersom man skal opptre som meddommer i jordskifteretten.

Se Restorative justice.

En hovedforhandling i en straffesak som settes med 2 juridiske dommere og 3 meddommere.
Kan benyttes dersom saken gjelder en forbrytelse som kan medføre fengsel i mer enn 6 år og som er særlig omfattende eller det foreligger andre særlige grunner.

En advokat som bistår en siktet eller tiltalt. I Norge har vi fritt forsvarervalg, det innebærer at man fritt kan velge hvilken advokat han eller hun vil ha som forsvarer. Ønsker man ikke å benytte seg av denne muligheten, oppnevnes en av de faste forsvarerne som er tilknyttet domstolen som har saken.

Man kan velge å skifte ut sin forsvarer på et senere tidspunkt, men retten kan nekte dette hvis det skjer for tett opptil rettssaken.

En tiltalt får som hovedregel dekket kostnadene med advokat av det offentlige, dette gjelder også for siktede i varetekt. Ønsker siktede forsvarer som er bosatt utenfor rettskretsen, må siktede som hovedregel selv betale for forsvarers reisekostnader og reisefravær.

Når siktede er under 18 år, er det vergen som velger forsvarer. Retten kan tillate at siktede lar forsvaret utføres av flere.

Forvaring er en reaksjon norske domstoler kan ta i bruk der vanlig tidsbestemt fengselsstraff ikke anses å være nok til å verne samfunnet fra lovbryteren.

Forvaring ble innført i Norge fra 1. januar 2002 og erstattet den gamle ordningen med å idømme forbrytere sikring på toppen av fengselsstraff.

Ved forvaringsdom kan den dømte i prinsippet risikere å sitte bak murene resten av sitt liv ved at straffen kan forlenges med fem år om gangen. Retten skal fastsette en tidsramme, med en minstetid og maksimum 21 år. Men dommen kan senere forlenges ut over grensen.

Det er spesielt volds- og seksualforbrytere eller personer som gjentatte ganger har begått alvorlig kriminalitet og som utsetter andre personers liv og helse for fare, som kan idømmes forvaring, ifølge straffeloven.

Før en forvaringsdom kan avsies, skal det ha blitt foretatt en personundersøkelse. Retten har også anledning til å få foretatt en rettspsykiatrisk undersøkelse av tiltalte.

Forskriften sier at forvaring skal ivareta samfunnets behov for sikkerhet mot ny alvorlig kriminalitet. Under soningen skal den forvaringsdømte gis mulighet for å endre atferd og tilpasse seg et liv utenfor murene. Før en slik endring av atferd er registrert, vil forvaringsdommen ikke bli opphevet.

Saksøkte (leietaker) blir kastet ut av boligen/lokalene han besitter.

Fravikelse kan også skje i saker om tvangssalg. Hvis eieren ikke samarbeider med megler, kan retten etter begjæring beslutte at eieren må fravike eiendommen, dvs flytte ut.

Hvis en siktet/tiltalt sitter i fengsel når rettsmøtet avvikles, brukes fremstilling som en beskrivelse på at politiet henter siktede/tiltalte i fengslet og transporterer han til tinghuset.

Når en saksøker eller saksøkt får dekket sine utgifter til å anlegge sak og til advokat.
Gis til personer som har lav inntekt. Inntekstgrensen fastsettes i en egen forskrift. For visse type saker gis alltid fri rettshjelp Se mer om fri rettshjelp. Se også Justisdepartementets nettsted.

 

Uttrykkene fri rådighet og begrenset rådighet beskriver hvordan retten skal og kan forholde seg til partenes påstander i sivile saker.

Fri rådighet (kalles også disposisjonsprinsippet) tilsier at parter bestemmer både om de vil gå til sak og under saken har de fri rådighet over dens gjenstand (form og innhold). Det betyr i all hovedsak at domstolen ikke kan gå utover partenes påstander i sin avgjørelse.

Se fri rettshjelp

En dom som går ut på at:

• saksøkerens krav hverken fullt ut eller delvis får medhold (i sivile saker).
• tiltalte ikke dømmes for det han eller hun er tiltalt for ( i straffesaker).

Frist er regulert i domstollovens kapittel 8 (lenke til Lovdata) I utgangspunktet er det tilstrekkelig at det er poststemplet/sendt før midnatt ved fristens siste dag. Frister som ender på helgedager eller helligdager forlenges til første virkedag. Det er også helt egne regler om avbrudd av first i rettsferien for enkelte fristers del.

Fritt forsvarervalg innebærer at man fritt kan velge hvilken advokat han eller hun vil ha som forsvarer. Ønsker man ikke å benytte seg av denne muligheten, oppnevnes en av de faste forsvarerne som er tilknyttet domstolen som har saken.

 Fritt rettsråd er en betegnelse på veiledning og hjelp i juridiske spørsmål utenfor rettergang, se Fri rettshjelp

Fylkesnemnda er et forvaltningsorgan, men det følger både av bestemmelser i sosialtjenesteloven og av lovforarbeidene at den skal fungere som en domstol. Det er i alt 12 fylkesnemnder. Alle har en leder som er jurist, i tillegg til to sakkyndige og to alminnelige medlemmer.

Det er særlig to grupper av saker som fylkesnemnda skal behandle. Den ene gruppen er saker som gjelder omsorgssvikt. Her vil barnevernet mene det for eksempel er aktuelt med omsorgsovertakelse, plassering i institusjon, plassering i fosterhjem og eventuelt fratakelse av foreldreansvar. Den andre gruppen gjelder barn med atferdsvansker, hvor det kan gjøres vedtak om tidsbegrenset plassering i institusjon.

Øverste leder for lagmannsretten. En førstelagmann er alltid en embetsdommer.

En frivillig avtale eller tvungen ordning med kreditorene som innebærer en hel eller delvis ettergivelse av gjeld eller en lettelse av lånevilkårene. Se gjeldsordningsloven.

Gjenåpning betyr at en rettskraftig sak skal behandles fullstendig på nytt på samme trinn i domstolhierarkiet, men ikke i den opprinnelige domstolen.

En sak som er rettskraftig avgjort og som gjenåpnes, vil bli behandlet på nytt av en annen jordskifterett. Fordi saken er rettskraftig er det strenge vilkår for å få den gjenåpnet.

se bevisundersøkelse

Ved krav om grensefastsetting, blir grenser for fast eiendom eller rettigheter fastsatt. Dette kan bl.a. gjelde grenser for bruksretter, grunneiendom, anleggseiendom, festegrunn og uteareal som ligger til eierseksjoner. Etter å hafastsatt hvor grensen går, foretar jordskifteretten avmerking av grensen med grensemerker i terrenget. Grensen legges inn i kart og koordinatfestes for å forebygge fremtidige tvister. Deretter blir grensene matrikkelført og tinglyst.

Hvis flere har krav på liknende eller faktisk grunnlag mot samme motpart eller motparter, kan kravene slås sammen i samme søksmål, et såkalt gruppesøksmål. Formålet er blant annet å gjøre det enklere å få en rettslig prøving av en sak hvor det er mange som er berørt. Ved gruppesøksmål skal det være enkelt å slutte seg til saken, og omkostningene og omkostningsrisikoen for den enkelte er begrenset og forutsigbar. Det kreves også fra den enkelte liten innsats eller deltakelse i søksmålet.

Henleggelse av en straffesak innebærer at påtalemyndigheten avslutter saken fordi ingen kan holdes strafferettslig ansvarlig for det anmeldte forholdet. De vanligste årsakene til henleggelse er at gjerningsmannen er ukjent, at bevisene i saken ikke anses tilstrekkelig til straffereaksjon, eller at det forholdet som er anmeldt ikke er straffbart. Andre årsaker til henleggelse kan være at straffeansvar har bortfalt på grunn av foreldelse.

Henleggelse skiller seg fra påtaleunnlatelse som grunnlag for avslutning av straffeforfølgelse. Ved påtaleunnlatelse forutsettes at påtalemyndigheten mener alle vilkårene for straff er tilstede overfor siktede.

Tidligere navn på førsteinstansdomstolene i landdistriktene (med noen unntak). De tilsvarende domstolene i bykommunene ble kalt byretter. Fra 1. januar 2002 kalles alle by- og herredsretter for tingretter. (Se tingrett.)

Beslutning av en overordnet rett om at en underordnet rett skal skal behandle en (sivil) sak på ny.

I løpet av en sak for jordskifteretten kan det bli kalt inn til flere rettsmøter underveis. Det blir ikke nødvendigvis tatt noen avgjørelser etter hvert av disse rettsmøtene. Dersom det kalles inn til hovedforhandling er dette for å understreke at det vil bli tatt en avgjørelse på bakgrunn av det som kommer frem i dette rettsmøtet.

