Juridisk ordliste

I denne juridiske ordlisten får du en forklaring på juridiske utrykk og begreper som brukes i domstolene. Velg første bokstav i ordet du leter etter. Kontakt redaksjonen@domstol.no om det er er juridiske ord du savner forklaring på.

En advokat er en person med juridisk embetseksamen (cand.jur. eller master i rettsvitenskap) og har en spesiell tillatelse (advokatbevilling) til å utføre juridiske tjenester overfor en klient. Dette skjer normalt i form av rådgivning og/eller representasjon overfor domstoler eller andre offentlige myndigheter eller representasjon overfor andre private parter.

Advokater i offentlig sektor kan for eksempel jobbe som politiadvokat, statsadvokat, riksadvoka.t. Da representerer advokaten staten og statens interesser. Advokater kan også jobbe som kommuneadvokat, og representere kommunens interesser.

I jordskifteretten føres kun sivile saker. Partene kan da møte med hver sin advokat, som fremstiller saken på vegne av deres klient.
Alle som studerer jus blir jurister når de har bestått sin embetseksamen. Noen jurister velger å bli advokater.

Advokatfullmektig er en lærlingstilling til å bli advokat, og er ansatt hos en advokat/advokatfirma som er ansvarlig for det arbeidet advokatfullmektigen utfører.

Dersom man har vært advokatfullmektig i to år kan man få egen advokatbevilling, forutsatt at man oppfyller visse lovbestemte krav til praksis for domstolene (har prosedert et visst antall saker, i utgangspunktet tre sivilrettslige saker), og gjennomfører og består det såkalte advokatkurset med avsluttende eksamen. Fullmektigperioden er ment som en læretid hvor fullmektigen skal dyktiggjøre seg for å utøve advokatvirksomhet.
Domstolen man kan anke en dom til, betegnes som ankeinstans i saken. For jordskifterettene og tingrettene gjelder dette lagmannsretten (første ankeinstans), og for lagmannsretten gjelder dette Høyesterett (andre ankeinstans). Høyesterett er øverste ankeinstans.

Les mer om rettsinstansene her: http://www.domstol.no/no/jordskiftemeddommer/slik-fungerer-rettssystemet/rettsinstanser/
Høyesteretts ankeutvalg settes sammen med 3 Høyesterettsdommere. Ankeutvalget:
- tar stilling til om det skal gis samtykke til at en anke skal slippe inn til behandling for Høyestrett
- behandler anke til Høyesterett over kjennelser og beslutninger
For at et norsk dokument skal ha gyldighet i utlandet, må det påføres et apostillestempel. Ved apostillebekreftelse blir dokumentet legalisert. Apostille er ikke en bekreftelse på at innholdet i dokumentet er riktig, men en bekreftelse på at underskriften som kvalitetssikrer dokumentet, er ekte. Fylkesmannen legaliserer dokumenter for bruk i landene som har ratifisert Haag-konvensjonen.
Ved arealbytte formes eiendoms og alltidvarende bruksrett ut på nytt. Ombyttingen gjøres for å få en bedre utformet eiendom. For eksempel kan eiendommer som består av flere deler (teiger) omformes slik at antallet teiger reduseres. Eiendomsteiger som har en uheldig form kan omformes og rettigheter flyttes.

Arealer som bytter skal alltid verdsettes på forhånd. Den enkelte eiendom som er med i arealbyttet skal ha tilbake den samme arealverdien etter jordskifte som den hadde før jordskifte.

Når det offentlige trenger areal til samfunnsnyttige formål, for eksempel utbygging eller vern av offentlige områder, kan grunneieren få nytt areal som kompensasjon for det areal som det offentlige har bruk for.

Både det offentlige som trenger areal, og grunneierne som blir berørt, kan kreve jordskifte for å få erstatning gjennom arealbytte. Jordskifteretten gjennomfører arealbyttet, og fastsetter erstatningen for eventuelle restulemper i penger.
Brukes om det å kreve retten skal treffe en beslutning under saksforberedelsen til en rettssak. Eksempelvis begjære en midlertidig avgjørelse om samvær som skal gjelde frem til det foreligger endelig dom i saken.

Begjæring brukes også om fremsetting av andre krav. Eksempelvis når det fremsettes krav for namsmannen om tvangsfullbyrdelse eller krav for gjenopptakelseskommisjonen om gjenåpning av en straffesak.
Uttrykkene begrenset rådighet og fri rådighet beskriver hvordan retten skal og kan forholde seg til partenes påstander i sivile saker.

Begrenset rådighet (kalles også officialprinsippet) innebærer at offentlige hensyn tilsier at det er dommeren og ikke partene som har rådighet over sakens gang og gjenstand. Partene kan ofte velge om de vil gå til sak, men domstolen er ikke bundet av partenes påstander. Et eksempel på dette er farskapssaker.

Se også Fri rådighet.
I Norge har vi et prinsipp om fri bevisførsel. Det vil si at partene i en sak har rett til å føre de bevis som de selv ønsker for at saken skal bli godt nok belyst. Det er noen unntak fra denne regelen. Blant annet gjelder et bevisforbud for personer i visse yrker, de ikke kan vitne om noe som er sagt til dem som uten samtykke. I tillegg kan retten eksempelvis nekte partene å føre bevis om noe som anses som godt nok belyst fra før, bevis som vil føre til en utsettelse av saken eller bevis som ikke har betydning for dommen.
Den internasjonale domstolen (engelsk International Court of Justice, ICJ) er FNs domstol og har sete i Haag i Nederland. Bare stater kan være parter i saker som blir tatt opp av domstolen. Dersom en stat ikke ønsker å være part, kan den ikke tvinges til det. Men godtar en stat å være med, er den i utgangspunktet forpliktet til å respektere domstolens beslutning. Se http://www.icj-cij.org/
I sedelighetssaker skal barn under 16 år avhøres ved dommeravhør, jf. straffeprosessloven § 239, jf. § 298. Dermed ungår man at barnet må vitne under rettssaken. Dommeravhør kan også brukes i saker om andre straffbare forhold som mistanke om fysisk mishandling, eller at barnet har vært vitne til vold i nære relasjoner eller andre traumatiske hendelser. Aldersgrensen er ikke til hinder for at unge under 16 år får forklare seg under rettssaken. Dommeravhør kan også brukes hvor fornærmede i en sedelighetssak er psykisk utviklingshemmet. Dommeravhøret ledes av politiet, mens dommer, forsvarer og evt. andre følger avhøret fra et naborom.
Dersom jordskifteretten behandler saker som innebærer tiltak med stor økonomisk risiko og/eller investeringsbehov, som for eksempel etablering av småkraftverk, kan jordskifteretten legge til rette for etablering av et driftsselskap. I slike saker vil jordskifteretten også opprette et eierlag, der alle som har eierrett er medlemmer. Deltakerne i driftsselskapet kan være bare medlemmene av eierlaget, en del av dem, en kombinasjon av medlemmer av eierlaget og eksterne interessenter eller bare eksterne. Deltakelse i driftsselskapet er frivillig. Driftsselskapet vil få status som part i saken.
EFTA-domstolen er EFTA (Det europeiske frihandelsforbund/European Free Trade Areas) sin domstol. Den består av en dommer fra hvert av medlemslandene Island, Norge og Liechtenstein. Domstolen er oppbygd som en mindre utgave av EU-domstolen og avgjør tvister mellom landene om tolkingen eller anvendelsen av EØS-avtalen. Domstolen behandler traktatbruddsaker anlagt av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og saker anlagt mot dette organet av stater eller private. Videre kan den gi rådgivende uttalelser om tolkningen av EØS-rettslige spørsmål, dersom en domstol i et av EFTA-landene ber om det.

