Krav til aktsomhet for hundeeier

Dommere: Øie, Gussgard, Stabel, Sverdrup, Lund

Politimesteren i Asker og Bærum utferdiget 28. september 2005 forelegg mot A for overtredelse av hundeloven § 28 første ledd, jf. § 4 tredje ledd. Grunnlaget var at hun ikke hadde vært tilstrekkelig aktsom da hunden hennes bykset mot B og bet henne i høyre arm.

 

A vedtok ikke forelegget. Både tingretten og lagmannsretten fant at A uaktsomt hadde overtrådet hundeloven § 28 første ledd, jf. § 4 tredje ledd og ila henne en bot på 3 000 kroner. A anket over lovanvendelsen til Høyesterett og anførte at lagmannretten hadde lagt til grunn en for streng aktsomhetsnorm.

 

Hendelsen inntraff da A tok hunden med inn i en tett menneskemengde og bort til B for å få henne til å stanse et sykkelritt, som pågikk rett utenfor As bolig og som irriterte henne og hennes mann. Hunden, en labrador, hadde et godt gemytt og ble holdt stramt i bånd. Høyesterett uttalte at under slike omstendigheter vil det ofte kunne være forsvarlig å ta en hund med inn i en tett menneskemengde. Men selv en hund som er av en rase som generelt har et godt gemytt, og som også selv er godlynt, vil under stress kunne reagere aggressivt. Spørsmålet var derfor om A – slik situasjonen var – burde ha skjønt at følgen av å ta med hunden kunne være at den hoppet opp og bet.

 

A var på forhånd opprørt og frustrert. Situasjonen på stedet var hektisk og nervøs, støynivået var høyt, og henvendelsen til B skjedde på en måte som gjorde at hun reagerte negativt. Risikoen var etter lagmannsrettens oppfatning relativt stor for at hunden kunne bli påvirket av eierens emosjonelle tilstand, forholdene på stedet og konfrontasjonen med B og av den grunn hoppe opp og bite. Dette burde A som hundeeier ha skjønt, og hun opptrådte uaktsomt da hun til tross for dette tok med seg hunden inn i situasjonen. Høyesterett fant følgelig at det ikke var feil ved lagmannsrettens lovanvendelse og forkastet anken.

 

Les avgjørelsen i sin helhet