Forbudet mot plikt til selvinkriminering

Skoghøy, Mitsem, Tjomsland, Coward, Lund

Saken gjaldt spørsmål om en flyger som hadde mottatt forsikringsutbetaling for yrkesmessig uførhet, i sak med krav om tilbakebetaling kunne pålegges å fremlegge erklæringer fra Legenemnda for flygere og Flymedisinsk seksjon og andre legeerklæringer og -journaler som angår vedkommendes medisinske kvalifikasjoner som flyger.

Høyesterett kom til at taushetsplikten for Legenemnda for flygere og Flymedisinsk seksjon og for leger som gjennomfører undersøkelser for disse organene, går inn under tvistemålsloven § 205. I motsetning til tingretten og lagmannsretten kom Høyesterett under dissens (3 mot 2) til at den tidligere flygeren da ikke kunne pålegges å fremlegge de nevnte dokumentene. Flertallet tok utgangspunkt i at begrunnelsen for § 205 er at folk skal kunne søke profesjonell behandling, hjelp eller råd fra de yrkesutøvere som er nevnt i bestemmelsen, uten at de opplysninger de i den forbindelse gir, skal komme ut eller bli meddelt videre, jf. Rt. 1999 side 1066. Etter flertallets syn må den som konsulterer lege, ha krav på at det blir bevart taushet om hva han har betrodd legen, selv om opplysningene er nedfelt i erklæringer eller journaler som den som har krav på taushet, har hånd om eller med letthet kan skaffe seg. Dette gjelder uten hensyn til hvor sentral betydning opplysningene måtte ha i saken. Flertallet fremholdt imidlertid at det § 205 beskytter, er kommunikasjonen mellom den som betror seg og den som mottar betroelsen, og at dersom en parts helsetilstand er relevant, plikter han å gi en sannferdig forklaring om denne. Dersom en part uten aktverdig grunn nekter å fremlegge taushetsbelagte legeopplysninger, må det også kunne tillegges betydelig vekt ved den fri bevisvurderingen. Mindretallet fremholdt at det ikke bør etableres en generell regel om at dokumenter som inneholder opplysninger som tredjemenn har taushetsplikt om etter § 205, kan nektes fremlagt også av parten, jf. Rt. 1998 side 1297 og NOU 2001: 32 Rett på sak Bind B side 959, hvor det blir fremhevet at det er vanskelig å gi en uttømmende regel om dette, og det foreslås at "de tilfeller hvor det også er taushetsrett for den som har betrodd opplysningene, fortsatt bør reguleres i rettspraksis". I denne saken var flygeren først fratatt retten til å føre fly, men før endelig forsikringsutbetaling fant sted, var han til ny undersøkelse hos Legenemnda for flygere som førte til at han fikk sin lisens tilbake. Etter mindretallets syn var det da vanskelig å se at han har noen beskyttelsesverdig forventning om at de nye opplysningene vedrørende hans medisinske kvalifikasjoner som flyger ikke skulle bli kjent for forsikringsselskapet i forbindelse med forsikringssaken. Etter mindretallets syn kunne heller ikke forbudet mot plikt til selvinkriminering hindre krav om dokumentfremleggelse i en sivil tvist som den foreliggende. Da tvistemålsloven § 208 ikke var påberopt for og vurdert av lagmannsretten, kunne Høyesterett ikke prøve fritaksretten etter denne bestemmelsen. På bakgrunn av flertallets syn på § 250 første ledd, jf. § 205, gikk flertallet ikke inn på disse spørsmålene.

Les avgjørelsen i sin helhet