Se mer på: https://www.eftacourt.int/
Finner påtalemyndigheten at en sak bør avgjøres med bot eller inndragning, eller begge deler, kan den utferdige forelegg i stedet for å reise tiltale.

Forelegget skal inneholde en beskrivelse av det straffbare forhold en person er mistenkt for og en beskrivelse av det straffebud som er overtrådt samt den bøtestraff vedkommende skal ilegges for forholdet og eventuelt hva som kreves inndratt.

Den mistenkte kan selv velge om han vil akseptere forelegget.
Den tidligere betegnelsen på tingretten (tidligere by- og herredsretten) når den foretok rettergangsskritt i forbindelse med etterforskningen, f.eks. beslutninger om ransaking, beslag, telefonavlytting eller varetektsfengsling av en siktet. Også når siktede tilstod og fikk saken pådømt i tilståelsesdom, brukte man betegnelsene forhørsrett og forhørsrettsdom. Etter en lovendring i 2002 brukes alltid betegnelsen tingrett uansett hvilken funksjon retten har.

Les mer om straffesaker
Avgjørelser tatt underveis i behandlingen av en sak, kan normalt ikke ankes før saken avsluttes. Da vil alle avgjørelsene tatt i saken forkynnes for partene, og en ankefrist begynner å løpe. I enkelte tilfeller vil jordskifteretten forkynne avgjørelser underveis, slik at partene eventuelt kan anke dersom de er uenige i avgjørelsen. Man sier da at avgjørelsen er satt til forhånds påanke. Dette gjøres gjerne i komplekse saker der utfallet av den ene avgjørelsen vil være utslagsgivende for den den neste. Dette kan også gjelder i saker der det er viktig å få avgjort det rettslige grunnlaget før endringsprosessen starter. I slike tilfeller kan den første avgjørelsen settes til forhånds påanke, slik at man vet at den neste avgjørelsen bygger på forhold som er rettslig avklart.
Det er vanlig at man retten i straffesaker varsler tiltalte på forhånd om hvilken dag dommen gjøres kjent.

Tiltalte kan bli innkalt til rettsmøte for avsigelse av dom. Man kan også bli innkalt til forkynning av dom for eksempel på rettens kontor. Det er vanlig i alle straffesaker at av dom på for eksempel i rettens kontor. Et alternativ er at et såkalt stevnevitne oppsøker hjem eller arbeidsplass og overleverer dommen. Et siste er at dommen sendes per post og kvitteres ut.
Alle sivile saker skal som hovedregel starte i forliksrådet, som er det laveste leddet i rettssystemet. Forliksrådene er meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet i sivile saker. Et krav om for eksempel betaling av gjeld kan fremmes for forliksrådet for å oppnå en minnelig løsning eller få fastslått ved at kravet er rettsgyldig.
Dom avsagt av forliksrådet har samme rettskraft som dommer avsagt av de alminnelige domstolene.

Alle dommer kan ankes til tingretten innen én måned.
Alle kommuner har forliksråd. Forliksrådet består av tre lekfolk og like mange varamedlemmer, som velges blant kommunenes innbyggere for fire år om gangen.
Det er er ulike typer planleggingsmøter i forkant av rettssaker og begrepene brukes noe om hverandre.

Formøte i forbindelse med tilrettelagte avhør

Se forskrift om tilrettelagte avhør § 8 (https://lovdata.no/SF/forskrift/2015-09-24-1098/§8): Før hvert avhør gjennomføres et formøte der avhøreren og de som skal følge avhøret deltar.

Samrådsmøte i forbindelse med tilrettelagte avhør

se forskrift om tilrettelagte avhør § 7 (https://lovdata.no/SF/forskrift/2015-09-24-1098/§7)

Samrådsmøtet skal legge til rette for at avhørslederen får et bedre beslutningsgrunnlag for gjennomføring av avhøret. Det er et forum for informasjonsutveksling, og ikke et beslutningsorgan. I tillegg til avhørsleder, skal en ansatt ved barnehuset være til stede. Vitnets verge, vitnets bistandsadvokat og barneverntjenesten eller omsorgstjenesten skal gis anledning til å delta.

Planmøte/ planleggingsmøte

Et rettsmøte for å drøfte den videre behandlingen av sivile saker, herunder fastsette frister og treffe beslutninger om forhold av betydning for saksforberedelsen. Gjennomføres som oftest som telefonmøte. I møtet deltar den saksforberedende dommeren og partenes prosessfullmektiger. Dersom en eller flere parter er selvprosederende kan parten selv delta. Hvis sakens framdrift tilsier det, eller drøfting i rettsmøte åpenbart er unødvendig, kan retten be om partenes skriftlige uttalelse eller få den nødvendige avklaring på annen måte.
En advokat som bistår en siktet eller tiltalt. I Norge har vi fritt forsvarervalg, det innebærer at man fritt kan velge hvilken advokat han eller hun vil ha som forsvarer. Ønsker man ikke å benytte seg av denne muligheten, oppnevnes en av de faste forsvarerne som er tilknyttet domstolen som har saken.

Man kan velge å skifte ut sin forsvarer på et senere tidspunkt, men retten kan nekte dette hvis det skjer for tett opptil rettssaken.

En tiltalt får som hovedregel dekket kostnadene med advokat av det offentlige, dette gjelder også for siktede i varetekt. Ønsker siktede forsvarer som er bosatt utenfor rettskretsen, må siktede som hovedregel selv betale for forsvarers reisekostnader og reisefravær.

Når siktede er under 18 år, er det vergen som velger forsvarer. Retten kan tillate at siktede lar forsvaret utføres av flere.
Forvaring er en reaksjon norske domstoler kan ta i bruk der vanlig tidsbestemt fengselsstraff ikke anses å være nok til å verne samfunnet fra lovbryteren.

Forvaring ble innført i Norge fra 1. januar 2002 og erstattet den gamle ordningen med å idømme forbrytere sikring på toppen av fengselsstraff.

