Anke over overskjønn

Dommere: Sverdrup, Tønder, Coward, Bruzelius, Gussgard

Saken gjaldt anke over overskjønn i forbindelse med fastsetting av pris for fallrettighet, herunder spørsmål om naturhestekraftmetoden kan anvendes ved verdsettelsen, jf. ekspropriasjonserstatningsloven § 5 og vannressursloven § 51.

I august 1968inngikk Kristiansand Elektrisitetsverk (nå Agder Energi Produksjon AS) avtale med daværende eiere av gnr. 9 bnr. 5 i Evje og Hornnes kommune om kjøp av fallrettigheter i del av Skjerkavassdraget. Det fremgikk av kjøpsavtalen at det skulle betales en foreløpig kjøpesum på 250 kroner per ensidig fallmeter. Det het videre at den endelige kjøpesum skulle fastsettes ”ved rettslig skjønn når fallet bygges ut”. Fallet lå ubenyttet inntil Agder Energi fikk konsesjon til utbygging 15. oktober 2004. Produksjonen ved kraftverket er anslått til 38 GWh i gjennomsnitt per år. Utbyggingskostnadene var på ca. 1,70 kroner per kWh årsproduksjon eksklusive erstatning for fallrettigheter.

Agder Energi begjærte skjønn i 2005. Tingretten fastsatte erstatningsbeløpet for fallretten til 3 300 000 kroner. Lagmannsretten kom til en erstatning på 6 480 428 kroner. I likhet med tingretten, fant lagmannsretten at det var prisnivået på utbyggingstidspunktet i desember 2004 som skulle legges til grunn. Når det gjaldt selve erstatningen og prinsippet for utmålingen, ble dommen avsagt under dissens. Lagmannsrettens flertall fant at naturhestekraftmetoden var foreldet, da metoden ikke uten videre gjenspeiler forventet kraftproduksjon, og derfor sier lite om markedsverdien av fallet. Mindretallet mente at metoden ga full erstatning.

Høyesterett kom til at overskjønnet måtte oppheves, da kjøpsavtalen måtte forstås slik at var salgsverdien av fallrettigheten i 1968 som skulle vurderes. Selv om det ikke var nødvendig for resultatet, tok Høyesterett standpunkt til enkelte av de spørsmål som var reist i forbindelse med lagmannsrettens vurdering.

Les avgjørelsen i sin helhet