Stevnevitne, er en tjenestemann som utfører forkynnelser knyttet til rettssaker. I hvert lensmannsdistrikt og kommune skal det være et hovedstevnevitne og så mange hjelpestevnevitner som tingretten fastsetter. I distriktet er som regel lensmannen hovedstevnevitne. Når det gjelder forkynnelser i straffesaker, kan offentlige myndigheter i stedet for stevnevitne bruke en tjenestemann ved politiet. For øvrig kan forkynnelse i stor utstrekning skje gjennom posten.

I de rettsendrende sakene, som for eksempel ny utforming av eiendom, er det et krav at jordskifteløsningen ikke fører til at kostnadene eller ulempene blir større enn nytten for noen eiendom eller bruksrett. Vurderingen av om noen lider tap gjøres kontinuerlig gjennom behandlingen av saken. Vilkåret må være tilstede når saken avsluttes.

Inhabilitet betyr at det foreligger noe som kan svekke tilliten til at dommeren opptrer upartisk (nøytralt). Enkelte omstendigheter, eksempelvis at dommeren er i nær familie eller har et nært vennskap med en av partene, medfører automatisk inhabilitet. I tillegg kan andre særegne omstendigheter føre til inhabilitet hvis forholdet er egnet til å svekke tilliten til dommerens nøytralitet.

Er dommeren inhabil, kan han ikke være dommer i den aktuelle saken.

En reaksjon på den straffbare handling, ved at vinningen ved handlingen (det økonomiske utbyttet), produktet av handlingen (f.eks. falske sedler), gjenstanden for handlingen og midler som har blitt brukt til handlingen, kan inndras.
Betraktes ikke som straff.
Skjer normalt til fordel for statskassen.

Under innledningsforedraget redegjør parten eller advokaten for hva saken dreier seg om og hvilke bevis som det vil bli vist til. Hver part holder hvert sitt innledningsforedrag. Innledningsforedrag holdes under rettsmøte.

De innvendinger motparten har mot det den annen part gjør gjeldende.

Innstillingsrådet for dommere behandler alle ansettelser av dommere. Rådet foretar intervju med aktuelle kandidater, og avgir en innstilling til regjeringen. Utnevnelsen av dommere foretas av Kongen i Statsråd.

Les mer om Innstillingsrådet for dommere.

Se forpaktning.

En fellesbetegnelse for en rekke avgjørelser i jordskifteretten om eiendommer som det er vanskelig å bruke hensiktsmessig uten å endre eiendommer og rettigheter.

Jordskiftedommeren har innenfor sitt spesialiserte saksområde i utgangspunkt samme funksjon som i de alminnelige domstolene.

Jordskiftedommeren driver saksforberedelsen, administrerer rettsmøtene og tar avgjørelsene i saken. Det stilles høye krav til den som har dommerrollen. Både faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper.

Alle jordskiftedommere har jordskiftefaglig utdannelse på masternivå.

En jordskiftedommerfullmektig er en person med jordskiftefaglig utdanning på masternivå, som er ansatt i en jordskifterett innenfor en tidsavgrenset periode. Stillingen er avgrenset til tre år, med mulighet for ett års forlengelse.

Jordskiftedommerfullmektigene gis løyve til å styre og avgjøre saker for jordskifteretten i den perioden de arbeider ved domstolen.

Både grunneiere og bruksrettshavere kan kreve sak for jordskifteretten. Det er tilstrekkelig at en person krever sak. I reinbeiteområder kan leder av reinbeitedistrikt kreve sak for jordskifteretten.

Kravet bør være skriftlig. Det skal sendes til jordskifteretten i det området eiendommen ligger. Kravet kan fremsettes muntlig ved oppmøte hos jordskifteretten, og retten har veiledningsplikt. Dette innebærer også veiledning om hvordan krav om sak for jordskifteretten skal settes opp, og om framgangsmåten ved jordskifte. I kravet må det gjøres rede for hvilke eiendommer kravet omfatter og hvilke eiere og bruksrettshavere som antas å bli berørt.

Jordskiftelagdommer er en dommer i lagmannsretten med spesialkompetanse innen jordskiftefaget. En jordskiftelagdommer behandler anker over jordskifteavgjørelser som kommer fra jordskifteretten.

I tillegg kan jordskiftelagdommeren være en av tre fagdommere i lagmannsretten ved behandling av anke over andre spørsmål fra jordskifterett, og ved anke fra tingrett når saken gjelder bruks- eller eiendomsrett til fast eiendom.

I de rettendrende sakene utarbeider jordskifteretten en jordskifteløsning som tar sikte på å rette opp de problemene som partene har. Normalt vil en forslag til jordskifteløsning sendes til partene slik at de kan komme med eventuelle merknader til forslaget.

Jordskiftemeddommer er en del av lekdommersystemet.

En lekdommer er en person utnevnt av kommunen til å gjøre tjeneste som dommer. En lekdommer representerer allmennheten og har derfor ikke en har en formell utdanning som jurist eller har master i eiendom (jordskiftekandidat). Lekdommere spiller en viktig rolle i vårt rettssystem og antas å være en av grunnene til at rettssystemet i Norge har meget høy tillit i befolkningen. 

Lekdommere har samme ansvar og myndighet som domstolens fagdommer i den enkelte sak. Det er ikke noe krav til lekdommerens faglige bakgrunn.

Begrepet lekdommer omfatter følgende roller:

- Jordskiftemeddommer i jordskifteretten

- Meddommer i tingretten

- Jordskiftemeddommer i lagmannsretten (sivil sak)

- Meddommer i lagmannsretten (sivil- eller straffesak)

- Lagrette-/jurymedlem i lagmannsretten (straffesak)

Jordskifteretten skal så tidlig som mulig i en sak avgrense saken både saklig og geografisk. Det vil da bli tatt en avgjørelse på hvilke eiendommer og parter som er med i saken og hvilke rettslige problemstillinger som vil bli behandlet. Den geografiske avgrensningen kalles gjerne for jordskifteområdet.

Jordskifteretten er en landsdekkende særdomstol som behandler en rekke spørsmål knyttet til fast eiendom. I en sak for jordskifteretten kan man for eksempel få byttet om på areal og rettigheter, fastsatt regler for bruk, eller klarlagt eiendoms- og rettsforhold.

Jordskifteretten har kompetanse til å dømme i en rekke ulike tvistespørsmål knyttet til fast eiendom. Videre har jordskifteretten kompetanse til å avholde flere former for skjønn. Jordskifteretten foretar grensemerking, kartlegging og tinglysing av de forhold som blir avklart. 

Det er 34 jordskifteretter i landet pr. 15. september 2017. Saker herifra kan ankes til lagmannsrettene.

Jordskiftesogn er en jordskiftedomstols embetedistrikt, også kalt rettskrets. Hver jordskiftedomstol dekker et gitt geografisk område, som kan bestå av en eller flere kommuner.

Dersom man ønsker å kreve sak for jordskiftedomstolene, må man kreve sak for den domstolen som dekker den kommunen man bor i. For jordskifteretten må man kreve sak for den domstolen som dekker kommunen der eiendommen du krever sak for ligger. Ligger eiendommen i flere sogn kan den som krever sak velge sogn.

Jordskifteoverretten var ankedomstol for enkelte saker fra jordskifteretten fram til og med 2015.

Fra 2016 behandler lagmannsretten alle anker, og jordskifteoverrettene er lagt ned.

Begrepet jurisdiksjon omfatter hvilke sakstyper den enkelte domstol kan behandle og i hvilket geografisk område disse sakene refererer seg til. Se også domssogn.

Populært navn på det som før ble kalt lagretten.
Dette var en oprdning som ble avviklet i 2018. Ti lekdommere (ikke-juridiske dommere) avgjorde skyldspørsmålet i alvorlige straffesaker for lagmannsretten. Av de ti var fire også med på fastsettelse av straffen.

Vitne som er innkalt for å si noe generelt om hvordan en person er, til forskjell fra vitner flest som innkalles fordi de har sett eller vet noe om den hendelsen rettssaken dreier seg om.

Kjennelse er en beslutning av en domstol, i en sivil sak eller i en straffesak, når beslutningen går ut på å avslutte behandlingen av saken eller en selvstendig del av den uten at selve realiteten avgjøres. Kjennelse blir blant annet brukt når en sak blir avvist eller hevet. Også i visse andre tilfeller er det bestemt i lovgivningen at en beslutning skal kalles kjennelse. I sivilprosessen er det tvisteloven av 17. juni 2005 nr. 90 § 19-1 som fastslår når en avgjørelse skal kalles kjennelse.