Ved forvaringsdom kan den dømte i prinsippet risikere å sitte bak murene resten av sitt liv ved at straffen kan forlenges med fem år om gangen. Retten skal fastsette en tidsramme, med en minstetid og maksimum 21 år. Men dommen kan senere forlenges ut over grensen.

Det er spesielt volds- og seksualforbrytere eller personer som gjentatte ganger har begått alvorlig kriminalitet og som utsetter andre personers liv og helse for fare, som kan idømmes forvaring, ifølge straffeloven.

Før en forvaringsdom kan avsies, skal det ha blitt foretatt en personundersøkelse. Retten har også anledning til å få foretatt en rettspsykiatrisk undersøkelse av tiltalte.

Forskriften sier at forvaring skal ivareta samfunnets behov for sikkerhet mot ny alvorlig kriminalitet. Under soningen skal den forvaringsdømte gis mulighet for å endre atferd og tilpasse seg et liv utenfor murene. Før en slik endring av atferd er registrert, vil forvaringsdommen ikke bli opphevet.
Uttrykkene fri rådighet og begrenset rådighet beskriver hvordan retten skal og kan forholde seg til partenes påstander i sivile saker.

Fri rådighet (kalles også disposisjonsprinsippet) tilsier at parter bestemmer både om de vil gå til sak og under saken har de fri rådighet over dens gjenstand (form og innhold). Det betyr i all hovedsak at domstolen ikke kan gå utover partenes påstander i sin avgjørelse.
En dom som går ut på at:
- saksøkerens krav hverken fullt ut eller delvis får medhold (i sivile saker).
- tiltalte ikke dømmes for det han eller hun er tiltalt for ( i straffesaker).
Fylkesnemnda er et forvaltningsorgan, men det følger både av bestemmelser i sosialtjenesteloven og av lovforarbeidene at den skal fungere som en domstol. Det er i alt 12 fylkesnemnder. Alle har en leder som er jurist, i tillegg til to sakkyndige og to alminnelige medlemmer.

Det er særlig to grupper av saker som fylkesnemnda skal behandle. Den ene gruppen er saker som gjelder omsorgssvikt. Her vil barnevernet mene det for eksempel er aktuelt med omsorgsovertakelse, plassering i institusjon, plassering i fosterhjem og eventuelt fratakelse av foreldreansvar. Den andre gruppen gjelder barn med atferdsvansker, hvor det kan gjøres vedtak om tidsbegrenset plassering i institusjon.
Ved krav om grensefastsetting, blir grenser for fast eiendom eller rettigheter fastsatt. Dette kan bl.a. gjelde grenser for bruksretter, grunneiendom, anleggseiendom, festegrunn og uteareal som ligger til eierseksjoner. Etter å hafastsatt hvor grensen går, foretar jordskifteretten avmerking av grensen med grensemerker i terrenget. Grensen legges inn i kart og koordinatfestes for å forebygge fremtidige tvister. Deretter blir grensene matrikkelført og tinglyst.
Hvis flere har krav på liknende eller faktisk grunnlag mot samme motpart eller motparter, kan kravene slås sammen i samme søksmål, et såkalt gruppesøksmål. Formålet er blant annet å gjøre det enklere å få en rettslig prøving av en sak hvor det er mange som er berørt. Ved gruppesøksmål skal det være enkelt å slutte seg til saken, og omkostningene og omkostningsrisikoen for den enkelte er begrenset og forutsigbar. Det kreves også fra den enkelte liten innsats eller deltakelse i søksmålet.
Henleggelse av en straffesak innebærer at påtalemyndigheten avslutter saken fordi ingen kan holdes strafferettslig ansvarlig for det anmeldte forholdet. De vanligste årsakene til henleggelse er at gjerningsmannen er ukjent, at bevisene i saken ikke anses tilstrekkelig til straffereaksjon, eller at det forholdet som er anmeldt ikke er straffbart. Andre årsaker til henleggelse kan være at straffeansvar har bortfalt på grunn av foreldelse.

Henleggelse skiller seg fra påtaleunnlatelse som grunnlag for avslutning av straffeforfølgelse. Ved påtaleunnlatelse forutsettes at påtalemyndigheten mener alle vilkårene for straff er tilstede overfor siktede.
Stevnevitne, er en tjenestemann som utfører forkynnelser knyttet til rettssaker. I hvert lensmannsdistrikt og kommune skal det være et hovedstevnevitne og så mange hjelpestevnevitner som tingretten fastsetter. I distriktet er som regel lensmannen hovedstevnevitne. Når det gjelder forkynnelser i straffesaker, kan offentlige myndigheter i stedet for stevnevitne bruke en tjenestemann ved politiet. For øvrig kan forkynnelse i stor utstrekning skje gjennom posten.
Inhabilitet betyr at det foreligger noe som kan svekke tilliten til at dommeren opptrer upartisk (nøytralt). Enkelte omstendigheter, eksempelvis at dommeren er i nær familie eller har et nært vennskap med en av partene, medfører automatisk inhabilitet. I tillegg kan andre særegne omstendigheter føre til inhabilitet hvis forholdet er egnet til å svekke tilliten til dommerens nøytralitet.

Er dommeren inhabil, kan han ikke være dommer i den aktuelle saken.
Jordskiftedommeren har innenfor sitt spesialiserte saksområde i utgangspunkt samme funksjon som i de alminnelige domstolene.

Jordskiftedommeren driver saksforberedelsen, administrerer rettsmøtene og tar avgjørelsene i saken. Det stilles høye krav til den som har dommerrollen. Både faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper.

Alle jordskiftedommere har jordskiftefaglig utdannelse på masternivå.
Både grunneiere og bruksrettshavere kan kreve sak for jordskifteretten. Det er tilstrekkelig at en person krever sak. I reinbeiteområder kan leder av reinbeitedistrikt kreve sak for jordskifteretten.

Kravet bør være skriftlig. Det skal sendes til jordskifteretten i det området eiendommen ligger. Kravet kan fremsettes muntlig ved oppmøte hos jordskifteretten, og retten har veiledningsplikt. Dette innebærer også veiledning om hvordan krav om sak for jordskifteretten skal settes opp, og om framgangsmåten ved jordskifte. I kravet må det gjøres rede for hvilke eiendommer kravet omfatter og hvilke eiere og bruksrettshavere som antas å bli berørt.
Jordskiftelagdommer er en dommer i lagmannsretten med spesialkompetanse innen jordskiftefaget. En jordskiftelagdommer behandler anker over jordskifteavgjørelser som kommer fra jordskifteretten.

I tillegg kan jordskiftelagdommeren være en av tre fagdommere i lagmannsretten ved behandling av anke over andre spørsmål fra jordskifterett, og ved anke fra tingrett når saken gjelder bruks- eller eiendomsrett til fast eiendom.
Jordskiftemeddommer er en del av lekdommersystemet.

