Rettsmekling blir utgangspunktet i sivile saker
Nå skal retten beslutte at det skal foretas rettsmekling hvis saken egner seg for det. Til nå har dette vært en «kan»-regel. Det er en av endringene i tvisteloven fra 1. juli.
- Endringen gjør rettsmekling til utgangspunktet for å løse en konflikt i domstolene. Hensikten er å øke andelen saker som rettsmekles og forhåpentligvis finner en løsning uten at det gjennomføres en rettssak. Rettsmekling er en smidig form for konfliktløsning som sparer partene i konflikten for både tid og penger. Det sier tingrettsdommer Hanne Sofie Bjelland i Oslo tingrett.
Bjelland er leder av domstolens tvistesaks- og rettsmeklingsgruppe.
Skal gjøre partene bevisste på fordelene
- I lovendringen ligger det en forventning om at dommeren gjør de som er motvillige bevisst på fordelene ved rettsmekling. Dommeren skal i tillegg bidra til at de reflekterer mer rundt hvorfor de er motvillige. Imidlertid vil en domstol i utgangspunktet fremdeles respektere et klart og begrunnet standpunkt fra en eller flere av partene om at man ikke ønsker mekling. Domstolens rolle er å legge til rette for at partene i tvisten selv kan ta et gjennomtenkt valg om hvorvidt det bør mekles, forklarer Bjelland. Oslo tingrett trakk i sitt høringssvar fram hvordan dommere kan imøtegå typiske argumenter mot rettsmekling. Justisdepartementet viser i lovforarbeidene til at en slik metode også kan ha en selvforsterkende effekt når stadig flere får positive erfaringer med rettsmekling.
Forventning om økt bruk
- Jeg mener dette er en endring som signaliserer en klar forventning, både til domstolene, prosessfullmektigene og partene, om at rettsmekling skal prøves i flere saker enn i dag. Ved økt bruk vil flere tvistesaker løses raskere og med mindre ressurser. Dette er en stor fordel for partene og effektiv bruk av samfunnets ressurser, avslutter Bjelland. Tingrettsdommeren har et sterkt engasjement for mekling. Hun er blant annet særskilt mekler hos Riksmekleren. Hun foreleser også på introduksjonsprogrammet for dommere i Norges domstoler og på Meklingsakademiet i regi av Juristenes Utdanningssenter.
Antallet meklinger varierer mye
Formålet med lovendringen er at konflikter som egner seg for det, i enda større grad løses så tidlig som mulig i domstolenes behandling av saken. Lovforarbeidene påpeker at det varierer hvor ofte dommerne beslutter å bruke rettsmekling, også når det gjelder å bruke dette mot partenes vilje. Flere høringsinstanser har påpekt potensialet i å mekle også i saker der bare én av partene i utgangspunktet er positiv. Lovforarbeidene peker også på store variasjoner tingrettene imellom når det gjelder andelen saker som rettsmekles, fra 10 prosent til ca. 33 prosent. Det ble også vist til stor variasjon mellom tingrettene på forliksprosent, altså andelen meklinger som lykkes og dermed ender med et rettsforlik.
Les mer om rettsmekling