En kjennelse blir avsagt i et rettsmøte og skal ha grunner. Den som vil angripe en kjennelse, har som regel adgang til å bringe den inn til prøvelse for en høyere rett gjennom anke.

Konfliktrådet har som formål å løse tvister mellom private parter, eller mellom individ og samfunn. Her møtes partene sammen med en megler. Tjenesten tilbys i alle kommuner. Konfliktråd er en gratis statlig tjeneste for alle i alle aldre.

I Norge er Grunnloven det viktigste dokumentet i vår konstitusjon.

En konstitusjon (eller statsforfatning] handler vanligvis om grunnleggende rettsregler og institusjoner i en stat/land.

Kontradiksjon angir et grunnleggende prinsipp i sivilprosessen om at retten ikke skal avgjøre en sak uten at partene har hatt anledning til å imøtegå motpartens fremstilling av saken. Tvisteloven (§ 11-1) fastslår at retten ikke kan bygge avgjørelsen på et faktisk grunnlag partene ikke har hatt foranledning til å uttale seg om.

Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging (Kfk) har som samfunnsoppdrag å bidra til kunnskapsbasert kriminalitetsforebygging, både nasjonalt og lokalt gjennom innhenting og formidling av erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap.

Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging (Kfk) ble etablert 1. november 2015, er organisert i Sekretariatet for konfliktrådene og er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Senterets oppgave er å stimulere lokal og nasjonal kriminalitetsforebygging, gjennom å formidle kunnskap og bygge kompetanse, være en rådgiver og pådriver.

Kriminalomsorgen er ansvarlig for gjennomføring av straffen som påtalemyndighet eller domstol har besluttet. Dette skjer gjennom bruk av fengsel, strafferettslige særreaksjoner, forvaring, samfunnsstraff og varetektsfengsling.

Ordet betyr opphoping. Innen rettspleien betyr det at flere krav kan behandles i samme sak. Kumulering av krav kan skje både når en person har flere krav mot en annen, eller når flere personer har krav mot samme person/selskap.

Dersom jordskifteløsningen innebærer fellesløsninger blant flere parter krever dette ofte en organisatorisk overbygning. Jordskifteretten kan da etablere et lag med vedtekter for å organisere fellesløsningen. For eksempel et veglag som har vedtekter om investeringer og vedlikehold av en vei. jakt og fiske i et større område kan for eksempel organiseres gjennom at jordskifteretten etablerer et lag. Det er også ganske vanlig å organisere skogsbilveier på denne måten.

Embetsmann som er dommer i lagmannsretten.

Området lagmannsretten får sine saker fra. Utgjøres av et visst antall tingretter og deres respektive rettskretser/domssogn.

Se også Rettskrets og Domssogn.

Brukes i de lagmannsrettene hvor dommerne er inndelt i flere avdelinger. Lagmann er tittelen på en avdelingsleder.

Domstol som behandler sivile saker og straffesaker etter anke, og i noen få tilfeller som første instans.

Populært kalt jury.
10 legdommere (ikke-juridiske dommere) som avgjør skyldspørsmålet i de mer alvorlige straffesaker for lagmannsretten. Av de ti er fire også med på fastsettelse av straffen.

LEGALISERING er bekreftelse av at Notarius Publicus virkelig er Notarius Publicus i Norge.

Legalisering av dokument er nødvendig hvis Notarius Publicus bekreftelse skal brukes i utlandet. Legalisering foretas enten av Fylkesmannen eller departementet.

Tidligere brukt som felles betegnelse på meddommere og lagrettemedlemmer, altså personer som deltar som dommere i en rettssak uten å ha juridisk utdannelse.
Siden juryordningen ble avskaffet, brukes ikke betegnelsen lagrettemedlemmer lenger og dermed heller ikke betegnelsen lekdommer.

Lempning er en nedsettelse av omfanget av en forpliktelse eller ansvar ut fra rimelighetshensyn.  

En erstatningssum kan for eksempel bli redusert hvis retten ut fra noen omstendigheter finner at fullt ansvar vil være urimelig. Se eks skadeserstatningsloven § 5-2.

Betegnelse på alle brudd på loven. Før skilte man i strafferetten mellom forseelse og forbrytelse, men nå omtales dette generelt som lovbrudd.

Hovedregelen er at rettsmøter er offentlige. Når retten unntaksvis beslutter at publikum ikke får adgang til å følge rettsforhandlingene, sier man at retten går for lukkede dører.

Lukking av dører er særlig aktuelt: (domstolloven § 125)

1. Fengslingsmøter hvor offentlighet vil skade etterforskningen
2. Saken omhandler svært private forhold
3. Saker etter barneloven og ekteskapsloven og saker om administrative tvangsinngrep (barnevern, tvangsinnlegelse i psykiatri)

Ikke juridisk utdannet person (lekdommer) som deltar i behandlingen og pådømmelsen av en rettssak sammen med den juridiske dommeren. De deltar på lik linje.
I særskilte tilfeller kan det oppnevnes såkalte fagkyndige meddommere når det er behov for grundig kunnskap innenfor et spesielt fagområde.

Når lagmannsretten settes med to juridiske dommere og fem meddommere.
Når tingretten settes med en juridisk dommer og to meddommere.

Tingretten og namsmannen oppnevner i noen tilfelle medhjelpere under tvangsfullbyrdelsen. Dette er profesjonelle som har særlig kunnskap og erfaring innen salg og taksering.

Ved tvangssalg bruker tingretten eiendomsmeglere som medhjelpere.

Retten kan pålegge en person meldeplikt hos politiet f.eks. under etterforskningen av en sak for å ha kontroll på at vedkommende ikke forsvinner politiet har konkludert i spørsmålet om vedkommende skal tiltales eller ei.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) behandler klager mot stater om brudd på menneskerettighetene. Med 47 medlemsstater og 800 millioner innbyggere har domstolen en viktig rolle i Europa. Domstolen i Strasbourg kan avgjøre klager med bindende virkning for statene. Medlemsstater kan også klage andre stater inn for domstolen.

Midlertidig forføyning er avgjørelse som fattes av retten i en sivil sak som kun skal gjelde for en viss tid, normalt fram til en rettsssak er endelig avgjort.
Dette brukes når det haster å få en avgjørelse, og man ikke har tid til å vente på at dom blir avsagt. 

Et eksempel er hvis en leietaker er stengt ut fra sin leilighet, kan han benytte midlertidig forføyning for å få tilgang til leiligheten igjen inntil saken er avgjort i en rettssak.

Midlertiig forføyning gjelder sikring av andre krav enn pengekrav. Forføyningen skal påføre saksøkte en plikt til å handle, unnlate eller tåle en handling. For eksempel kan man pålegge at en forfatter å avvente utgivelsen av en bok dersom det pågår en strid om opphavsrettighet aom retten skal avgjøre. Sikringen kan også innebære at saksøkte fratas besittelsen av et formuesgode.

Det er en rimelig mulighet for at du har begått den straffbare handlingen som etterforskes. Innebærer noen prosessuelle rettigheter, som rett til å ha advokat med i avhør.

Namsmyndighet er betegnelse på den offentlige myndighet som forestår tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring av privatrettslige og offentligrettslige krav etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven av 26. juni 1992. Namsmyndighetene er namsmannen og tingretten, som tidligere ble kalt namsrett når den behandlet saker om tvangsfullbyrdelse. Tingretten er funksjonelt overordnet namsmannen.
Namsmannen hører til politi- og lensmannsetaten. I et lensmannsdistrikt er lensmannen namsmann. I Oslo og større byer er det etablert egne namsfogddistrikter, der namsfogden er namsmann.

Benevnelse tingrettene ofte bruker når de behandler saker blant annet etter tvangsfullbyrdelsesloven og gjeldsordningsloven. Funksjonsbetegnelsen namsrett forsvant fra 2003, domstolene i første instans bruker nå sitt embetsnavn uansett hvilken type saker som behandles.

Negativ servitutt er en avtalt bestemmelse som forbyr eller innskrenker en eiers faktiske rådighet over fast eiendom, f.eks. forbud mot annet enn villabebyggelse, forbud mot at det drives handel fra eiendommen, forbud mot å bygge mer enn to etasjer osv. En negativ servitutt er av privatrettslig karakter. Den binder ikke det offentliges mulighet til å legge til rette for utbygging gjennom arealplanlegging.

