Gyldigheten av Skattedirektoratets vedtak i klagesak om arveavgift

Dommere: Skoghøy, Indreberg, Stabel, Matningsdal, Tjomsland

Saken gjaldt gyldigheten av Skattedirektoratets vedtak i klagesak om arveavgift. Spørsmålet var om overføring av franchiserettigheter fra ett familieaksjeselskap til et annet som ble stiftet av det overdragende selskaps hovedaksjonær, med påfølgende overdragelse av aksjer i det nystiftede selskap til barna av aksjonærene i det overdragende selskap, utløste arveavgiftsplikt.

Odd Reitan som eide Reitangruppen AS sammen med sin daværende ektefelle Marit Reitan, stiftet 2. januar 1992 Rema 1000 Norge AS med en aksjekapital på kr 100 000. Reitangruppen AS var rettighetshaver til dagligvarekonseptet Rema 1000. Samme dag som Rema 1000 Norge AS ble stiftet, ble franchiserettighetene til dagligvarekonseptet overført til Rema 1000 Norge AS ved en ”masterfranchiseavtale”. Ved avtalen fikk Rema 1000 Norge AS retten til fremtidige franchiseinntekter fra alle landets – den gang rundt 180 – Rema 1000-butikker. Den 5. januar 1992 overdro Odd Reitan 98 % av aksjene i Rema 1000 Norge AS til sine to sønner – Ole Robert og Kjell Magnus Reitan – til pålydende verdi. Kjøpesummen ble gjort opp med kontanter som sønnene ved gavebrev 2. januar 1992 hadde fått fra sin far, og som i gavebrevet var forutsatt brukt til kjøp av aksjer i det nystiftede selskap.

Ved Sør-Trøndelag skattefogdkontors vedtak 6. august 2004 ble Rema 1000 Norge AS på grunnlag av den ulovfestede gjennomskjæringsregel pålagt å betale arveavgift for 98 % av verdien av masterfranchiseavtalen. Arveavgiftsbeløpet utgjorde til sammen over kr 111 millioner. I tillegg kom morarenter med over kr 144 millioner. Dette vedtaket ble etter klage opprettholdt ved vedtak av Skattedirektoratet 17. oktober 2005. Reitan Handel AS og Reitangruppen AS gikk som rettsetterfølgere etter Rema 1000 Norge AS – som i 1996 var blitt fusjonert med andre selskaper i Reitan-konsernet – til søksmål mot staten for å få underkjent arveavgiftsvedtaket. De tapte i tingretten og lagmannsretten, men fikk under dissens medhold i Høyesterett.

Flertallet – Skoghøy, Stabel, Matningsdal og Tjomsland – fremholdt at de transaksjoner som var foretatt 2.–5. januar 1992, måtte ses i sammenheng, idet de inngikk som integrerte ledd i en samlet plan. Når disse transaksjonene ble sett i sammenheng, var realiteten at 98 % av formuesverdien av Rema 1000-konseptet ble overført fra Marit og Odd Reitan til deres to barn gjennom en treleddet transaksjon. Denne formuesoverføring var arveavgiftspliktig etter arveavgiftsloven § 2 første ledd bokstav e, jf. bokstav a og sjette ledd.

Etter flertallets oppfatning måtte den arveavgiftspliktige formuesoverføring verdsettes etter § 11 A, da formuesoverføringen til barna ble gjennomført ved overdragelse av ikke-børsnoterte aksjer. Ved verdsettelse etter denne bestemmelse ble det ingen arveavgift å betale. Det var etter flertallets syn ikke grunnlag for å anvende den ulovfestede gjennomskjæringsregel.

Mindretallet – Indreberg – kom til at arveavgiftsvedtaket måtte opprettholdes på grunnlag av gjennomskjæringsregelen.

Les avgjørelsen i sin helhet