En lekdommer er en person utnevnt av kommunen til å gjøre tjeneste som dommer. En lekdommer representerer allmennheten og har derfor ikke en har en formell utdanning som jurist eller har master i eiendom (jordskiftekandidat). Lekdommere spiller en viktig rolle i vårt rettssystem og antas å være en av grunnene til at rettssystemet i Norge har meget høy tillit i befolkningen.

Lekdommere har samme ansvar og myndighet som domstolens fagdommer i den enkelte sak. Det er ikke noe krav til lekdommerens faglige bakgrunn.

Begrepet lekdommer omfatter følgende roller:

- Jordskiftemeddommer i jordskifteretten

- Meddommer i tingretten

- Jordskiftemeddommer i lagmannsretten (sivil sak)

- Meddommer i lagmannsretten (sivil- eller straffesak)

- Lagrette-/jurymedlem i lagmannsretten (straffesak)
Jordskifteretten er en landsdekkende særdomstol som behandler en rekke spørsmål knyttet til fast eiendom. I en sak for jordskifteretten kan man for eksempel få byttet om på areal og rettigheter, fastsatt regler for bruk, eller klarlagt eiendoms- og rettsforhold.

Jordskifteretten har kompetanse til å dømme i en rekke ulike tvistespørsmål knyttet til fast eiendom. Videre har jordskifteretten kompetanse til å avholde flere former for skjønn. Jordskifteretten foretar grensemerking, kartlegging og tinglysing av de forhold som blir avklart.

Det er 34 jordskifteretter i landet pr. 15. september 2017. Saker herifra kan ankes til lagmannsrettene.
Jordskiftesogn er en jordskiftedomstols embetedistrikt, også kalt rettskrets. Hver jordskiftedomstol dekker et gitt geografisk område, som kan bestå av en eller flere kommuner.

Dersom man ønsker å kreve sak for jordskiftedomstolene, må man kreve sak for den domstolen som dekker den kommunen man bor i. For jordskifteretten må man kreve sak for den domstolen som dekker kommunen der eiendommen du krever sak for ligger. Ligger eiendommen i flere sogn kan den som krever sak velge sogn.
Kjennelse er en beslutning av en domstol, i en sivil sak eller i en straffesak, når beslutningen går ut på å avslutte behandlingen av saken eller en selvstendig del av den uten at selve realiteten avgjøres. Kjennelse blir blant annet brukt når en sak blir avvist eller hevet. Også i visse andre tilfeller er det bestemt i lovgivningen at en beslutning skal kalles kjennelse. I sivilprosessen er det tvisteloven av 17. juni 2005 nr. 90 § 19-1 som fastslår når en avgjørelse skal kalles kjennelse.

En kjennelse blir avsagt i et rettsmøte og skal ha grunner. Den som vil angripe en kjennelse, har som regel adgang til å bringe den inn til prøvelse for en høyere rett gjennom anke.
Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging (Kfk) har som samfunnsoppdrag å bidra til kunnskapsbasert kriminalitetsforebygging, både nasjonalt og lokalt gjennom innhenting og formidling av erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap.

Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging (Kfk) ble etablert 1. november 2015, er organisert i Sekretariatet for konfliktrådene og er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Senterets oppgave er å stimulere lokal og nasjonal kriminalitetsforebygging, gjennom å formidle kunnskap og bygge kompetanse, være en rådgiver og pådriver.
Dersom jordskifteløsningen innebærer fellesløsninger blant flere parter krever dette ofte en organisatorisk overbygning. Jordskifteretten kan da etablere et lag med vedtekter for å organisere fellesløsningen. For eksempel et veglag som har vedtekter om investeringer og vedlikehold av en vei. jakt og fiske i et større område kan for eksempel organiseres gjennom at jordskifteretten etablerer et lag. Det er også ganske vanlig å organisere skogsbilveier på denne måten.
Hovedregelen er at rettsmøter er offentlige. Når retten unntaksvis beslutter at publikum ikke får adgang til å følge rettsforhandlingene, sier man at retten går for lukkede dører.

Lukking av dører er særlig aktuelt: (domstolloven § 125)
1. Fengslingsmøter hvor offentlighet vil skade etterforskningen
2. Saken omhandler svært private forhold
3. Saker etter barneloven og ekteskapsloven og saker om administrative tvangsinngrep (barnevern, tvangsinnlegelse i psykiatri)
Midlertidig forføyning er avgjørelse som fattes av retten i en sivil sak som kun skal gjelde for en viss tid, normalt fram til en rettsssak er endelig avgjort.
Dette brukes når det haster å få en avgjørelse, og man ikke har tid til å vente på at dom blir avsagt.

Et eksempel er hvis en leietaker er stengt ut fra sin leilighet, kan han benytte midlertidig forføyning for å få tilgang til leiligheten igjen inntil saken er avgjort i en rettssak.

Midlertiig forføyning gjelder sikring av andre krav enn pengekrav. Forføyningen skal påføre saksøkte en plikt til å handle, unnlate eller tåle en handling. For eksempel kan man pålegge at en forfatter å avvente utgivelsen av en bok dersom det pågår en strid om opphavsrettighet aom retten skal avgjøre. Sikringen kan også innebære at saksøkte fratas besittelsen av et formuesgode.
Namsmyndighet er betegnelse på den offentlige myndighet som forestår tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring av privatrettslige og offentligrettslige krav etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven av 26. juni 1992. Namsmyndighetene er namsmannen og tingretten, som tidligere ble kalt namsrett når den behandlet saker om tvangsfullbyrdelse. Tingretten er funksjonelt overordnet namsmannen.
Namsmannen hører til politi- og lensmannsetaten. I et lensmannsdistrikt er lensmannen namsmann. I Oslo og større byer er det etablert egne namsfogddistrikter, der namsfogden er namsmann.
Negativ servitutt er en avtalt bestemmelse som forbyr eller innskrenker en eiers faktiske rådighet over fast eiendom, f.eks. forbud mot annet enn villabebyggelse, forbud mot at det drives handel fra eiendommen, forbud mot å bygge mer enn to etasjer osv. En negativ servitutt er av privatrettslig karakter. Den binder ikke det offentliges mulighet til å legge til rette for utbygging gjennom arealplanlegging.
Odelsrett er den rett som den nærmest ættede person til eieren av en landbrukseiendom har til å overta eiendomsretten til eiendommen. Eiendommen må ha en viss størrelse, og ha vært i familiens eie sammenhengende de siste 20 årene. Dersom den best odelsberettigede er barn av eieren, har han også åsetesrett og han kan da overta eiendommen på åsetestakst. Dersom beste odelsberettigede ikke er barn av eieren, skal han overta den til odelstakst.
I mange saker er det helt nødvendig å innhente en eller annen offentlig tillatelse før et tiltak settes i verk. Dersom jordskiftedomstolen skal dele en eller flere eiendommer må det innhentes delingssamtykke. Dersom det er snakk om å gjennomføre et felles tiltak kan det være nødvendig å innhente byggetillatelse. Jordskifteretten kan søke om slike offentlige tillatelser dersom det er nødvendig for å få gjennomført jordskiftet.
Oppfriskning betyr at en part gis mulighet til å foreta et rettergangsskritt selv om han ikke har overholdt en frist.