Notarius publicus gir notarialbekreftelser, herunder bekreftelse av underskrift og rett kopi.
Notarialforretninger foretas av tingrettene og ved Oslo byfogdembete. Også lensmenn kan foreta notarialforretninger, men dette er i hovedsak begrenset til å bekrefte riktigheten av underskrifter og utstedelse av leveattester.

Se også legalisering av dokumenter og apostille.

Odelsrett er den rett som den nærmest ættede person til eieren av en landbrukseiendom har til å overta eiendomsretten til eiendommen. Eiendommen må ha en viss størrelse, og ha vært i familiens eie sammenhengende de siste 20 årene. Dersom den best odelsberettigede er barn av eieren, har han også åsetesrett og han kan da overta eiendommen på åsetestakst. Dersom beste odelsberettigede ikke er barn av eieren, skal han overta den til odelstakst.

I mange saker er det helt nødvendig å innhente en eller annen offentlig tillatelse før et tiltak settes i verk. Dersom jordskiftedomstolen skal dele en eller flere eiendommer må det innhentes delingssamtykke. Dersom det er snakk om å gjennomføre et felles tiltak kan det være nødvendig å innhente byggetillatelse. Jordskifteretten kan søke om slike offentlige tillatelser dersom det er nødvendig for å få gjennomført jordskiftet.

Omgjøring brukes om endring av en avgjørelse. I strafferetten brukes det bla. når noen er siktet og overordnet påtalemyndighet beslutter å frafalle siktelsen. I forvaltningsrett brukes det når man forandrer på et vedtak.

 

Oppfriskning betyr at en part gis mulighet til å foreta et rettergangsskritt selv om han ikke har overholdt en frist.

Regler om oppfriskning følger av tvisteloven § 16-12. I henhold til § 16-12 skal oppfriskning gis en part som hadde gyldig fravær og som ikke kan bebreides for å ha unnlatt å søke fristen forlenget eller rettsmøtet omberammet i tide. Er saken avvist etter § 16-9 eller det er avsagt fraværsdom etter § 16-10, skal det dessuten gis oppfriskning «når avgjørelsen er avsagt med urette». Reglene om oppfriskning i tvisteloven kapittel 16 er en sammenslåing av tidligere regler om oppreisning for fristoversittelse i domstolloven og tvistemålslovens regler om oppfriskning mot uteblivelsesavgjørelser.

Oppreisning er erstatning for ikke økonomisk skade. Oppreisningserstatning er særlig aktuelt i alvorlige straffesaker, eksempelsvis ved seksuelle overgrep. Se skadeerstatningsloven § 3-5 og 3-6.

Oppsettende betyr det samme som utsettende. Oppsettende virkning betyr at en avgjørelse utsettes til anken er behandlet.

Oppsettende virkning brukes i sammenheng med anker. Hvis tingretten har besluttet å løslate Peder Ås, og påtalemyndigheten anker, ber alltid påtalemyndigheten om at anken gis oppsettende virkning. Tingretten må da ta stilling til om Peder Ås skal sitte i fengsel mens anken blir behandlet, eller om han skal løslates straks.

"kjennelse" på nynorsk. 

Kjennelse er en avgjørelse av retten som verken er en dom eller en beslutning.
For eksempel vil en avgjørelse som går ut på å avvise eller heve en sak, vil være en kjennelse.
Retten treffer avgjørelser ved dommer, kjennelser eller beslutninger. Kjennelser skal begrunnes og kan ankes.

Enhver som er domfelt har rett til å få domfellelsen og straffeutmålingen overprøvet av en høyere instans. Dette følger av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. I Norge er dette ivaretatt gjennom ankeadgangen fra tingrett til lagmannsrett. Et eventuelt ankeavslag fra lagmannsretten skal begrunnes, det gjelder både i sivile saker og straffesaker.

Anke over et skjønn, behandles av lagmannsretten. Fagdommer og 2 eller 4 skjønnsmedlemmer behandler saken.

I en jordskiftesak er parter de som blir berørt av saken og kan enten være en nabo, eier eller bruksrettshaver.

I en sak for en alminnelig domstol er parter betegnelsen på de som skal få avgjort tvisten mellom seg av retten.

Om du kan sies å være part i en sak eller ikke har betydning for hvilke rettigheter du har ved en rettssak. Hvem som er part defineres på ulikt vis for eksempel i sivilretten,strafferetten og forvaltningsretten.

Personlig sameie heter det når flere personer eller organisasjoner eier en eiendom sammen. Typisk et ektepar der hver ektefelle eier ½ hver, eller barn som arver en eiendom sammen. Det kan være mange eiere med ulik eierandel. Ved et personlig sameie kan hver av eierne normalt selge sin eierandel fritt og det er også adgang til å pantsette andelen.

Den del av en arvelaters formue som denne personen ikke kan råde over ved testament. Dette fordi pliktelen tilfaller arvingene etter loven. Se arveloven kapittel IV.

Å forhindre, avverge.

Et avsluttende og oppsummerende innlegg fra en part eller prosessfullmektigenes side under en hovedforhandling.
Inneholder en gjennomgang av de bevis som er ført, de argumenter man har for sitt syn på saken og en redegjørelse for jussen slik partene ser det.

Dersom en part ønsker at noen andre skal føre saken for seg, kan man gi noen andre en fullmakt til å gjøre det. Denne personen får da det man kaller prosessfullmakt, og representerer parten i saken. Man kan selv avgjøre hva personen som får fullmakten skal ha tillatelse til å gjøre, men det er vanlig at denne personen får ansvar for å møte i retten og representere parten. Prosessfullmakten kan gjelde for en gitt periode eller for hele saken. Dersom man engasjerer en advokat har advokaten rollen som prosessfullmektig, men man trenger ikke å være advokat for å være prosessfullmektig for andre.

Skriftlig innlegg under saksforberedelsen fra en part eller prosessfullmektig til retten i forbindelse med en rettssak.

Med protokoll menes nedtegning av det skjer i retten. Det er retten som har ansvar for innholdet i protokollen, men det praktiske ansvaret for føring av protokollen kan overlates til en saksbehandler eller ingeniør.

Protokollfører er den som har ansvaret med å føre protokollen. For eksempel den som har ansvaret med å skrive rettsbok i et rettsmøte.

Det er gitt en egen lov om psykisk helsevern som skal sikre at psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper.

Alle som blir tvangsinnlagt etter lov om psykisk helsevern har rett til å få prøvd lovmessigheten av tvangsinnleggelsen for tingretten.

Å dømme noen til overføring  til tvungent psykisk helsevern kan brukes overfor personer som var strafferettslig utilregnelig i gjerningsøyeblikket. Vilkåret er at det anses nødvendig for å verne andres liv, helse eller frihet.

I juridisk forstand er en påstand en kort og konsis oppsummering av det en part ønsker at resultatet av en avgjørelsen skal bli. For eksempel kan en parts påstand være «Eiendomsgrensen mellom eiendom A og eiendom B går langs gjerdet nord for bolighuset på eiendom A».

Man kan gi på prinsipale og subsidiære påstander. "Prinsipal påstand" er det resultat partene ønsker seg først og fremst. "Subsidiær påstand" er for det tilfelle partene ikke får medhold i dette.

Påtale er forfølging av en straffbar handling for retten eller for eksempel ved forelegg, inndragelse elller betinget påtaleunnlatelse.

Den offentlige instans som leder etterforskningen i straffesaker i straffesaker og avgjør om det skal tas ut tiltale. Delt i tre nivåer: påtalemyndigheten i politiet (politifullmektiger- og advokater), statsatvokatene og Riksadvokaten.

Underveis  i etterforskningen kan påtalemyndigheten ta ut siktelse, begjæres varetektsfengsling osv.

Påtalemyndigheten kan

- henlegge saken
- ilegge forelegg eller påtaleunnlatelse
- reise tiltale for domstolen

Det er påtalemyndigheten hos politiet som avgjør de aller fleste sakene, men for de alvorligste forbrytelsene er det statsavokaten eller riksadvokaten som tar ut tiltale.

Påtalemyndighetens representant i retten benevnes gjerne som anklager eller aktor, mens den tiltalte representeres av forsvarer.

En påtaleunnlatelse er en straffereaksjon hvor påtalemyndigheten anser at alle vilkår for straffskyld er oppfylt, men likevel unnlater å påtale forholdet etter en konkret vurdering. En påtaleunnlatelse kan gis på vilkår, og kalles i så fall en betinget påtaleunnlatelse. En påtaleunnlatelse kan også gis uten vilkår.

Alle straffereaksjoner, inkludert påtaleunnlatelser, registreres i strafferegisteret av politiet.

