Gyldighet av oppsigelse av tollaspirant

Høyesteretts dom 30.1.2008, HR-2008-00174-A, (sak nr. 2007/1051), sivil sak, anke
Tjenestemannsloven § 8 nr. 3
Staten v/Finansdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Elisabeth Stenwig) mot A (advokat Carl Fredrik Hestbek)

Dommere: Kaasen, Bruzelius, Tjomsland, Flock, Schei

7 måneder etter ansettelse som tollaspirant kjørte A med promille (0,47 da prøven ble tatt) i fritiden. Han var da under etatsopplæring. A ble sagt opp etter tjenestemannsloven § 8 nr. 3 (”opplæringen ikke fullført tilfredsstillende”) under henvisning til at promillekjøringen og de forklaringer han i den forbindelse skriftlig og muntlig ga til tilsettingsrådet ”viser at han ikke har de nødvendige holdninger og den vurderingsevne som skal til for å være fullt ut skikket for oppgaven som tolltjenestemann”.

A vant i to instanser under dissens. Tingretten kjente oppsigelsen ugyldig, idet flertallet fant at det forelå usaklig forskjellsbehandling. Lagmannsretten fastholdt resultatet, men begrunnet det med at promillekjøringen ikke ga ”tilstrekkelig relevant grunnlag” for konklusjonen om at han ikke har nødvendige holdninger og vurderingsevne som skal til for å være tolltjenestemann.

Høyesterett fant at tjenestemannsloven § 8 nr. 3 hjemler oppsigelse av aspiranter under obligatorisk etatsopplæring ut over 6 måneder etter ansettelse, og at oppsigelse kan skje før opplæringen er avsluttet. De faktiske forhold oppsigelsesvedtaket bygget på og de holdninger det viste til, var egnet til å kaste lys over hans skikkethet som tolltjenestemann, og det var derfor adgang til å legge vekt på dem. Selv om domstolene generelt skal være tilbakeholdne i sin prøving av oppsigelsessaker, la Høyesterett til grunn at domstolene kan prøve om skjønnet over hvorvidt en aspirant tilfredsstiller kravet til ”holdninger” og ”vurderingsevne” fremstår som forsvarlig ut fra bredere samfunnsmessige oppfatninger, men med respekt for de holdepunkter som følger av den generelle ordning etaten har etablert for å sikre seg at dens ansatte er skikket for tjenesten.

En anførsel om at vedtaket innebar usaklig forskjellsbehandling førte ikke frem. De påberopte tilfeller gjaldt enten tolltjenestemenn med sterkere stillingsvern etter tjenestemannsloven § 9, eller andre etater hvis praksis ikke kunne være bindende her.

Les avgjørelsen i sin helhet