Regler om oppfriskning følger av tvisteloven § 16-12. I henhold til § 16-12 skal oppfriskning gis en part som hadde gyldig fravær og som ikke kan bebreides for å ha unnlatt å søke fristen forlenget eller rettsmøtet omberammet i tide. Er saken avvist etter § 16-9 eller det er avsagt fraværsdom etter § 16-10, skal det dessuten gis oppfriskning «når avgjørelsen er avsagt med urette». Reglene om oppfriskning i tvisteloven kapittel 16 er en sammenslåing av tidligere regler om oppreisning for fristoversittelse i domstolloven og tvistemålslovens regler om oppfriskning mot uteblivelsesavgjørelser.
Oppsettende betyr det samme som utsettende. Oppsettende virkning betyr at en avgjørelse utsettes til anken er behandlet.

Oppsettende virkning brukes i sammenheng med anker. Hvis tingretten har besluttet å løslate Peder Ås, og påtalemyndigheten anker, ber alltid påtalemyndigheten om at anken gis oppsettende virkning. Tingretten må da ta stilling til om Peder Ås skal sitte i fengsel mens anken blir behandlet, eller om han skal løslates straks.
Et rettsmøte for å drøfte den videre behandlingen av sivile saker. I møtet fastsettes frister og man treffer avgjørelser som har betydning for saksforberedelsen. Møtet gjennomføres som oftest som på telefon. I møtet deltar den saksforberedende dommeren og partenes prosessfullmektiger. Dersom en eller flere parter er selvprosederende kan parten selv delta. Hvis sakens framdrift tilsier det, eller drøfting i rettsmøte åpenbart er unødvendig, kan retten be om partenes skriftlige uttalelse eller få avklaringene på enannen måte.
Dersom en part ønsker at noen andre skal føre saken for seg, kan man gi noen andre en fullmakt til å gjøre det. Denne personen får da det man kaller prosessfullmakt, og representerer parten i saken. Man kan selv avgjøre hva personen som får fullmakten skal ha tillatelse til å gjøre, men det er vanlig at denne personen får ansvar for å møte i retten og representere parten. Prosessfullmakten kan gjelde for en gitt periode eller for hele saken. Dersom man engasjerer en advokat har advokaten rollen som prosessfullmektig, men man trenger ikke å være advokat for å være prosessfullmektig for andre.
Det er gitt en egen lov om psykisk helsevern som skal sikre at psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper.

Alle som blir tvangsinnlagt etter lov om psykisk helsevern har rett til å få prøvd lovmessigheten av tvangsinnleggelsen for tingretten.

Å dømme noen til overføring til tvungent psykisk helsevern kan brukes overfor personer som var strafferettslig utilregnelig i gjerningsøyeblikket. Vilkåret er at det anses nødvendig for å verne andres liv, helse eller frihet.
I juridisk forstand er en påstand en kort og konsis oppsummering av det en part ønsker at resultatet av en avgjørelsen skal bli. For eksempel kan en parts påstand være «Eiendomsgrensen mellom eiendom A og eiendom B går langs gjerdet nord for bolighuset på eiendom A».

Man kan gi på prinsipale og subsidiære påstander. "Prinsipal påstand" er det resultat partene ønsker seg først og fremst. "Subsidiær påstand" er for det tilfelle partene ikke får medhold i dette.
Den offentlige instans som leder etterforskningen i straffesaker i straffesaker og avgjør om det skal tas ut tiltale. Delt i tre nivåer: påtalemyndigheten i politiet (politifullmektiger- og advokater), statsatvokatene og Riksadvokaten.

Underveis i etterforskningen kan påtalemyndigheten ta ut siktelse, begjæres varetektsfengsling osv.

Påtalemyndigheten kan

- henlegge saken
- ilegge forelegg eller påtaleunnlatelse
- reise tiltale for domstolen

Det er påtalemyndigheten hos politiet som avgjør de aller fleste sakene, men for de alvorligste forbrytelsene er det statsavokaten eller riksadvokaten som tar ut tiltale.

Påtalemyndighetens representant i retten benevnes gjerne som anklager eller aktor, mens den tiltalte representeres av forsvarer.
En påtaleunnlatelse er en straffereaksjon hvor påtalemyndigheten anser at alle vilkår for straffskyld er oppfylt, men likevel unnlater å påtale forholdet etter en konkret vurdering. En påtaleunnlatelse kan gis på vilkår, og kalles i så fall en betinget påtaleunnlatelse. En påtaleunnlatelse kan også gis uten vilkår.

Alle straffereaksjoner, inkludert påtaleunnlatelser, registreres i strafferegisteret av politiet.
Rettsbelæring er navnet på foredraget dommeren (rettens leder) holder for juryen på slutten av rettssaken, før jurymedlemmene skal ta stilling til skyldsspørsmålet. I dette foredraget oppsummeres saken og bevisene og forklarer lovreglene som juryen skal legge til grunn for sin avgjørelse. Dommeren skal altså ikke selv vurdere skyldspørsmålet. (Obs: juryordningen er avskaffet, siste jurysak for norske domstoler gikk i januar 2019).
Dersom partene kommer til enighet om hele eller deler av saken underveis i et rettsmøte eller rettsmeklingsmøte, vil det partene er enige om skrives i et rettsforlik som underskrives av partene. Rettsforliket skal også føres i rettsboken fra møtet.

Rettsforlik har samme virkning som er rettskraftig dom og innebærer at man ikke kan anke på et rettsforlik etter at det er underskrevet.
En rettshjelper er en person som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, men som ikke har advokatbevilling. Rettshjelperen yter altså rettshjelp uten å være advokat.

En rettshjelper som ikke er advokat kan ikke opptre i retten på vegne av en part, med mindre vedkommende har rett til å være prosessfullmektig eller forsvarer i henhold til lov, eller får tillatelse av retten i den enkelte sak.
Rettsmekling i jordskifteretten er en forenklet behandling ved tvist om grenser, eiendomsrett og annet. Det er gjerne i saker der retten anser det som mulig for partene å komme til enighet at det kalles inn til rettsmeklingsmøte. Dette møtet ledes av en rettsmekler, vanligvis en ingeniør eller jordskiftedommer.