 

Undersøkelse som foretas av politiet av en persons bolig, andre lokaler eller av personen selv, for å sikre bevis eller finne bevis.

Det kreves i utgangspunktet avgjørelse av retten eller påtalemyndigheten, men i visse tilfeller kan politiet selv beslutte ransaking.

Betegnelse på den som leder rettsmøtene. I en sak for jordskifteretten er det alltid jordskiftedommeren som er rettens administrator.

I strafferetten tap av visse rettigheter, f.eks. tap av offentlig stilling, rett til å inneha en stilling eller utvøve virksomhet. Kan gis som hovedstraff eller tilleggsstraff.

Rettsbelæring er navnet på foredraget dommeren (rettens leder) holder for juryen på slutten av rettssaken, før jurymedlemmene skal ta stilling til skyldsspørsmålet. I dette foredraget oppsummeres saken og bevisene og forklarer lovreglene som juryen skal legge til grunn for sin avgjørelse. Dommeren skal altså ikke selv vurdere skyldspørsmålet. (Obs: juryordningen er avskaffet, siste jurysak for norske domstoler gikk i januar 2019).

Person som er ansatt i domstolen og som bistår i den praktiske avviklingen av rettssaker.

En rettsbok er et referat fra et rettsmøte. Rettsboka skal føres fortløpende. I rettsboken vil det kort stå hvem som møtte til rettsmøtet og hva som skjedde underveis.

Dersom partene kommer til enighet om hele eller deler av saken underveis i et rettsmøte eller rettsmeklingsmøte, vil det partene er enige om skrives i et rettsforlik som underskrives av partene. Rettsforliket skal også føres i rettsboken fra møtet.

Rettsforlik har samme virkning som er rettskraftig dom og innebærer at man ikke kan anke på et rettsforlik etter at det er underskrevet.

En sats for beregning av gebyrer som betales for å få en sak behandlet av en domstol. Grunngebyret (1 R) reguleres årlig.

Les mer om rettsgebyret.

En rettshjelper er en person som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, men som ikke har advokatbevilling. Rettshjelperen yter altså rettshjelp uten å være advokat.

En rettshjelper som ikke er advokat kan ikke opptre i retten på vegne av en part, med mindre vedkommende har rett til å være prosessfullmektig eller forsvarer i henhold til lov, eller får tillatelse av retten i den enkelte sak.

En rettskraftig dom innebærer at det rettskravet som dommen gjelder er endelig avgjort. Det innebærer at domstolens avgjørelse ikke kan bringes inn for overordnet domstol ved bruk av ordinære rettsmidler (f.eks. anke). Rettskraftig betegner en rettsavgjørelse sin endelig (bindende) virkning for de rettskrav saken gjelder.

En rettskrets er området, det vil si kommunene, som en tingrett får sine rettsaker fra. Hver tingrett har sin egen rettskrets. Unntaket er Oslo som har to domstoler, Oslo tingrett og Oslo byfogd. Ofte brukes også uttrykket domssogn om det samme.
Rettskretsene er regulert ved forskrift, se lovdatas nettsted
Se også Verneting og Lagdømme.

Uttrykket "å gå til rettslige skritt" har ingen presis juridisk betydning. Vanligvis brukes det i betydningen at en person vil bruke rettslige midler for å oppnå det han eller hun vil oppnå.

Rettsmekling i jordskifteretten er en forenklet behandling ved tvist om grenser, eiendomsrett og annet. Det er gjerne i saker der retten anser det som mulig for partene å komme til enighet at det kalles inn til rettsmeklingsmøte. Dette møtet ledes av en rettsmekler, vanligvis en ingeniør eller jordskiftedommer.

Jordskiftemeddommere deltar ikke i rettsmekling. Rettsmeklerens oppgave er å hjelpe partene med å utforske deres interesser og sammen med partene forsøke å finne en løsning som fungerer for alle. Målet er at partene blir enige om hele eller deler av saken. Fordelene med rettsmekling er blant annet at saken kan bli løst raskere og at partene selv kan finne en felles løsning på sine problemer.

Det er retten som avgjør om det skal gjennomføres rettsmekling, men partene får anledning til å uttale seg om de ønsker å mekle eller ikke. Partene kan også selv be om rettsmekling.

Dersom partene blir enige, føres det partene er enige om inn i et rettsforlik. Partene underskriver rettsforliket, som har samme virkning som en rettskraftig dom. Man kan ikke anke på et rettsforlik.

Dersom partene ikke blir enige under rettsmeklingen, fortsetter saken som vanlig og det blir kalt inn til rettsmøte. Dersom det var en jordskiftedommer som var rettsmekler, vil saken vanligvis behandles videre av en annen jordskiftedommer.

Rettsmiddel er en fellesbetegnelse på rettslige skritt for å angripe rettslige avgjørelser på for å få dem prøvd på ny.

Det skilles mellom ordinære og ekstraordinære rettsmidler. Ordinære rettsmidler anvendes mot avgjørelser som ikke er rettskraftige. Det ordinære rettsmiddelet er anke. Tidligere skilte man mellom anke og kjæremål. Hovedskillet mellom disse var at anke ble brukt for å bestride selve dommen, mens kjæremål som hovedregel ble brukt for å angripe prosessuelle avgjørelser. I dag brukes kun begrepet anke.

Ekstraordinære rettsmidler brukes for å angripe avgjørelser som er rettskraftige. Som betegnelsen antyder er dette langt mindre vanlig enn å anvende ordinære rettsmidler, og vilkårene for å nå frem er langt strengere. De to vanligste ekstraordinære rettsmidlene er gjenopptakelse og oppfriskning.

 

Møter som avholdes i retten og hvor det føres protokoll. For eksempel muntlige forhandlinger, saksforberedende møte eller hovedforhandling.

Rettspsykiater er betegnelse på en sakkyndig psykiater eller psykolog som retten bruker for å undersøke saken. Se sakkyndige vitner.

Et land der myndighetene ikke kan gripe inn i personers retts- og livsforhold uten å ha lovhjemmel. Handlinger kan ikke pålegges eller forbys og personer kan ikke fengsles av myndighetene uten at de har lovhjemmel. Internasjonal rett stiller gjennom folkeretten og internasjonale menneskerettigheter krav til rettssikkerheten og rettergangsordningen i sivile saker og straffesaker.

 

Rettsutgreiing er en egen sakstype i jordskifteretten Formålet med rettsutgreiing er å klarlegge eiendoms- og bruksrettigheter i områder der det antas å være sameie eller sambruk mellom eiendommer. For eksempel kan en i en rettsutgreiing få avklart hvem som har grunneiendomsrett, jaktrett eller beiterett når det antas at flere eiendommer har rett til å utnytte området i fellesskap.

Person som tilkalles for å overvære en rettssak som pådømmes eller behandles av bare en dommer. Rettsvitnets oppgave er å følge forhandlingene nøye og gjøre oppmerksom på misforståelser eller feil i oppfatningen eller nedtegningen av det som foregår.

Revisjon er en objektiv og uavhengig gjennomgang av f.eks. regnskap og økonomiske forhold. Det kan også brukes som i lovrevisjon når man ser gjennom en lov for å vurdere om noen punkter behøver å forandres.

Avgjørelser fra Høyesterett på nett, se www.lovdata.no.

Noen vitner kan forklare seg om spørsmål de har spesiell fagkunnskap om. De kalles sakkyndige, og kan brukes både i sivile saker og straffesaker. Disse er enten oppnevnt av retten (og må være habile i likhet med dommeren i saken) eller oppnevnt av partene (for disse gjelder ikke habilitetsreglene).

Dette er en type møte som gjerne holdes under saksforberedelsen. Det saksforberedende møtet er et uformelt møte der man for eksempel kan diskutere omfanget av saken. Det vil i utgangspunktet ikke bli tatt noen avgjørelser på bakgrunn av et saksforberedende møte. I store eller komplekse saker holdes det av og til saksforberedende møter underveis i saken, for eksempel for å diskutere skisser eller alternative jordskifteløsninger.

Sambruk er for eksempel når to eller flere eiendommer har rett til å bruke en veg over annen fast eiendom, en avkjøring eller rett til å slippe dyr på beite på en annen eiendom. Det er også sambruk når flere eiendommer har ulike typer bruksretter på samme eiendom. Når det er sambruk mellom eiendommer, må bruksretten ligge til eiendommen.

En straff som innebærer en plikt til å utføre pålagt samfunnsnyttig tjeneste i et visst antall timer. Sammfunnsstraff er nærmere beskrevet i straffeloven § 48.

En sannferdig forklaring vi si at et vitne forklarer seg helt ærlig om det han eller hun husker eller ikke husker om det som har skjedd.

