Fradrag for inngående merverdiavgift

Dommere: Flock, Skoghøy, Stabel, Endresen, Gussgard

Tønsberg Bolig AS drev fra 2004 merverdiavgiftspliktig entreprenørvirksomhet ved siden av sin tidligere avgiftsfrie virksomhet med oppkjøp, utvikling og utleie av fast eiendom. Entreprenørselskapet Bygg Nor var et heleiet datterselskap. Dette selskapet fikk store økonomiske problemer, og Tønsberg Bolig engasjerte og betalte betydelige beløp til advokat som bidro til at det ble foretatt en opprydding i Bygg Nors forhold.

Tønsberg Bolig krevde fradrag etter merverdiavgiftloven § 21 for inngående – betalt – avgift på advokatfakturaene. Avgiftsmyndighetene innrømmet bare slikt fradrag i beskjeden grad. Tønsberg Bolig anla søksmål om gyldigheten av fylkesskattekontorets avgiftsvedtak. Staten ble frifunnet både i tingretten og i lagmannsretten.

Høyesterett kom under dissens 3–2 til at fylkesskattekontorets vedtak måtte oppheves. Flertallet ga uttrykk for at det måtte være avgjørende for fradragsretten om advokattjenestene var ”til bruk i” Tønsberg Boligs avgiftspliktige virksomhet, altså entreprenørvirksomheten. At tjenestene også i høy grad kunne sies å være til bruk i datterselskapet Bygg Nors virksomhet, kunne i så fall ikke hindre fradragsrett for Tønsberg Bolig.

Tønsberg Bolig begrunnet sin interesse i å kjøpe advokattjenester i hensynet til selskapets renommé, nødvendigheten av oversikt over Bygg Nors forhold for å kunne vurdere hvilke deler av virksomheten som kunne videreføres og interessen i å unngå/redusere økonomisk tap som følge av egne garantistillelser. Tønsberg Bolig hadde selv overtatt en del av Bygg Nors byggeprosjekter og hadde en åpenbar interesse i å opprettholde sitt renommé som en seriøs aktør. Dette gjaldt ikke minst overfor fremtidige oppdragsgivere og leverandører innenfor entreprisevirksomheten og overfor finansieringsinstitusjoner. Flertallet fant etter dette at Tønsberg Bolig i den situasjon som var oppstått, for sin egen entreprenørvirksomhet hadde hatt en så klar interesse i å få advokattjenestene utført at dette ga fradragsrett etter merverdiavgiftloven § 21. Utgiftene til advokattjenester hadde også betydning for den avgiftsfrie delen av Tønsberg Boligs virksomhet, og ved den nye avgiftsfastsettelsen måtte det skje en fordeling etter merverdiavgiftloven § 23.

Les avgjørelsen i sin helhet