Jordskiftemeddommere deltar ikke i rettsmekling. Rettsmeklerens oppgave er å hjelpe partene med å utforske deres interesser og sammen med partene forsøke å finne en løsning som fungerer for alle. Målet er at partene blir enige om hele eller deler av saken. Fordelene med rettsmekling er blant annet at saken kan bli løst raskere og at partene selv kan finne en felles løsning på sine problemer.

Det er retten som avgjør om det skal gjennomføres rettsmekling, men partene får anledning til å uttale seg om de ønsker å mekle eller ikke. Partene kan også selv be om rettsmekling.

Dersom partene blir enige, føres det partene er enige om inn i et rettsforlik. Partene underskriver rettsforliket, som har samme virkning som en rettskraftig dom. Man kan ikke anke på et rettsforlik.

Dersom partene ikke blir enige under rettsmeklingen, fortsetter saken som vanlig og det blir kalt inn til rettsmøte. Dersom det var en jordskiftedommer som var rettsmekler, vil saken vanligvis behandles videre av en annen jordskiftedommer.
Rettsmiddel er en fellesbetegnelse på rettslige skritt for å angripe rettslige avgjørelser på for å få dem prøvd på ny.

Det skilles mellom ordinære og ekstraordinære rettsmidler. Ordinære rettsmidler anvendes mot avgjørelser som ikke er rettskraftige. Det ordinære rettsmiddelet er anke. Tidligere skilte man mellom anke og kjæremål. Hovedskillet mellom disse var at anke ble brukt for å bestride selve dommen, mens kjæremål som hovedregel ble brukt for å angripe prosessuelle avgjørelser. I dag brukes kun begrepet anke.

Ekstraordinære rettsmidler brukes for å angripe avgjørelser som er rettskraftige. Som betegnelsen antyder er dette langt mindre vanlig enn å anvende ordinære rettsmidler, og vilkårene for å nå frem er langt strengere. De to vanligste ekstraordinære rettsmidlene er gjenopptakelse og oppfriskning.
Et land der myndighetene ikke kan gripe inn i personers retts- og livsforhold uten å ha lovhjemmel. Handlinger kan ikke pålegges eller forbys og personer kan ikke fengsles av myndighetene uten at de har lovhjemmel. Internasjonal rett stiller gjennom folkeretten og internasjonale menneskerettigheter krav til rettssikkerheten og rettergangsordningen i sivile saker og straffesaker.
Rettsutgreiing er en egen sakstype i jordskifteretten Formålet med rettsutgreiing er å klarlegge eiendoms- og bruksrettigheter i områder der det antas å være sameie eller sambruk mellom eiendommer. For eksempel kan en i en rettsutgreiing få avklart hvem som har grunneiendomsrett, jaktrett eller beiterett når det antas at flere eiendommer har rett til å utnytte området i fellesskap.
Rettsvern betyr at en rettighet er beskyttet mot å bli utslettet eller forringet i verdi ved disposisjoner fra den tidligere innehaver eller som følge av gjeldsforfølgning mot denne.

I forbindelse med tinglysing betyr rettsvern at den som har fått rettigheten tinglyst er vernet mot konkurranse fra andre rettighetshavere i samme objekt som ikke tinglyser sine rettigheter eller eventuelt gjør det senere.
Rettsvern har særlig praktisk betydning i forbindelse med eiendomsrett eller andre rettigheter (pant, servitutt, leierett) vedrørende fast eiendom. Her oppnås i alminnelighet rettsvern gjennom tinglysing. Enkelte rettigheter i fast eiendom har rettsvern uten tinglysing, bl.a. kortvarige bruksrettigheter og rettigheter ervervet ved hevd.
Dette er en type møte som gjerne holdes under saksforberedelsen. Det saksforberedende møtet er et uformelt møte der man for eksempel kan diskutere omfanget av saken. Det vil i utgangspunktet ikke bli tatt noen avgjørelser på bakgrunn av et saksforberedende møte. I store eller komplekse saker holdes det av og til saksforberedende møter underveis i saken, for eksempel for å diskutere skisser eller alternative jordskifteløsninger.
Samrådsmøte i forbindelse med tilrettelagte avhør, se forskrift om tilrettelagte avhør § 7 https://lovdata.no/SF/forskrift/2015-09-24-1098/§7)

Samrådsmøtet skal legge til rette for at avhørslederen får et bedre beslutningsgrunnlag for gjennomføring av avhøret. Det er et forum for informasjonsutveksling, og ikke et beslutningsorgan. I tillegg til avhørsleder, skal en ansatt ved barnehuset være til stede. Vitnets verge, vitnets bistandsadvokat og barneverntjenesten eller omsorgstjenesten skal gis anledning til å delta.

Se også formøte
Begrepet sidegjøremål omfatter medlemskap, verv eller andre engasjementer i eller for foretak, organisasjoner, foreninger eller organ for stat, fylkeskommune eller kommune.

Alle dommeres sidegjøremål skal registreres. Hensikten med registeret er å sikre full åpenhet og at ingen skal behøve være i tvil om dommerens uavhengighet. Reglene om registrering av sidegjøremål gjelder for dommere i alle instanser inkludert jordskiftedommerfullmektigene. Både faste og midlertidige dommere omfattes hvis de er utnevnt eller tilsatt for lengre tid enn en måned.

Les mer om sidegjøremål
Sideutgifter er utgifter som påløper i forbindelse med behandlingen av en sak i retten, men som ikke knyttes til rettsgebyr og salær til advokat (prosessfullmektig). Dette kan være utgifter til sakkyndig oppnevnt av retten, innleie av ekstra ressurser til å foreta måling og merking i marka osv.

I rettsgebyrloven § 2 heter det at den som har begjært forretningen eller vedkommende rettergangsskritt også dekker alle utgifter til meddommere, skjønnsmedlemmer, sakkyndige, vitner, oversettelser, særlige undersøkelser og andre sideutgifter.
Sideutgifter er utgifter som påløper i forbindelse med behandlingen av en sak i retten, men som ikke knyttes til rettsgebyr og salær til advokat (prosessfullmektig).

I rettsgebyrloven § 2 heter det at den som har begjært forretningen eller vedkommende rettergangsskritt også dekker alle utgifter til meddommere, skjønnsmedlemmer, sakkyndige, vitner, oversettelser, særlige undersøkelser og andre sideutgifter.De mest typiske sideutgifter er således utgifter til fagkyndige meddommere og sakkyndige.
En siktet er en betegnelse på en person som er mistenkt for en straffbar handling og som påtalemyndigheten har erklært som siktet eller forfølging mot ham er innledet ved tingretten eller det er besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende forholdsregler rettet mot ham.