Begrepet sidegjøremål omfatter medlemskap, verv eller andre engasjementer i eller for foretak, organisasjoner, foreninger eller organ for stat, fylkeskommune eller kommune.

Alle dommeres sidegjøremål skal registreres. Hensikten med registeret er å sikre full åpenhet og at ingen skal behøve være i tvil om dommerens uavhengighet. Reglene om registrering av sidegjøremål gjelder for dommere i alle instanser inkludert jordskiftedommerfullmektigene. Både faste og midlertidige dommere omfattes hvis de er utnevnt eller tilsatt for lengre tid enn en måned. 

Les mer om sidegjøremål

Sideutgifter er utgifter som påløper i forbindelse med behandlingen av en sak i retten, men som ikke knyttes til rettsgebyr og salær til advokat (prosessfullmektig). Dette kan være utgifter til sakkyndig oppnevnt av retten, innleie av ekstra ressurser til å foreta måling og merking i marka osv.

I rettsgebyrloven § 2 heter det at den som har begjært forretningen eller vedkommende rettergangsskritt også dekker alle utgifter til meddommere, skjønnsmedlemmer, sakkyndige, vitner, oversettelser, særlige undersøkelser og andre sideutgifter.

Sideutgifter er utgifter som påløper i forbindelse med behandlingen av en sak i retten, men som ikke knyttes til rettsgebyr og salær til advokat (prosessfullmektig).

I rettsgebyrloven § 2 heter det at den som har begjært forretningen eller vedkommende rettergangsskritt  også dekker alle utgifter til meddommere, skjønnsmedlemmer, sakkyndige, vitner, oversettelser, særlige undersøkelser og andre sideutgifter.De mest typiske sideutgifter er således utgifter til fagkyndige meddommere og sakkyndige.

En siktet er en betegnelse på en person som er mistenkt for en straffbar handling og som påtalemyndigheten har erklært som siktet eller forfølging mot ham er innledet ved tingretten eller det er besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende forholdsregler rettet mot ham.

En siktelse er en beskrivelse av lovbruddet slik påtalemyndigheten mener det har foregått.

 

En tvist mellom to parter som ikke dreier seg om straff. For eksempel en grensetvist. I sivile saker fastslås rettigheter og plikter folk har overfor hverandre og overfor det offentlige. De viktigste lovene for sivile saker er tvisteloven og domstolloven. Alle saker for jordskifteretten er sivile saker.

Med skifte menes oppgjør og fordeling av et bo.  Det kan være konkursbo, skilsmissebo eller dødsbo. Arveoppgjør er en ofte brukt betegnelse på skifte av et dødsbo.

Skifteretten eller skifterett var et begrep som tidligere ble brukt når en domstol behandlet skiftesaker (arv, konkurs, skilsmisse). I dag er begrepet utgått, og det er tingretten som behandler slike saker (unntatt i Oslo, hvor Oslo byfogdembete har disse sakene).

Skjellig grunn til mistanke i straffeprosessloven innebærer at det må være mer sannsynlig at mistenkte har gjort det som følger av siktelsen enn ikke. Dvs krav til sannsynlighetsovervekt (mer enn 50 %). 

Skjerpende eller særdeles skjerpende omstendigheter  er forhold som medfører at handlingen må straffes strengere enn vanlig.

Se menypunktet Sivil sak - Sakstyper - Skjønn

Skjønnsmedlemmene (tidligere kalt skjønnsmenn) kan langt på vei karakteriseres som en type sakkyndige meddommere. De deltar både i tingretten, jordskifteretten og lagmannsretten i rettslige skjønn og overskjønn (skjønn i lagmannsretten). Slike skjønn er en form for rettergang hvor formålet som regel er å fastslå verdien av eller rettigheter i fast eiendom.

Skjønn brukes mest i forbindelse med ekspropriasjon og når områder blir vernet etter lov om biologisk mangfold. Skjønn kan også brukes i forbindelse med erstatning etter naturskade. Skjønnsmedlemmene skal alltid utgjøre flertallet målt mot antallet fagdommere.

Skjønnsmedlemmer utnevnes av fylkeskommunen etter forslag fra kommunene. Det er ingen øvre aldersgrense for å utnevnes.

Gjerningspersonen kan ikke straffes hvis han ikke kan bebreides for det som har skjedd. De to hovedformene for skyld er forsett og uaktsomhet.

I en sivil sak skal retten som regel kreve at partene utarbeider et sluttinnlegg som sendes retten senest to uker før rettsmøte. Det skal inneholde påstand fra partene, hvilke rettsregler som påberopes samt de bevis de har tenkt å føre. Sluttinnlegget skal også ha forslag til framdriftsplan.

Se mer om sluttinnlegg i tvisteloven §9-10 .

Småkravsprosess er en enkel, rask og billig behandling av krav på under 125 000 kroner. Partene skal kunne klare seg uten advokat (prosessfullmektig) og behandlingen skal skje skriftlig.

Flere juridiske personer er ansvarlig for den samme gjelden, slik at hver enkelt plikter å betale kreditor fullt ut, hvis de øvrige skyldnere (debitorene) ikke betaler. Ved prinsipal solidaritet kan kreditor kreve beløpet fra hvem som helst av debitorene. Ved subsidiær solidaritet må kreditor først gå på den enkelte debitor å søke å kreve inn det beløp den enkelte skylder. Debitor som har betalt, kan søke regress hos de øvrige debitorer.

Gjennømføre straffen, som oftest ved å sitte i fengsel.

Sorenskriver er tittelen til den som er leder av en domstol i første instans.

Stevnevitne, er en tjenestemann som utfører forkynnelser knyttet til rettssaker. I hvert lensmannsdistrikt og kommune skal det være et hovedstevnevitne og så mange hjelpestevnevitner som tingretten fastsetter. I distriktet er som regel lensmannen hovedstevnevitne. Når det gjelder forkynnelser i straffesaker, kan offentlige myndigheter i stedet for stevnevitne bruke en tjenestemann ved politiet. For øvrig kan forkynnelse i stor utstrekning skje gjennom posten.

Stevning har følgende betydninger:

• Innkalling av en siktet eller tiltalt til rettsmøte i en straffesak.
• Innkalling av vitner til rettsmøte.
• Det dokument som sendes inn til retten når man ønsker å sette i gang en sivil sak for domstolen.

De reglene som regulerer hvordan en straffesak avvikles i domstolen.

Stortinget har satt rammer for hvilken straff de enkelte handlinger medfører. På den ene side finnes det generelle rammer for hvilken straff domstolene kan dømme en person til, blant annet er 14 dager minimum som fengselsstraff. I nadre tilfeller har Stortinget gitt konkrete rammer for straff. Eksempelvis er strafferammen for tyveri, straffeloven § 321, bøter eller fengsel inntil 3 år.

 

 

En straffesak starter med at noen anmelder noe de mener er en straffbar handling, eller politiet har rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige.oppdager selv at dette har skjedd, se straffeprosessloven §§ 223 og 234.

En straffesak er sak mellom en person som påstås å ha begått en straffbar handling og det offentlige ved påtalemyndigheten (politiet). En person har for eksempel slått ned en annen. Saken behandles først i tingretten, så eventuelt i lagmannsretten og til slutt i Høyesterett. Straffesaker i tingretten avgjøres enten ved tilståelsesdom (mindre alvorlig saker) eller meddomsrett

Saksgangen i en straffesak:

Anmeldelse
Etterforsking
Siktelse
Varetektsfengsling
Tiltalebeslutning
Tiltale
Hovedforhandling
Dom
Eventuell anke

Fastsettelsen av hvor streng en straff for en forbrytelse skal være.

Tingsrett er juridisk fagfelt som omhandler rettsreglene knyttet til materielle ting, løsøre og fast eiendom.

Tiltaksjordskifte er en type jordskifte som gjennomføres som følge av at det skal gjennomføres et offentlig eller privat tiltak. Et eksempel kan være bygging av offentlig vei. Tiltaksjordskifte er et alternativ til ekspropriasjon.

En tilkalt jordskiftedommer er en dommer som til vanlig arbeider ved en annen jordskifterett.

Det tekniske personalet er ingeniører ansatt i den enkelte jordskifterett. Ingeniøren bistår under behandling av saker ved blant annet å utforme kart og måle inn grenser. Ingeniøren er som regel med under rettsmøtene og kan bistå med å få inntegnet partenes påstander på kart.

