Erstatningskrav fra passasjer i stjålet bil
Høyesteretts dom 17.12.2008, HR-2008-02172-A, (sak nr. 2008/1109), sivil sak, anke over dom
A (advokat Thomas Christian Wangen) mot Sparebank 1 Skadeforsikring AS (advokat Ivar Holst)
Dommere: Flock, Skoghøy, Endresen, Stabel, Gussgard
Saken gjelder erstatningskrav fra passasjer i stjålet bil, jf. bilansvarslova § 7 tredje ledd.
Under flukt fra et ran, ranet A og ytterligere to ransmenn en bil, som under kjøring kolliderte mot et tre. A ble som passasjer påført alvorlige hodeskader og har senere vært 100 prosent varig invalid, i en tilstand karakterisert som vegetativ fungering. Han gikk til søksmål mot bilens forsikringsselskap, som ble frifunnet både i tingretten og i lagmannsretten.
As anke til Høyesterett ble forkastet. Spørsmålet om erstatning måtte løses etter bilansvarslova § 7 tredje ledd. Denne bestemmelsen innebærer en begrensning i det fareområdet som bilens ansvarsforsikring skal dekke. Spørsmålet om erstatningsplikt kunne vanskelig vurderes annerledes enn i de tilfeller som har vært oppe i rettspraksis, og hvor skadelidte hadde vært passasjer selv om han visste eller måtte vite at føreren kjørte med promille. Dette innebar at aktuelle ”særlege grunnar” for erstatning først og fremst vil være knyttet til tyveriet av bilen og kjøringen. Den som selv stjeler eller er med på tyveriet, vil normalt ikke kunne påberope seg etterfølgende omstendigheter som særlige grunner.
A hadde opptrådt svært klanderverdig, og dette måtte stå helt sentralt ved vurderingen av om det var særlige grunner som talte for at det skulle utmåles erstatning til ham. I denne situasjonen kunne selv ikke de tragiske følger som kjøringen fikk for ham, lede til at det ble tilkjent erstatning.