En siktelse er en beskrivelse av lovbruddet slik påtalemyndigheten mener det har foregått.
Skjønnsmedlemmene (tidligere kalt skjønnsmenn) kan langt på vei karakteriseres som en type sakkyndige meddommere. De deltar både i tingretten, jordskifteretten og lagmannsretten i rettslige skjønn og overskjønn (skjønn i lagmannsretten). Slike skjønn er en form for rettergang hvor formålet som regel er å fastslå verdien av eller rettigheter i fast eiendom.

Skjønn brukes mest i forbindelse med ekspropriasjon og når områder blir vernet etter lov om biologisk mangfold. Skjønn kan også brukes i forbindelse med erstatning etter naturskade. Skjønnsmedlemmene skal alltid utgjøre flertallet målt mot antallet fagdommere.

Skjønnsmedlemmer utnevnes av fylkeskommunen etter forslag fra kommunene. Det er ingen øvre aldersgrense for å utnevnes.
Flere juridiske personer er ansvarlig for den samme gjelden, slik at hver enkelt plikter å betale kreditor fullt ut, hvis de øvrige skyldnere (debitorene) ikke betaler. Ved prinsipal solidaritet kan kreditor kreve beløpet fra hvem som helst av debitorene. Ved subsidiær solidaritet må kreditor først gå på den enkelte debitor å søke å kreve inn det beløp den enkelte skylder. Debitor som har betalt, kan søke regress hos de øvrige debitorer.
Stevnevitne, er en tjenestemann som utfører forkynnelser knyttet til rettssaker. I hvert lensmannsdistrikt og kommune skal det være et hovedstevnevitne og så mange hjelpestevnevitner som tingretten fastsetter. I distriktet er som regel lensmannen hovedstevnevitne. Når det gjelder forkynnelser i straffesaker, kan offentlige myndigheter i stedet for stevnevitne bruke en tjenestemann ved politiet. For øvrig kan forkynnelse i stor utstrekning skje gjennom posten.
Stevning har følgende betydninger:
- Innkalling av en siktet eller tiltalt til rettsmøte i en straffesak.
- Innkalling av vitner til rettsmøte.
- Det dokument som sendes inn til retten når man ønsker å sette i gang en sivil sak for domstolen.
Stortinget har satt rammer for hvilken straff de enkelte handlinger medfører. På den ene side finnes det generelle rammer for hvilken straff domstolene kan dømme en person til, blant annet er 14 dager minimum som fengselsstraff. I nadre tilfeller har Stortinget gitt konkrete rammer for straff. Eksempelvis er strafferammen for tyveri, straffeloven § 321, bøter eller fengsel inntil 3 år.
En straffesak starter med at noen anmelder noe de mener er en straffbar handling, eller politiet har rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige.oppdager selv at dette har skjedd, se straffeprosessloven §§ 223 og 234.

En straffesak er sak mellom en person som påstås å ha begått en straffbar handling og det offentlige ved påtalemyndigheten (politiet). En person har for eksempel slått ned en annen. Saken behandles først i tingretten, så eventuelt i lagmannsretten og til slutt i Høyesterett. Straffesaker i tingretten avgjøres enten ved tilståelsesdom (mindre alvorlig saker) eller meddomsrett

Saksgangen i en straffesak:

Anmeldelse
Etterforsking
Siktelse
Varetektsfengsling
Tiltalebeslutning
Tiltale
Hovedforhandling
Dom
Eventuell anke
En dom på overføring til tvungent psykisk helsevern betyr at den domfelte overføres til spesialisthelsetjenesten. Dette vil i praksis si psykiatrisk sykehusbehandling for å undersøke og behandle den psykisk lidelsen, enten den domfelte er enig eller ikke. Dette er aktuelt hvis den tiltalte var utilregnelig på gjerningsøyeblikket. I tillegg må det være nødvendig for å verne samfunnet mot nye alvorlige forbrytelser.
Tiltale (ofte kalt tiltalebeslutning) er påtalemyndighetens anklagedokument som presenteres for retten i straffesaker. Tiltalebeslutningen angir temaet for hva domstolen skal ta stilling til og skal sammen med bevisene som legges frem være det som retten skal basere sin avgjørelse på.

Den tiltalte og forsvareren blir gjort kjent med tiltalen i god tid før hovedforhandlingen i retten. På den måten kan de forberede sitt forsvar på anklagene i tiltalen og å føre motbevis for det som de mener tiltalte ikke er skyldige i.
Tilståelsesdom er en forenklet fremgangsmåte for å behandle en straffesak. Blant annet blir det ikke holdt en ordinær hovedforhandling og påtalemyndigheten leverer heller ikke en tiltalebeslutning. Tilståelsesdom kan bare brukes når bestemte vilkår er oppfylt, blant annet må siktede gi en uforbeholden tilståelse og samtykke i at saken behandles på denne måten.

Dom i forhørsrett ble tidigere benyttet som betegnelse når tingretten etter straffeprosessloven § 248 pådømte en sak uten tiltalebeslutning og hovedforhandling. Betegnelsen dom i forhørsrett er erstattet med betegnelsen tilståelsesdom. Tidligere ble funksjonsbetegnelsen forhørsrett også benyttet når tingretten medvirker ved rettslig etterforskning, for eksempel ved spørsmål om varetektsfengsling. Etter lovendringen betegnes førsteinstansdomstolen som tingrett også når den medvirker ved rettslig etterforskning.
Tilsynsutvalget for dommere er et disiplinærorgan som behandler klager på dommere. Utvalget er oppnevnt av Kongen i statsråd.

Tilsynsutvalget omfatter alle fagdommere i jordskifterettene, tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. Ordningen gjelder foruten de faste embetsdommere, også midlertidige dommere og dommerfullmektiger.

Tilsynsutvalget består av to representanter for allmennheten, en advokat, to dommere fra de alminnelige domstolene og en jordskiftedommer.