Tiltalebeslutningen er utformet av Riksadvokaten, statsadvokaten eller politiadvokaten, avhengig av hvor alvorlig den straffbare handlingen er. Det skal framgå hvilken lovbestemmelse man mener er overtrådt. Det skal også være en kort og nøyaktig beskrivelse av hva som har skjedd og hvilke straffbare handlinger som har foregått.

Betyr det samme som ønsket.

Når man er psykisk frisk og derfor ansvarlig for sine handlinger.

Når en rettssak tas opp til doms innebærer det at forhandlingene knyttet til et rettskrav er avsluttet og at dommeren nå vil skrive en dom.

En dom på overføring til tvungent psykisk helsevern betyr at den domfelte overføres til spesialisthelsetjenesten. Dette vil i praksis si psykiatrisk sykehusbehandling for å undersøke og behandle den psykisk lidelsen, enten den domfelte er enig eller ikke. Dette er aktuelt hvis den tiltalte var utilregnelig på gjerningsøyeblikket. I tillegg må det være nødvendig for å verne samfunnet mot nye alvorlige forbrytelser.

Brukes som betegnelse på når noe eller noen imøtekommes, gis medhold eller støttes.

Tiltale (ofte kalt tiltalebeslutning) er påtalemyndighetens anklagedokument som presenteres for retten i straffesaker. Tiltalebeslutningen angir temaet for hva domstolen skal ta stilling til og skal sammen med bevisene som legges frem være det som retten skal basere sin avgjørelse på.

Den tiltalte og forsvareren blir gjort kjent med tiltalen i god tid før hovedforhandlingen i retten. På den måten kan de forberede sitt forsvar på anklagene i tiltalen og å føre motbevis for det som de mener tiltalte ikke er skyldige i.

Under den skriftlige saksforberedelsen er tilsvar en parts svar på en annen parts krav eller påstand.

Å tinglyse innebærer å skape rettsvern (med andre ord skaffe seg en rettighet til et formuesgode) for rettigheter i fast eiendom. Tinglysing av dokumenter skjedde tidligere ved domstolene, men er nå overført til Statens kartverk.

All tinglysing foregår nå ved Statens kartverk.

Tilståelsesdom er en forenklet fremgangsmåte for å behandle en straffesak. Blant annet blir det ikke holdt en ordinær hovedforhandling og påtalemyndigheten leverer heller ikke en tiltalebeslutning. Tilståelsesdom kan bare brukes når bestemte vilkår er oppfylt, blant annet må siktede gi en uforbeholden tilståelse og samtykke i at saken behandles på denne måten.

Dom i forhørsrett ble tidigere benyttet som betegnelse når tingretten etter straffeprosessloven §  248 pådømte en sak uten tiltalebeslutning og hovedforhandling. Betegnelsen dom i forhørsrett er erstattet med betegnelsen tilståelsesdom. Tidligere ble funksjonsbetegnelsen forhørsrett også benyttet når tingretten medvirker ved rettslig etterforskning, for eksempel ved spørsmål om varetektsfengsling. Etter lovendringen betegnes førsteinstansdomstolen som tingrett også når den medvirker ved rettslig etterforskning.

Straff som kommer i tillegg til den hovedstraff som ligger til overtredelse av en bestemmelse i straffeloven. Ett typisk eksempel på tilleggsstraff er tap av rettigheter til å ha en bestemt type stilling eller yrke.

Tilsynsutvalget for dommere er et disiplinærorgan som behandler klager på dommere. Utvalget er oppnevnt av Kongen i statsråd.

Tilsynsutvalget omfatter alle fagdommere i jordskifterettene, tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. Ordningen gjelder foruten de faste embetsdommere, også midlertidige dommere og dommerfullmektiger.

Tilsynsutvalget består av to representanter for allmennheten, en advokat, to dommere fra de alminnelige domstolene og en jordskiftedommer.

Tilsynsutvalgets viktigste rettesnor er å arbeide for å avdekke forhold som er egnet til å svekke tilliten til domstolene. Dette arbeidet krever at tre viktige hensyn veies opp mot hverandre: 

1. For at domstolene skal kunne fungere hensiktsmessig i samfunnet må det slås ned på forhold som bidrar til å reise tvil om at dommerne handler på grunnlag av god dommerskikk.  Det vil si etiske standarder som underbygger og utvikler tilliten til domstolene som uavhengige, upartiske og kompetente samfunnsinstitusjoner for konfliktløsning.
2. Det må legges vekt på at klagers rettigheter blir ivaretatt og at de opplever at de blir behandlet på en skikkelig måte. Tilsynsutvalget skal bidra til at deres rettigheter ivaretas dersom en dommer har handlet i strid med god dommerskikk.
3. Samtidig må det legges vekt på at også den enkelte dommers rettigheter ivaretas. Klagene kan være mer eller mindre berettiget, men også uberettigede klager kan ha negative effekter for den enkelte dommer, dommerstanden og domstolene som institusjoner. For Tilsynsutvalget er det derfor viktig å bidra til å klargjøre når klagen mangler grunnlag.

Tilsynsutvalget kan også ta opp forhold av eget tiltak og utvalget kan komme med generelle uttalelser om hva som omfattes av begrepet ”god dommerskikk”. Utvalget har dermed karakter av både klageorgan og etisk råd.

Vitner som ikke er av vesentlig betydning for saken, kan avhøres under hovedforhandlingen over telefon.
Kalles også fjernavhør.

Kontroll av telefonkommunikasjon ved avlytting av et konkret telefonnummer eller utskrift av lister over hvilke telefoner det aktuelle telefonnummer har vært i kontakt med. Tillatelse til kommunikasjonskontroll gis av retten.

Dette er en særlig form for tvangsfullbyrdelse hvor saksøkers krav er sikret med salgspant i gjenstanden. Istedenfor for å selge gjenstanden, takserer namsmannen tingen, og salgspanthaver får dekket sitt krav ved å overta gjenstanden til den takserte pris.

Betegnelse på en person når påtalemyndigheten har tatt ut en tiltalebeslutning mot ham.

Domstol som er førsteinstans for straffesaker, og for sivile saker hvis de ikke skal behandles i forliksrådet.

Tingretten er også ankeinstans for forliksrådets avgjørelser.

Tingrettene ble fram til 1.1.2002 kalt enten herreds- eller byretter.

Betegnelse på de alvorlige straffesaker som tidligere begynte direkte i lagmannsretten, men som etter endringer i straffeprosessloven nå begynner i tingretten. Dette innebærer at sakene kan behandles i to instanser før de eventuelt behandles i Høyesterett.

En særlig form for tvangsdekning av fast eiendom. Domstolen oppnevnes en bestyrer som foretar driften, mens overskuddet fordeles på pantekreditorene etter prioritet.

Å omgjøre en panterett til penger ved tvangssalg eller tvangsbruk. Pantet kan være utleggspant eller avtalepant.

Når avtaler og krav ikke oppfylles frivillig kan man etter regler angitt i tvangsfullbyrdelsesloven begjære at namsmyndighetene tvangsfullbyrder kravet.

Før tvangsfullbyrdelse kan kreves må man ha tvangsgrunnlag. Tvangsgrunnlagene deles i tre hovedgrupper:
1. Lovbestemte krav som for eksempel arveavgift, kommunale avgifter osv.
2. Krav fastsatt av en domstol.
3. Krav som bygger på avtale eller gjeldsbrev.

Når et krav enten direkte eller etter utløp av frist gitt i et eget varsel kan bringes inn for namsmyndighetene til fullbyrdelse.
Kravet må som hovedregel være forfalt og misligholdt.

Å handle uforsiktig eller kritikkverdig, men ikke med vilje.

Når en gjerningsperson ikke forstår, men burde ha forstått, konsekvensene av handlingen.

Domstolenes, og dommernes uavhengighet er et grunnleggende prinsipp som sikres gjennom at ingen kan gi domstolene eller dommerne instrukser om hvordan de skal behandle en sak. Høyesteretts avgjørelser kan ikke overprøves av andre myndigheter. Stortinget, regjeringen, Domstoladministrasjonen og de ulike departementene kan ikke forlange at domstolene skal komme fram til et bestemt resultat i en sak.

 

En dom hvor straffen fullbyrdes, f.eks. ubetinget fengsel innebærer at man skal inn til soning.

Det motsatte av betinget fengselsstraff. Innebærer at straffen skal gjenomføres så snart Kriminalomsorgen har funnet plass til den domfelte.

Den mistenkte tilstår fullt og helt det straffbare forhold han er mistenkt for, dvs. de faktiske omstendigheter slik de er beskrevet i en siktelse eller tiltale og at han har begått handlingen med den grad av skyld som kreves.

