Når saken er krevd, undersøker jordskifteretten først at det formelle ved kravet er i orden. Dersom noe mangler, vil det bli satt en frist for retting.
Dersom alt er i orden, får den som har krevd saken bekreftelse på mottak, og det kreves inn et inngangsgebyr. Når dette er betalt, forkynnes saken for de andre partene, og det bes om at alle sender inn relevant dokumentasjon.
Den videre behandlingen avhenger av type sak. I en oversiktlig sak der det er tvist om eiendomsgrenser eller rettigheter, kan det bli kalt inn til hovedforhandling med en gang. I etterkant av hovedforhandlingen vil saken bli avgjort ved dom. I mer komplekse saker vil det ofte kalles inn til et rettsmøte der man avklarer hva saken handler om og hvem som er parter. I dette rettsmøtet lages det en plan for videre behandling av saken.
Rettsmøtet blir vanligvis holdt i et egnet møtelokale nær der saken er, enten i et kommunehus, grendehus eller våre lokaler dersom saken ikke er altfor langt unna. Rettsmøtet ledes av jordskiftedommeren, og det gjennomføres gjerne en befaring i forbindelse med det første rettsmøtet.
Jordskifteretten tar sine avgjørelser på grunnlag av bevisene i saken og det som har kommet fram på rettsmøte. I noen saker lager jordskifteretten et forslag til avgjørelse som partene får frist til å gi tilbakemelding på.
Dersom saken gjelder rettsfastsetting, vil man som regel få spørsmål om rettsmekling kan være aktuelt. Rettsmekling er et alternativ til ordinær behandling med dom som resultat. En jordskiftedommer eller teknisk utreder går inn i rollen som rettsmekler og hjelper partene med å komme til enighet om en løsning. Hvis man ikke klarer å komme til enighet, går saken til ordinær behandling med en annen dommer.