Tilsynsutvalgets viktigste rettesnor er å arbeide for å avdekke forhold som er egnet til å svekke tilliten til domstolene. Dette arbeidet krever at tre viktige hensyn veies opp mot hverandre:
1. For at domstolene skal kunne fungere hensiktsmessig i samfunnet må det slås ned på forhold som bidrar til å reise tvil om at dommerne handler på grunnlag av god dommerskikk. Det vil si etiske standarder som underbygger og utvikler tilliten til domstolene som uavhengige, upartiske og kompetente samfunnsinstitusjoner for konfliktløsning.
2. Det må legges vekt på at klagers rettigheter blir ivaretatt og at de opplever at de blir behandlet på en skikkelig måte. Tilsynsutvalget skal bidra til at deres rettigheter ivaretas dersom en dommer har handlet i strid med god dommerskikk.
3. Samtidig må det legges vekt på at også den enkelte dommers rettigheter ivaretas. Klagene kan være mer eller mindre berettiget, men også uberettigede klager kan ha negative effekter for den enkelte dommer, dommerstanden og domstolene som institusjoner. For Tilsynsutvalget er det derfor viktig å bidra til å klargjøre når klagen mangler grunnlag.
Tilsynsutvalget kan også ta opp forhold av eget tiltak og utvalget kan komme med generelle uttalelser om hva som omfattes av begrepet ”god dommerskikk”. Utvalget har dermed karakter av både klageorgan og etisk råd.
Domstolenes, og dommernes uavhengighet er et grunnleggende prinsipp som sikres gjennom at ingen kan gi domstolene eller dommerne instrukser om hvordan de skal behandle en sak. Høyesteretts avgjørelser kan ikke overprøves av andre myndigheter. Stortinget, regjeringen, Domstoladministrasjonen og de ulike departementene kan ikke forlange at domstolene skal komme fram til et bestemt resultat i en sak.
En type straff som skal være et alternativ til fengsel for unge krimineller. Bygger på prinsippet om gjenopprettende prosess, og gjennomføres i konfliktrådets regi. Ungdommene skal blant annet delta på møter der alle berørte parter og representanter fra skole, barnevernet, politiet og kriminalomsorgen skal være tilstede. For å redusere faren for ny kriminalitet, skal det tilbys ulike kriminalitetsforebyggende tiltak.
Ifølge straffeloven § 20 skal man ikke straffe den som i gjerningsøyeblikket var psykotisk, bevisstløs eller var psykisk utviklingshemmet i høy grad.

Psykosetilstanden må være i gjerningsøyeblikket. Er man kronisk psykisk syk, men ikke psykotisk i gjerningsøyeblikket, vil man likevel kunne straffes.

En psykose er en medisinsk betegnelse på en mental tilstand der vedkommende har en avvikende virkelighetsoppfatning .

En tiltalt som ikke er strafferettslig tilregnelig kan overføres til tvungent helsevern når domstolen anser det som nødvendig for å verne samfunnet. Målet er at medisinsk behandling på et spesielt sykehus skal gjøre personen frisk, men vedkommende kan også ende opp med å tilbringe resten av livet i en institusjon.
I lagrettesaker (jury) foregår utskyting av lagrettemedlemmer. Det foregår gjennom at det innkalles noen flere lagrettemedlemmer enn de som skal tjenestegjøre. Partene har rett til å "skyte ut" (velge bort) så mange lagrettemedlemmer at det blir ti igjen. Tiltalte og deretter påtalemyndigheten kan skyte ut ett og ett medlem til det er ti igjen. Etter utskytingen skal det være igjen fem kvinner og fem menn. Hvis partene ikke benytter seg av denne retten, så blir det loddtrekning om hvem som skal gå ut.
Varetektsfengsling innebærer at en som er siktet for en straffbar handling settes i fengsel før dom foreligger. Dette gjøres for å hindre ham i å flykte for å unngå straff (unndragelsesfare), ødelegge bevis (bevisforspillelse) eller begå nye straffbare handlinger (gjentagelsesfare).

Det er et vilkår at det foreligger skjellig grunn til mistanke, det vil si at det er mer sannsynlig at siktede har begått den eller de handlingene siktelsen gjelder enn at han ikke har gjort det. Dette er et mindre strengt krav enn det som gjelder for domfellelse.

Etter norsk lov er det ingen bestemt frist for hvor lenge en person kan sitte i varetekt.

Internasjonale menneskerettighetskonvensjoner stiller imidlertid krav til rettsbehandlingen. Saken skal opp for retten «etter rimelig tid». Hva som er «rimelig tid» må sees i sammenheng med hvor kompleks saken er.
Verdsetting innen jordskifte betyr å sette verdier på et objekt som skal gå i bytte, endres eller avløses. Verdsettingen kan gjøres ved å knytte et pengebeløp til det objektet, eller gi det en relativ verdi i forhold til et annet objekt.

Jordskifteretten verdsetter i flere ulike situasjoner. For eksempel ved rene arealbytter, men også ved fordeling av kostnader til felles tiltak eller når bruksretter skal omformes eller avløses.
Noen ganger benyttes videokonferanse under rettsmøtet. Både parter, vitner, advokater, prosessfullmektiger, påtalemyndighet og siktede kan delta i rettsmøtet per videokonferanse. Det samme kan tolker og sakkyndige.

Teknisk sett er en videokonferanse en høyttalende telefon med levende bilde. I en videokonferanse kan to eller flere parter kommunisere direkte med hverandre via lyd og bilde. En videokonferanseenhet består i de fleste tilfeller av to skjermer, en skjerm som viser bildet som mottas, den andre viser bildet som sendes.ved transport til og tilstedeværelse i rettssalen. Videokonferanser er også et viktig alternativ for sårbare vitner som vil slippe belastningen ved å møte gjerningsmannen eller miljøet rundt denne i en rettssal.
Alle som er lovlig innkalt som vitne i retten plikter å møte opp. Noen vitner har ikke forklaringsplikt. Se nærmere om unntak fra forklaringsplikt på domstol.no. Selv om vitnet ikke har forklaringsplikt, vil vitnet ha fremmøteplikt.

Det er retten som endelig tar stilling til om vitnet har vitneplikt.

Hvis vitne uten forklaringsplikt har forklart seg for politiet, kan politiforklaringen på visse vilkår bli lest opp i rettssaken. Hvis politiforklaringen blir lest opp i retten, skal aktørene få adgang til å stille spørsmål til vitnet selv om vitnet ikke har forklaringsplikt.
Voldgift er en privat rettergang (utenfor domstolene) hvor partene selv utpeker en dommer som skal løse tvisten dem imellom. Voldgift er svært vanlig i avtaler mellom næringsdrivende. Grunnen er tvisten kan løses for lukkede dører, det vil si. uten at det blir kjent hva partene er uenige om. En annen fordel er at saken ofte blir avgjort raskt fordi dommen ikke kan ankes. En voldgiftsdom er bindende mellom partene på lik linje med en dom avsagt av de offentlige domstolene.
En åsetestakst skal bevirke at etterkommende generasjoner skal kunne overta et gårdsbruk til en pris som gjør det mulig å drive gården regningssvarende. Åsetestakst blir benyttet når barn etter en odelsberettiget eier av et gårdsbruk skal overta eiendommen etter reglene om åsetesrett.

Mens en odelstakst på en eiendom mer skal gjenspeile omsetningsverdien på eiendommen ved fritt salg, skal en åsetestakst ta hensyn til at eiendommen skal drives regningssvarende og utelukkende som et gårdsbruk.

Regel for åsetestakst finnes i odelslovens § 56.

Norges domstoler

Juridisk ordliste

Formøte i forbindelse med tilrettelagte avhør

Samrådsmøte i forbindelse med tilrettelagte avhør

Planmøte/ planleggingsmøte

Fant du det du lette etter?