Når gjenstander selges direkte til kjøper uten at det holdes auksjon eller foretas salg av fast eiendom eller adkomstdokumenter ved bruk av medhjelper.

Med underliggende rettsforhold menes en tvist om et annet rettsforhold enn det selve kravet gjelder. I en sak som gjelder krav om grensefastsettelse kan det for eksempel være nødvendig å ta stilling til en tvist om eiendomsrett til arealer som kan ha betydning for grensefastsettelsen.

En type straff som skal være et alternativ til fengsel for unge krimineller. Bygger på prinsippet om gjenopprettende prosess, og gjennomføres i konfliktrådets regi. Ungdommene skal blant annet delta på møter der alle berørte parter og representanter fra skole, barnevernet, politiet og kriminalomsorgen skal være tilstede. For å redusere faren for ny kriminalitet, skal det tilbys ulike kriminalitetsforebyggende tiltak.

Unndragelsesfare er at en person kan risikoen for at en mistenkt eller siktet kan flykte før dommen foreligger. Retten kan sette en person i varetekt for å unngå unndragelsesfare.

Ifølge straffeloven § 20 skal man ikke straffe den som i gjerningsøyeblikket var psykotisk, bevisstløs eller var psykisk utviklingshemmet i høy grad.

Psykosetilstanden må være i gjerningsøyeblikket. Er man kronisk psykisk syk, men ikke psykotisk i gjerningsøyeblikket, vil man likevel kunne straffes.

En psykose er en medisinsk betegnelse på en mental tilstand der vedkommende har en avvikende virkelighetsoppfatning .

En tiltalt som ikke er strafferettslig tilregnelig kan overføres til tvungent helsevern når domstolen anser det som nødvendig for å verne samfunnet.  Målet er at medisinsk behandling på et spesielt sykehus skal gjøre personen frisk, men vedkommende kan også ende opp med å tilbringe resten av livet i en institusjon.

Se fravikelse.

Den som har et pengekrav som ikke innfris av skyldner, kan begjære utlegg for kravet. Namsmannen skal da sørge for at den som har et rettmessig krav på penger får betalt. Dette kan skje ved utleggspant og/ eller utleggstrekk. Dersom saksøkte ikke har noe det kan tas pant i eller ytelser det kan trekkes i, blir resultatet intet til utlegg. Les mer om utlegg på politiet.no.

I lagrettesaker (jury) foregår utskyting av lagrettemedlemmer. Det foregår gjennom at det innkalles noen flere lagrettemedlemmer enn de som skal tjenestegjøre. Partene har rett til å "skyte ut" (velge bort) så mange lagrettemedlemmer at det blir ti igjen. Tiltalte og deretter påtalemyndigheten kan skyte ut ett og ett medlem til det er ti igjen. Etter utskytingen skal det være igjen fem kvinner og fem menn. Hvis partene ikke benytter seg av denne retten, så blir det loddtrekning om hvem som skal gå ut.

Varetektsfengsling innebærer at en som er siktet for en straffbar handling settes i fengsel før dom foreligger. Dette gjøres for å hindre ham i å flykte for å unngå straff (unndragelsesfare), ødelegge bevis (bevisforspillelse) eller begå nye straffbare handlinger (gjentagelsesfare).

Det er et vilkår at det foreligger skjellig grunn til mistanke, det vil si at det er mer sannsynlig at siktede har begått den eller de handlingene siktelsen gjelder enn at han ikke har gjort det. Dette er et mindre strengt krav enn det som gjelder for domfellelse.

Etter norsk lov er det ingen bestemt frist for hvor lenge en person kan sitte i varetekt.

Internasjonale menneskerettighetskonvensjoner stiller imidlertid krav til rettsbehandlingen. Saken skal opp for retten «etter rimelig tid». Hva som er «rimelig tid» må sees i sammenheng med hvor kompleks saken er.

Verdsetting innen jordskifte betyr å sette verdier på et objekt som skal gå i bytte, endres eller avløses. Verdsettingen kan gjøres ved å knytte et pengebeløp til det objektet, eller gi det en relativ verdi i forhold til et annet objekt.

Jordskifteretten verdsetter i flere ulike situasjoner. For eksempel ved rene arealbytter, men også ved fordeling av kostnader til felles tiltak eller når bruksretter skal omformes eller avløses.

Person som i rettslig sammenheng representerer en mindreårig eller en som er umyndiggjort.

Vernejordskifte er en type sak der det er fattet et vedtak om rådighetsbegrensning av vernemyndigheten. Slike vedtak foretas gjerne av regjering og departement, med hjemmel i for eksempel naturmangfoldsloven eller arealplaner. Jordskifteretten behandler disse sakene og merker vernegrenser.

Den rettskrets hvor et søksmål skal eller kan reises. Dette er vanligvis der saksøkte bor/bedriften har tilhold i sivile saker. Det er noen unntak fra dette om saken gjelder fast eiendom.

I straffesaker er vernetinget normalt den rettskrets den straffbare handlingen er begått. Se også rettskretser og domssogn.  

Noen ganger benyttes videokonferanse under rettsmøtet. Både parter, vitner, advokater, prosessfullmektiger, påtalemyndighet og siktede kan delta i rettsmøtet per videokonferanse. Det samme kan tolker og sakkyndige.

Teknisk sett er en videokonferanse en høyttalende telefon med levende bilde. I en videokonferanse kan to eller flere parter kommunisere direkte med hverandre via lyd og bilde. En videokonferanseenhet består i de fleste tilfeller av to skjermer, en skjerm som viser bildet som mottas, den andre viser bildet som sendes.ved transport til og tilstedeværelse i rettssalen. Videokonferanser er også et viktig alternativ for sårbare vitner som vil slippe belastningen ved å møte gjerningsmannen eller miljøet rundt denne i en rettssal.

En person som i retten forklarer hva han har sett, hørt, tenkt, følt eller ment i en bestemt situasjon. Vitnet har plikt til å fortelle sannheten og må i retten forsikre at han vil gjøre det. Mer informasjon om det å være vitne.

Alle som er lovlig innkalt som vitne i retten plikter å møte opp. Noen vitner har ikke forklaringsplikt. Se nærmere om unntak fra forklaringsplikt på domstol.no. Selv om vitnet ikke har forklaringsplikt, vil vitnet ha fremmøteplikt.

Det er retten som endelig tar stilling til om vitnet har vitneplikt.

Hvis vitne uten forklaringsplikt har forklart seg for politiet, kan politiforklaringen på visse vilkår bli lest opp i rettssaken. Hvis politiforklaringen blir lest opp i retten, skal aktørene få adgang til å stille spørsmål til vitnet selv om vitnet ikke har forklaringsplikt.

En vitnestøtte er en person vitnet/fornærmede kan snakke med for å bli tryggere på de praktiske sider ved det å delta i et rettsmøte. Virksomheten skal baseres på frivillige vitnestøtter, rekruttert og utdannet i samarbeid med frivillige organisasjoner.

Voldgift er en privat rettergang (utenfor domstolene) hvor partene selv utpeker en dommer som skal løse tvisten dem imellom. Voldgift er svært vanlig i avtaler mellom  næringsdrivende. Grunnen er tvisten kan løses for lukkede dører, det vil si. uten at det blir kjent hva partene er uenige om. En annen fordel er at saken ofte blir avgjort raskt fordi dommen ikke kan ankes. En voldgiftsdom er bindende mellom partene på lik linje med en dom avsagt av de offentlige domstolene.

Voldsoffererstatning er en erstatning til personer utsatt for straffbare voldshandlinger som betales av det offentlige. Krav om voldsoffererstatning behandles av Kontoret for voldsoffererstatning som er et statlig forvaltningsorgan.
http://voldsoffererstatning.no/

En åsetestakst skal bevirke at etterkommende generasjoner skal kunne overta et gårdsbruk til en pris som gjør det mulig å drive gården regningssvarende. Åsetestakst blir benyttet når barn etter en odelsberettiget eier av et gårdsbruk skal overta eiendommen etter reglene om åsetesrett.

Mens en odelstakst på en eiendom mer skal gjenspeile omsetningsverdien på eiendommen ved fritt salg, skal en åsetestakst ta hensyn til at eiendommen skal drives regningssvarende og utelukkende som et gårdsbruk.

Regel for åsetestakst finnes i odelslovens § 56.

Åsetesrett er den rett som den nærmest ættede person til eieren i rett nedadstigende linje (barn, barnebarn) har til å overta en landbrukseiendom på spesielt gunstige vilkår.

Åsetesretten er lovfestet i Grunnloven § 107: «Odels- og Aasædesretten maa ikke ophæves.»